DNB Fund Women’s Health

Hei og velkommen til oss i DNB og lanseringen av aksjefondet DNB Women's Health.

Jeg heter Marius og med meg i studio er Anessa som forvalter fondet.

Jeg må si det er hyggelig å ha deg Anessa og ikke minst gratulerer med lansering.

Mange takk Marius.

Føles det bra å være i gang?

Ja, absolutt.

Det er veldig gøy å være i gang og det ligger jo mye arbeid bak dette fondet.

lang tid på å kartlegge kvinnehelse som investeringsområde og bygge

investeringsuniverset.

Vi har hatt et tydelig krav om at selskapene må ha en dokumenterbar forankring i kvinnelig biologi og helse.

Deretter har det handlet om å identifisere hvor vi faktisk finner de mest interessante medisinske og kommersielle mulighetene.

Så det er spesielt fint å være kommet dit, at fondet nå er live, og at vi kan begynne å vise investorene hva kvinnehelse faktisk innebærer som investeringsområde.

Ja, det er veldig bra.

Og så er det ekstra gøy at dette her er verdens første globale aksjefond som fokuserer på kvinnehelse.

Og vi gjør vel dette her fordi vi tror på at det er et marked i vekst.

Kommer dette her?

Forventer vi at det vil vokse mer enn helse generelt?

Det er flere strukturelle drivere som taler for sterk vekst.

Det ene er demografi.

Kvinner lever lenger, og flere vil leve med sykdommer som krever behandling.

Det andre er at det er et betydelig udekket medisinske behov.

Det finnes sykdomsområder hvor kvinner fortsatt diagnostiseres sent, og hvor behandlingsalternativene er ufullståndige.

Og samtidig så skjer det veldig mye på innovasjonssiden.

Vi får nye legemidler, bedre diagnostikk og ny medisinsteknologi, samtidig som kvinnehelse prioriteres høyere av myndigheter, forskningsmiljøer og industrien.

Så for investor så er jo nettopp denne kombinasjonen ganske interessant, for du har en øken ettersparsel, du har betydelig utdekket behov, og så har du mer innovasjon.

Anessa, du er både lege og økonom.

Du har erfaring fra sykehus, fra fagmiljø for helseforskning og ikke minst aksjeforvaltning.

Så hva vil du si er den viktigste egenskapen og tilnærmingen som du tar med inn i forvaltningen av fondet?

Jeg tenker at den viktigste er nok kombinasjonen av medisinske spisskompetanse og den investeringsfaglige.

Vurderingsevn.

Som lege og forsker med doktorgrad er jeg trent i å forstå sykdom, behandlingsbehov og kliniske data.

Vurderer hvor robuste datene er.

Erfaringen jeg har fra WC har gitt meg innsikt i hvordan medisinsk innovasjon kommersialiseres og skaper verdi.

Men et stort medisinsk behov eller forskningslivsdata som er lovende er ikke nødvendigvis en god investering.

Så jeg tenker vi må forstå.

konkurransebildet, vi må forstå markedspotensialet, verdsettelsen og hvilke katalysatorer som kan endre markedet syn på selskapet.

Og det er egentlig kjernen i min tilnærming.

Det er medisinsk biskompetanse kombinert med fundamental selskapsanalyse og aktiv aksjeseleksjon.

Bra.

Nå skal du sette oss litt mer inn i sakene, Anessa.

Fortell oss om markedet, litt mer om driverne og selvfølgelig litt mer om hvordan fondene faktisk investerer.

Vær så god.

Mange takk, Noris.

Hvis vi starter helt overordnet, så er jo investeringscase bygget rundt noen langsiktige drivere.

Vi har innovasjon, nye behandlinger, bedre diagnostikk og ny teknologi.

Og så har vi demografiske medvinn.

Kvinner lever lenger, og flere vil leve med sykdommer som krever behandling.

Og samtidig så er det et udekket medisinsk behov.

Mange sykdommer som rammer kvinner blir diagnostisert for sent eller behandlet for dårlig.

Vi ser også regulatoriske medvind hvor kvinnehelse prioriteres høyere og nye behandlinger og retningslinjer kommer til.

Og helse har jo generelt en stabil etterspørsel, eller relativt stabil, også gjennom økonomiske nedgangsperioder.

Men det siste punktet er jo ganske viktig, og det er aktiv forvaltning.

Fordi det er ikke nok at selskapet er relevant for kvinnehelse for å komme inn i fondet.

Vi velger aktivt de selskapene hvor vi mener medisinsk innovasjon også kan gi kommersiell vekst og en attraktiv avkastning over tid.

Demografien illustrerer litt hvorfor kvinnehelse er mye større enn det man tradisjonelt forbinder med begrepet.

Kvinner lever lengre enn menn.

Men de lever også flere år med helsebegrensninger.

Og i EU er den forskjellen på cirka fem år.

Og så ser vi på enkelte store sykdomsområder, så blir kjønnsforskjellene ganske tydelige.

Rundt 80 prosent av pasientene med beinskjørhet er kvinner.

Og det samme gjelder autoimmune sykdommer som er sterkt kvinnedominert.

Og omtrent to av tre personer med Alzheimer er kvinner.

Samtidig så forventes det at det kommer til å være 1,13 milliard kvinner som...

kommet til å være over 60 år i 2050.

Så når vi snakker om kvinnehelse, så snakker vi ikke bare om fertilitet og reproduktiv helse.

Vi snakker om sykdom, diagnostikk, behandling gjennom hele kvinnens livsløp.

Og overgangsalderen er jo et godt eksempel på hvordan et stort medisinsk behov også kan utvikle seg til et interessant kommersielt marked.

Det gjelder en helt enorme pasientgruppe.

Inne de neste fire årene kommer det til å være rundt 1,2 milliarder kvinner som enten er i eller etter overgangsalderen.

Symptomburden kan være meget betydelig.

Man kan ha alt fra hetetokter til søvnproblemer til muskel- og leddsmerte og problemer med hukommelse og konsentrasjon.

Samtidig ser vi en tydelig endring i behandlingsmarkedet.

Hvis man ser på grafen nede, ser vi at i England har bruken av hormonbehandling økt kraftig de siste 10 årene.

Fra 3 millioner enheter som ble utlevert for 10 år siden til 15 millioner i fjor.

Samme tendenser ser vi også i USA.

Parallelt ser vi utviklingen av nye behandlingsalternativer.

For oss illustrerer dette noe som er ganske viktig.

Det er at områder som historisk har vært underdiagnostisert eller underbehandlet kan endre seg raskt når medisinsk innovasjon møter etterspørsel.

Dette her bringer oss litt til hvordan folk ...

Fondet faktisk ser ut.

Vi eier 49 selskaper, og her ser dere bredden i porteføljen.

Omtrent en tredjedel er legemiddelselskaper, og litt over 40 prosent er bioteknologi.

Men så investerer vi også i medisinsk utstyr, diagnostikk og tjenester, samt konsum, helse og infrastruktur.

Det illustrerer også litt hvordan vi definerer kvinnehelse.

For vi investerer i selskaper med eksponering mot sykdommer som bare rammer kvinner, som rammer kvinner oftere enn mann, eller som rammer kvinner annerledes enn mann.

Jeg kan jo gi noen eksempler da.

Corset Therapeutics er et amerikansk biotekselskap som har spesialisert seg på kortisolbiologi, altså hormonbiologi.

Selskapet har en etablert virksomhet i en hormonell sykdom, og så utvikler de også behandling i en kreft.

blant annet eggstock-kreft.

Det er den neste rekte formen for kvinnehelseeksponering, altså en sykdom som bare kvinner kan få.

TG Therapeutics er et annet selskap for en eier, og det illustrerer en annen kategori.

Selskapet har utviklet en behandling for multiplesklerose, og den rammer både kvinner og menn, men omtrent to av tre pasianter er kvinner, så det er et markant kvinnelig overrepresentasjon i sykdommen.

Og så har vi en 3-kategori, og det er sykdommer som rammer begge skjønn, og det kan jo arte seg annerledes, eller har andre konsekvenser for kvinner.

Og der er jo hjertesykdommer et klart eksempel på.

Men hvis man ser her, så investerer vi også i mødrehelse.

For eksempel Diamedica Therapeutics, de utvikler en behandling mot svangerskapsforgiftning.

Og det er jo en alvorlig komplikasjon i svangerskapet, hvor det i dag finnes svært begrensede behandlingsmuligheter.

Målet med behandlingen er blant annet å bedre blodtilførsel til morkaken og redusere blodtrykket hos den kommende moren.

Og så er det apsellere for eksempel.

De utvikler en type behandling mot hete toktor og andre symptomer i overgangshalderen med mål om å gi en langvarig effekt og mye sjeldnere dosering enn dagens behandlingsalternativer.

Så det jeg har vist litt her er jo nettopp den bredden jeg ønsker at man skal forstå, er at kvinnehelse handler ikke bare om reproduktiv helse, og det er ikke én sektor.

Det er en investeringskategori som går på tvers av sykdommer, teknologier og sektorer, og følger kvinnen gjennom livsløpet.

Også litt til risiko.

Her ser man utviklingen i global helse og bioteknologi over de siste 20 årene.

Det viktigste med den grafen er kanskje ikke hvilket område som har gitt høyeste avkastning, men det er forskjellen i risikoprofilen.

Helsesektoren har historisk hatt betydelig mindre svingninger enn bioteknologi.

Bioteknologien har hatt perioder med svært sterke oppgang, men også kraftigere fall.

Kvinnehelsefondet har en eksponering mot begge deler.

Vi har store etablerte legemiddelselskaper, vi har diagnostikk.

og medisinsk utstyr som gir en mer stabil del av porteføljen.

Men vi har samtidig betydelig eksponering mot bioteknologi og innovative selskaper, i tillegg til at vi har defensive selskaper fra konsumesektoren.

Så derfor må investorene være forberedt på at fondene kan svinge mer enn MSC World Healthcare,

som er referandingsindeksen vår.

Ganske viktig forklaring på det når vi sammenligner størrelser på selskapene våre sammen med referanseindeksen, så ser vi at i vårt fond er det 63 prosent av fondene investert i mellom store og mindre selskaper, mens IMSJ World Healthcare, som er indeks vår, den er tungt dominert av de aller største globale helseselskapene og er en topp tung indeks.

Det er helt bevisst at vi har valgt den investeringsstrategien.

Det er ofte fordi vi finner selskaper hvor et nytt produkt, gode kliniske data eller en regulatorisk godkjenning kan få en stor betydning for selskapets fremtidige inntjening og verdsattelse.

Det gir oss mulighet for mer avkastning, men det innebærer også en høyere selskapsrisiko og mulige større kurssvingninger.

Uansett er det overordnede målet for fondet å skape høyest mulig risikojustert avkastning, mer avkastning for våre kunder.

Og denne sliden viser kanskje aller tydeligst hvordan vi faktisk forvalter fondet.

Fondet har en active share på 71 prosent per 10.

september og 37 prosent av porteføljen, altså 23 av 49 selskapene ligger utenfor indeksen.

Bra.

Fin gjennomgang, Anessa.

Nå tror jeg at mange av de som ser på denne videoen er klare over at vi har to fond med ren helseeksponering fra før.

Det er globale helsefondet og globale biotechfondet.

Så kan du ikke si litt.

Hvordan er risikoprofilen til kvinnehelsefondet kontra disse to?

Ja, det er et godt spørsmål.

Jeg tenker at...

Vi må tenke på de tre fondene som tre forskjellige profiler.

DNB Healthcare er det bredeste helsefondet, og det har større eksponering mot store etablerte helseselskaper, og det vil være normalt sett det mest defensive av de tre.

Mens DNB Bioteknologi er langt mer konsentrert mot bioteknologi, og dermed mot kliniske data, produktutvikling, regulatoriske hendelser, og vil kunne innebære større selskapsrisikoer og kurssvingninger.

Women's Health ligger nok et sted mellom disse to.

Vi har en stabiliserende del med store legemiddelselskaper og medisinske utstyr og diagnostikk.

Men samtidig har vi betydelig bioteknologivekt og mye eksponering mot mellomstore og små og mindre selskaper.

Så investorene må være komfortabelle med større svingninger enn i et brett.

globalt helsefond.

Og dette er jo et fond man må ha en lang investeringshorisont til.

Som med de fleste andre fond da får jeg legge til.

Men er det andre ting?

Er det andre viktige forskjeller som man bør være klar over når man vurderer å investere i?

Fondene her, kontra de andre to?

Ja, jeg tenker at det viktigste forskjellen er hva som definerer investeringsuniverset.

For temaet bestemmer, vårt tema er kvinnelse, og det bestemmer hvor vi leter.

Også er det fundamentalanalyse og aktiv aksjeseleksjon som bestemmer hva vi kjøper.

For DNB Healthcare, de investerer bredt innad i helsesektoren, og DNB Bioteknologi innad i bioteknologisektoren.

Men Women's Health er definert.

Det er definert av selskapenes eksponering mot kvinnehelse, og dermed er det tematisk konsentrert.

Så det betyr at samtidig som vi kan investere på tvers av sektorer, som i bioteknologi, legemidler, helse, teknologi, konsumsektoren, og utstyr og diagnostikk og tjenester, så gir det oss en ganske annerledes portefølje, fordi at store deler av fronten er overlapp.

ikke med noen av de to andre fondene.

Så jeg vil ikke sette på Women's Health som en erstatning for en av de to fondene.

Mandatet vårt påvirker også hvilke spørsmål vi stiller selskapene vi investerer i.

I dialogen med selskaper vil kvinnehelse være et naturlig tema for oss.

Da er vi for eksempel interessert i å vite hvordan de ser på forskjeller mellom kvinner og menn i sykdom, når de designer studier, når de rapporterer studieresultater.

både i behandling, diagnostikk og utregning, og hvilke muligheter de ser i kvinnehelse fremover.

Så dette er jo en egen tematisk investeringsstrategi, bygget rundt områder hvor vi ser strukturell vekst, udekket medisinske behov og medisinsk innovasjon.

Bra!

Og så kan jeg bare legge til helt til slutt, Anessa, at fakta om fondet, ting som løpende blir oppdatert og så videre, det finner man på nettsidene våre.

Og ikke minst i Spare-appen, hvor det også er god oversikt.

Da er det bare å søke opp DNB Women's Health, og så kommer de inn på fondet, og så får de opp fakta og alle disse tingene som man kanskje måtte lure på i tillegg til det som Anessa har vært gjennom og gitt oss en god innføring i nå.

Så med det så setter vi oss til.

for i dag, så da gjenstår det bare å si noen gang.

Tusen takk, Anessa, for at du ga oss en oppdatering.

Og sist men ikke minst, tusen takk folkens til dere som så på.

Jeg heter Anessa Mulebutjirovic-Sanon.
Jeg er lege, har doktorat og forvalter det nye
fondet DNB Fund Women's Health.
Det er et fond som investerer i selskaper med
relevans for kvinnehelse.
Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning.
Likevel er kvinnehelse lenge blitt definert for
smalt.
Det handler om mye mer enn fertilitet og
svangerskap.
Opp til 8 av 10 pasienter med øyneimmunne
sykdommer er kvinner.
2 av 3 med Alzheimer er kvinner.
Hjert- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken
for kvinner, men blir oftere oversett.
Og 1,7-30 vil over 1 milliard kvinner være i
eller etter overgangsalder.
Og nå ser vi et tydelig skifte.
Det er kommet nye hormonfrie legemidler mot
etterdokter.
En enkel blodprøve kan avdekke risikoen for for
tidlig fødsel.
Og nye brystkraftmedisiner tas raskt i bruk.
I England for eksempel er antallet resepter på
hormonbehandling og overgangssandard nesten
tredoblet siden 2020.
DNB Women's Health Fund ønsker å investere i
selskapene med slike franskritt.
Inn legemidler, inn bioteknologi, diagnostikk,
medisinsteknologi og konsumrettede
helsetjenester.
I forvaltningen kombinerer vi medisinsk
spisskompetanse med finansiell analyse.
Vi forstår forskningen og vi vurderer både hva
som påvirker og hva som kan bli en kommersiell
suksess.
Kvinnehelse har lenge vært underuniversert, og
nå vokser det frem et eget investeringsområde,
og det er et markedvekst.
Det er det vi ønsker å fange med DNB-fund
Women's Health.

Gjennom dagens program har vi sett på kvinnelse fra flere perspektiver.

Nå skal vi avslutte med å se hvordan utviklingen i kvinnelse også kan representere investeringsmuligheter.

Vær så god til min gode kollega og porteføljeforvalter av DNB Fund Woman Self, Anessa.

Takk, da er det avslutningsvis.

I kveld har vi hørt at kvinnehelse er noe helt annet enn de fleste tror det er. Vi har hørt at hjertesykdom ser annerledes ut hos kvinner. At overgangsholderen endrer risikobildet for hjerteslettet og hjernen.

Vi har nettopp hørt fra toppidretten, der kvinnekroppen følges tettere enn noen andre steder. Også der har mye av treningsforskningen historisk vært basert på menn.

McKinsey viste oss hvor verdien ligger. Men det som ikke ble sagt var jo hvem som fanger den. Og svaret er jo i stor grad de børsenterte selskapene.

Det er de som lukker diagnosegapene, som utvikler behandling på områder der det nesten ikke har vært utvikling, og de som allerede har apparat til å nå pasientene. Og det er disse selskapene vi investerer i.

Dette er investeringsfilosofien bak fondet. Den bygger på nokt i den samme definisjonen som jeg åpnet kvelden med.

Vi deler det i tre. Det er sykdommertilstandene som rammer kvinner, bare kvinner. Endometrose, eggstokk, kreft, fertilitet, overgangsalder.

Det andre er sykdommene som rammer kvinner oftere enn menn. Øyteumene sykdommene, migrene, alzheimer og osteoporose.

Det tredje er sykdommene som arter seg eller behandles annerledes hos kvinner. Eva Gertz, professor i hjertekarsykdommer. Det er den pasientgruppen. Det er også hvordan legemidler virkler og diagnostikk.

Også handler kvinnehelser om foreløpet. Det begynner med forebygging og innsikt. At vi vet noe om kvinnekroppen og hva som er i ferd beskjed. Videre går det med behandling og at den er tilpasset kvinner. Og til slutt livskvaliteten.

Også er det et krav. Det gjelder for alt vi eier. Sykdommen skal ha et biologisk anker hos kvinner. At kvinner er flest kunder, det er ikke nok.

For å forstå mulighetene må vi tilbake til tid. Anouk nevnte også dette historiske... Det kan man historisk forklare.

Grønnen til det, hvis vi går litt tilbake på 50- og 60-tallet, så var det en medisin som heter thalidomid.

I 1977 anbefalte amerikanske legemiddelmyndigheter at kvinner som kunne bli gravid ikke skulle delta i tidlige kliniske studier. Bakgrunnen var denne thalidomid.

Det var et sovemiddel som ble gitt til gravide mot kvalme på 50- og 60-tallet. Det førte til at tusenvis av barn ble født med misstandelser. Og alvorlige misstandelser. Mange husker disse som talidomidbarna.

Anbefalingen fra myndighetene i 1977 var ment som beskyttelse. På sine egne promisser var den forsvarlig. Den ble stående i nesten syv år.

Og her er noen av konsekvensene av det.

En av de vanligste sovemedisinene på markedet i dag ble godkjent i 1992. Og i 2013 ble den dosen halvert for kvinner, fordi det viste seg at kvinner bryter ned virkestoffet langt saktere enn det menn gjør. Og dermed var de bedøvet mye lenger neste morgen.

Det tok 21 år.

Og siden har flere vendepunkt kommet. Vi hadde ett i 2016. Det ble et krav at forskning som får amerikansk statsstøtte faktisk må undersøke om noe virker ulikt på kvinner og menn.

Og så skjer det noe.

Fra 2023 kom den første behandlingen uten hormoner mot hetetoktor. I 2025 fjernet amerikanske myndigheter den sterkste advarselen mot hormonbehandling i overgangsalderen.

I år ble det nye legemidler for både brystskreft og hetetoktor og menopause godkjent. Europeiske myndigheter lagde i forrige uke sitt eget veikart for nettopp kvinnehelse.

Det er to tall som sier noe om den størrelsen på dette gapet. Behandlingene der vi faktisk har kjønnsdata gir 64 prosent dårligere effekt på kvinner. Legemidlene trekkes 3,5 ganger oftere fra markedet på grunn av risiko for kvinner sammenlignet med menn.

For første gang beveger både myndighetene reguleringen. Og nye godkjenninger. Og ikke minst kapital seg i samme retning.

Det uddekkede behovet er stort. Og markedet priser jo fremdeles kvinnehelse som nisje.

Men hvis vi skal se på dette som investorer, så er jo spørsmålet selvfølgelig: Hvorfor skal det være interessant for meg å bruke mine penger på det akkurat nå?

Jo, for det er det flere grønner til. Vi har demografi. Det er store uddekkede behov. Det er innovasjon. Det er regulatoriske andringer, og det er en stabil etterspørsel.

Flere kvinner lever lenger, de lever flere år med sykdom. Og det er ikke en trend. Det er en befolkningsutvikling som ligger fast. Det endrer seg ikke, selv om nyhetsbildet avisen endrer seg.

Og så er det stabiliteten. Den største driveren i helsesektoren, det er etterspørselen. Etterspørselen etter helse påvirkes lite av konjunkturerne. Folk slutter jo ikke å bli syke fordi renten går ned eller opp.

Og den siste, det er aktiv forvaltning. For å kunne forvalte et slikt fond, så kreves det medisinsk kompetanse, også innsiktig forskning, og ikke minst finansiell kompetanse. Men det kommer jeg litt tilbake til.

Bare for å vise et eksempel, et konkret eksempel på hvordan dette ser ut i praksis, så er dette antall kvinner som er i eller har passert overgangsalderen innen 2030. Og det er de største definerte pasientgruppene som finnes.

Og det er ingen kvinner som slipper unna denne overgangsalderen. Og det er ikke en tilstand som er lik for alle kvinner.

Det er hetetokter, det er nattesvette, det er vektendring, det er muskel- og leddsmerte, det er søvnproblemer, det er endring i ukommelse, hjernetoket som ble nevnt tidligere i sted.

Og så er det konsentrasjon, det er underlivsplager, og samtidig så endrer risikoen for hjertesykdom og benskjørhet seg helt betraktelig.

Her er det veksten i hormonebehandlinger i England. Etterspørselen har vært der hele tiden, men den har ikke vært dekket.

Det skjedde ikke fordi flere kvinner kom i overgangshalderen. Jo, det skjedde fordi de som allerede hadde et behov, fikk tilgangen til behandlingen.

Det var i en periode hvor hormonebehandling var omdiskutert. Samtidig kommer det nye alternativer og behandlinger uten hormone- medisinske årsaker som brystkraftprasienter med hormonsensitive brystkraft- ikke kan ta disse hormonene.

De alternativene kommer nå på markedet.

Og det er dette jeg mener med at et udekket medisinsk behov blir et marked. Et marked som vokser av seg selv, drevet av biologi og demografi.

Jeg har vurdert over tusen børsenterte selskaper. Touch APT og Claude kan ikke hjelpe meg med det. Hvis du spør Touch APT og Claude hva som helse er, viser han til fertilitet.

Det ble gjort manuelt for de som lurer på det.

Rundt 600 følger jeg løpende. De er i universet. I dag er det 49 som er i porteføljen. De er fordelt på fem områder.

Vi har legemidler, vi har bioteknologi, vi har medisinsteknisk utstyr, diagnostikk og helsetjenester. Og så har vi konsumenthalse.

Når man investerer i kvinnehelse, ser portføljen kanskje ikke ut som mange forvanter at man skal se ut i et kvinnehelsefond.

I DNB Women's Health Fund finner vi selskaper som utvikler medisiner mot svangerskapsforgiftning, eggstopp kreft, autoimmunisykdommer, sjøgrenssykdom, miocena gravis, endometriose, menstruell migrene, alzheimer og overgangsalderen.

Vi investerer i selskaper som avdekker risiko for tidlig fødsel, og dermed kan endre oppfølgingen av gravide. Og vi investerer i selskaper som diagnoserer både brystkreft og livmokreft.

Underdiagnostikk, det skaper både etterspørsel og etterspørsel etter diagnostikk. Og underbehandling skaper etterspørsel etter legemidler. Og behov gjennom hele livet skaper etterspørsel etter både tjenester og produkter.

Og av de 23 selskapene som vi har i vår portefølje, 23 av de 49 selskommene som vi har i portføljen ligger utenfor indexen vår.

Med andre ord er det en høy active share i fondet. De finnes ikke i referanseindeksene i det hele tatt. Det er aktiv forvaltning i praksis.

Det er også en viktig grunn til at fondet kan avvike mye fra index i enkelte år.

Det bringer oss litt til sektoren vi investerer i. Her har dere sju år med helse- og bioteknologisektoren.

Helsesektoren har gitt en jevnere utvikling over tid, mens bioteknologi har gitt mye mer i enkelte perioder, men også hatt større svingninger underveis.

Dette fondet ligger mellom disse to kørene. Vi eier mye mer bioteknologiselskaper enn et vanlig helsefond, men vi eier betydelig mye mer helseselskaper enn et vanlig biotekfond.

I tillegg har vi selskaper som ingen av tradisjonelle helse- eller biotech-fonden hadde hatt.

Innovasjonstakten i helse akselererer. Det er jo innovasjon som har drevet den langsiktige verdiskapningen i sektoren, og ikke i inflasjon- eller prisstigninger.

Samtidig har helsesektoren gått svakere enn verdensindeksen tre år på rad nå, og den handles med rabatt. Og inntjeningen for hele sektoren har jo også vært svakere.

Man har hatt en legg etter covid, og hvis man ser på de siste årene siden 2022, så har veksten vært på om 13-0.

Hvis man ser på de tre årene som går fremover, så er det forventet at den skal være på 12%. Og historisk så har jo perioder med rabatt vært et mye bedre utgangspunkt enn periode hvor sektoren har vært dyrt priset.

Jeg vil avslutte med å være tydelig på én ting.

Det er at vi investerer i selskaper som har relevans for kvinnehelse, fordi behovet er stort, og det er voksne. Vi gjør det fordi kunnskapene er i ferd med å ta igjen, og fordi selskapene som løser data kommer til å tjene penger.

Det er en helseinvestering bygget på biologi, forskning, demografi og finansiell analyse.

Kvinnehelse har vært behandlet som et smalt felt i veldig lang tid. Og det er det ikke.

Det går på tvers, og det berører mer enn halvparten av befolkningen på denne kloden. Og det er i ferd med å bli investerbart på en måte som det ikke har vært før.

Og det er derfor vi har bygget dette fondet.

Tusen takk for at dere kom.

Jeg kommer til å bli med opp til Kikud og skal prøve å svare på alle spørsmålene som dere skal ha.

Takk for meg.