Statsbudsjettet 2027

Artikkelen er skrevet av juristene i DNB Private Banking og er publisert oktober 2026.

Regjeringen foreslår få endringer i skattereglene i forslag til statsbudsjett for 2027. Dette har nok sammenheng med pågående arbeid med en stortingsmelding som skal legges frem i starten av 2027, med håp om et bredere skatteforlik mellom partiene i løpet av 2027. Det blir spennende å se hvilke av skattekommisjonens anbefalinger i rapport av 24. juni 2026, som her vil bli foreslått.

I dette nyhetsbrevet vil vi kort beskrive de få forslagene i statsbudsjettet som er mest relevante for kapitaleiere, særlig utvidelsen av aksjesparekontoordningen. Minst like interessant er de skatteendringene som utsettes eller ikke nevnes, og de sakene som regjeringen varsler at de vil arbeide videre med.

De viktigste endringsforslagene

Lønn

Regjeringen ønsker å gjøre det litt mer lønnsomt å arbeide, også for de med høyere inntekt:

• Personfradraget foreslås økt med 4,9 prosent, til 120 180 kroner.
• Trygdeavgiften på lønnsinntekt reduseres med 0,2 prosent fra 7,6 til 7,4 prosent, og på annen næringsinntekt fra 10,8 til 10,6 prosent. Endringen er i tråd med skattekommisjonens anbefaling og gir skattelettelse også for personer med høye inntekter, i motsetning til tidligere års justeringer i trinnskatten.

Det blir interessant å se om reduksjonen er tilstrekkelig i forhandlingene om statsbudsjettet med de andre partiene. Skattekommisjonen foreslo å redusere trygdeavgiften med 0,6 prosent, men regjeringen kan ha valgt å holde igjen for å ha noe å gi nå, eller i påvente av arbeidet med et skatteforlik i 2027.

Formuesskatt

Bunnfradraget i formueskatten foreslås økt med et beskjedent beløp på 90 000 kroner fra 1 900 000 kroner til 1 990 000 kroner (3 980 000 kroner for ektefeller som skattlegges under ett for formue). Innslagspunktet for trinn 2 videreføres nominelt på 21,5 millioner kroner. 

• Satsene videreføres: 1,0 prosent i trinn 1 og 1,1 prosent i trinn 2. 

Verdsettelsesnivåer og særlige rabatter videreføres uendret, og annet var kanskje ikke ventet da formuesskatten vil bli et viktig tema i forbindelse med forhandlingene om et skatteforlik i 2027.

Bolig og fritidsbolig mottatt ved arv eller gave - særregel ved salg innen ett år 

Får man bolig eller fritidsbolig i arv eller gave, der giver eller arvelater oppfylte kravene for å kunne selge eiendommen skattefritt, settes i dag mottakers inngangsverdi til markedsverdien på overføringstidspunktet. Det kan være vanskelig å fastsette riktig markedsverdi. For å forenkle reglene ved salg kort tid etter overføringen, foreslås det at gevinst ved salg innen ett år skal være skattefri, mens tap ikke gir fradragsrett.

Skal eiendommen beholdes lengre, vil det fortsatt være viktig å dokumentere markedsverdien på gave/arvetidspunktet, typisk med en takst. Denne verdien vil være utgangspunktet for et senere gevinst- eller tapsoppgjør.

Forslaget skal gjelde fra og med inntektsåret 2027.

Aksjesparekontoordningen utvides 

Etter dagens regler for aksjesparekonto (ASK) kan bare børsnoterte aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis, hjemmehørende i EØS, handles på kontoen. Som børsnotert menes selskaper på hovedlister som Oslo Børs.

Regjeringen foreslår å utvide dagens aksjesparekontoordning til å omfatte også aksjer og egenkapitalbevis på multilateral handelsfasilitet (MHF) hjemmehørende i EØS, tilsvarende som Euronext Growth. Utvidelsen foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2027. 

De siste årene har disse markedsplassene blitt en viktig finansieringskilde, særlig for selskaper i en tidlig vekstfase, og som kanskje ikke oppfyller de strengere kravene som stilles til notering på regulerte markeder som Oslo Børs. I EU/EØS er det registrert ca. 150 markedsplasser med MHF-tillatelse per mai 2026, og utvidelsen vil gi ASK-investorer tilgang til et større investeringsunivers. Utvidelsen i markedsplass tilsvarer dagens avgrensningskriterium for liknende ordninger i Sverige (ISK – investeringssparekonto) og Danmark (aktiesparekonto).

Oppsummering av hovedpunktene i forslaget:

• Regelendringen innebærer at investorer også kan handle MHF-aksjer og egenkapitalbevis på sin ASK, og motta gevinster og utbytter uten umiddelbar beskatning. Og dersom selskapet senere går over til et regulert marked (som Oslo Børs), vil aksjene fortsatt kunne stå på aksjesparekontoen. Tilsvarende vil gjelde dersom et selskap går av hovedlisten og i stedet tas opp til handel på en MHF, som Euronext Growth.
• Regjeringen presiserer at også verdipapirer som oppfyller vilkårene for ASK på investeringstidspunktet, kan bli stående på kontoen selv om selskapet senere ikke lenger anses hjemmehørende i EØS, eller tas av hovedlisten eller MHF.
• Det foreslås dessverre ingen midlertidig overgangsregel som gjør det mulig å overføre eksisterende MHF-aksjer og egenkapitalbevis fra vanlig VPS-konto til aksjesparekonto uten beskatning. Bakgrunnen er at Skatteetaten har liten tro på at alle disse børsene har historiske tall på inngangsverdier. Overføring av MHF-verdipapirer fra kontohaver til aksjesparekonto vil anses som innskudd på kontoen, og skattlegges som realisasjon hos kontohaveren
• Tilsvarende som i dag skal man kunne overføre MHF-verdipapirer mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning. Ved overføring mellom aksjesparekontoer skal innskudd og ubenyttet skjerming overføres i samme forhold som de overførte verdienes andel av verdiene på den avgivende kontoen, og det må derfor settes en verdi på overføringstidspunktet. Ved overføring til andre ved arv eller gave må man splitte eksisterende konto eller opprette ny aksjesparekonto, overføre MHF-aksjer mv. mellom kontoene, for deretter å overføre den enkelte konto i sin helhet
• Det foreslås at MHF-verdipapirer, i forbindelse med overføring inn på eller ut av aksjesparekontoen (uttak), mellom aksjesparekontoer eller ved splitt av kontoen, skal verdsettes til sist kjente kursverdi (dvs. siste omsetningskurs, emisjonskurs eller konverteringskurs). Dette gjelder selv om omsetningen har vært lav, eller det har gått lang tid siden sist kjente kursverdi.

Særlig om verdsettelse av MHF-aksjer for formuesskatteformål

Børsnoterte verdipapirer på aksjesparekonto verdsettes i dag til 80 prosent av kursverdi per 30. desember i inntektsåret, og verdien rapporteres av tilbyderen av aksjesparekontoen. For MHF-aksjer blir dette annerledes, og verdsettelsen vil følge de eksisterende reglene for ikke-børsnoterte aksjer.

I tråd med verdsettelsesreglene for ikke-børsnoterte aksjer, skal MHF-aksjer som eies gjennom ASK verdsettes til 80 prosent av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi 1. januar i inntektsåret.

Denne verdien vil normalt være forhåndsutfylt i skattemeldingen på bakgrunn av Skatteetatens aksjeoppgave, og skal ikke rapporteres av tilbyderen av aksjesparekontoen. Om man eier MHF-verdipapirer er det derfor viktig å være oppmerksom på at tilbyderens oppgave ikke vil vise den samlede formuesverdien av aksjesparekontoen. Og man må selv kontrollere at MHF-verdipapirene kommer korrekt med ved beregningen av formuesskatten.

Har det skjedd endringer i MHF-selskapets aksjekapital (emisjon, erverv av egne aksjer, fisjon/fusjon, strøket fra børs), forskyves verdsettelsestidspunktet til 1. januar i skattefastsettingsåret. I disse tilfellene legges det opp til at aksjonærene selv, etter å ha mottatt korrigert aksjeoppgave fra Skatteetaten, korrigerer egen skattemelding. Vær oppmerksom på at disse opplysningene vil sendes ut etter at skattemeldingen er levert. (For aksjonærer som ikke endrer selv, vil Skatteetaten vurdere å korrigere gjennom endringsvedtak).

• For utenlandske MHF-aksjer foreslås det andre regler. Her legges det opp til at tilbyderen av aksjesparekontoen skal rapportere formuesverdien basert på antatt salgsverdi, det vil si sist kjente kursverdi på aksjene.

Husk at statsbudsjettet er et forslag, og at partiene normalt pleier å komme til enighet i løpet av første halvdel av desember. Vi kan foreløpig ikke se at det er stor politisk uenighet om forslagene som er omtalt ovenfor.

Ytterligere utvidelser av aksjesparekontoordningen

I statsbudsjettet presiseres det at Finansdepartementet fortsatt vurderer å utvide aksjesparekontoordningen ytterligere, til å omfatte obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond. En slik utvidelse vil gi et bredere investeringsunivers og gjøre det enklere å spre risiko ved å veksle mellom investering i aksjer og rentepapirer.

Samtidig reiser en utvidelse flere spørsmål, blant annet fordi renteinntekter beskattes lavere enn aksjeinntekter. For investeringskonto (også kalt kapitalforsikring) finnes det særregler som hensyntar at ulike typer avkastning beskattes ulikt. Det gjenstår å se hvilken løsning som eventuelt vil bli valgt for aksjesparekonto.

Det er foreløpig ikke kjent om departementet vurderer å innføre en overgangsregel som gjør det mulig å overføre eksisterende rentepapirer til ASK. Ettersom obligasjons- og rentemarkedet er regulert og informasjon om verdier mv. er tilgjengelig, kan det imidlertid tenkes at det vil være enklere å etablere en overgangsregel for slike investeringer.

Departementet tar sikte på å ferdigstille utredningen høsten 2026, og et eventuelt forslag vil deretter bli sendt på høring.

Nye regler for skattemessig innbetalt kapital utsettes

Finansdepartementet arbeider fortsatt med forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital. Den tidligere foreslåtte ikrafttredelsen fra 1. januar 2027 er dermed utsatt.

Eier man aksjer med høy skattemessig innbetalt kapital har man derfor fortsatt tid til å vurdere hvilken betydning reglene kan få, og om det er behov for å gjøre endringer.

Etter dagens regler kan kapital som historisk er skutt inn på en aksje, for eksempel ved stiftelse eller emisjon, tilbakebetales til aksjonæren uten beskatning. I høringsnotatet fra 15. oktober 2025 ble det foreslått to alternativer til innstramninger i reglene. Felles for alternativene er at muligheten for skattefri tilbakebetaling begrenses til aksjonærens individuelle inngangsverdi på aksjen. En slik endring vil innebære at retten til skattefri tilbakebetaling av historisk innbetalt kapital utover aksjonærens inngangsverdi bortfaller.

Skattekommisjonen var positiv til endringene, men ga ingen føringer på valg av alternativ og regjeringen arbeider videre med dette. Vi antar at nye regler legges frem i forbindelse med stortingsmeldingen forut for et skatteforlik i 2027.

Nytt og bedre aksjonærregister

Det settes av 100 millioner for å etablere et nytt aksjeeierregister i Brønnøysund som skal oppdateres fortløpende og automatisk i tråd med selskapenes digitale aksjeeierbøker. I motsetning til dagens register, som oppdateres én gang i året.

Samtidig skal Skatteetatens system for aksjonærbeskatning moderniseres og forbedres. Med de nye løsningene er det forventet at den årlige aksjonærregisteroppgaven etter hvert kan avvikles.

Ønsket er å redusere mulighetene for økonomisk kriminalitet og utnyttelse av offentlige ordninger, samt forbedre tjenestene til næringslivet. Registeret skal også redusere rapporteringsbyrden, gi bedre datakvalitet og legge bedre til rette for gjenbruk av opplysninger.

Bedre regler for fondsstruktur med variabel kapital (AIF).

Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede behovet for nye selskaps- og skatterettslige regler for fondsstrukturer med variabel kapital i Norge, blant annet for alternative investeringsfond (AIF).

Formålet er å vurdere et mer fleksibelt og konkurransedyktig regelverk for norske fond. En slik fondsstruktur kan blant annet gjøre det enklere å foreta kapitalinnskudd og -uttak uten å måtte følge aksjelovens ordinære regler om kapitalforhøyelser, utbytte og kapitalnedsettelser som er lite fleksible. Samtidig skal det vurderes skatteregler som er bedre tilpasset fondsstrukturer og mer på linje med reglene for verdipapirfond.

Slike regler har vært etterlyst av bransjen, blant annet fordi norske aktører i dag etablerer fond i andre europeiske land som har regler for SICAV-strukturer (for eksempel i Luxembourg og Irland). Tilsvarende endringer er også under vurdering i Danmark og Sverige.

Arbeidsgruppen skal levere sin utredning innen 1. desember 2027.

Flere endringer i vente?

Statsbudsjettet inneholder ingen avklaringer eller forslag til endringer i exit-skattereglene. Det er likevel grunn til å håpe at skattekommisjonens forslag og høringsinnspillene følges opp, og at det legges frem forslag i en stortingsmelding i starten av 2027.

Regjeringen har den siste tiden hatt fokus på at forslag til nye skatteregler skal utredes grundig og sendes på høring før de innføres. Dette er positivt, fordi det medfører forutberegnelighet og en ryddig prosess med gjennomarbeidede regler. Vi håper derfor at denne trenden fortsetter. Regjeringen kunne ha foreslått flere mindre justeringer nå, men ønsket om et bredt skatteforlik kan ha ført til at både innstramminger og lettelser spares til de kommende forhandlingene i 2027.

Les mer om skattekommisjonens forslag og vurder om noen av forslagene kan få betydning for deg: Skattekommisjonen