Skattekommisjonens rapport

Skrevet av juristene i DNB Private Banking, juli 2026

Den 24. juni 2026 leverte Skattekommisjonen sin utredning NOU 2026:9 «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem» til Jens Stoltenberg. Juristene i Private Banking har gått gjennom rapporten og trukket frem punkter som er relevant for deg som kapitaleier – inkludert hva forslagene kan bety for et fremtidig generasjonsskifte

De siste regjeringsperiodene har vært preget av betydningsfulle, hyppige og uventede justeringer i skattereglene. På bakgrunn av dette fikk kommisjonen mandat om å komme frem til anbefalinger til en helhetlig skattereform, som kan oppnå bred politisk oppslutning og skape et mer stabilt og forutsigbart skattesystem. Det er verdt å merke seg at kommisjonen bare har hatt et halvt år på seg, slik at kommisjonen har måttet gjøre noen prioriteringer underveis. Flere av forslagene overlates også til Finansdepartementet for videre utredning.

På grunn av spriket i dagens politiske klima, og siden Frp og Rødt ikke er med i kommisjonen, er det mange røster i media som allerede har konkludert med at det ikke kommer til å bli noe bredt forlik.

Vi anbefaler likevel at du som kapitaleier leser dette nyhetsbrevet. Det er nemlig verdt å merke seg de sakene der kommisjonen faktisk er blitt enig, og ikke minst de reglene som ikke foreslås. Noen av kommisjonens forslag til regler kan også bli gjennomført enkeltvis, uavhengig av om man kommer til et helhetlig forlik.

Sentrale punkter fra rapporten

• Det er ikke flertall for gjeninnføring av arveavgift
• Fritaksmetoden består uendret, for å unngå kjedebeskatning
• Ønske om å redusere skattenivået, inkludert formueskatten, men uenig om hvor mye
• Selskapsskatt på 22 % og utbytteskatt på 37,84 % består uendret
• Ønske om et forutsigbart skattesystem, hvor endringer innføres gradvis
• Det skal være attraktivt å investere i Norge og fra Norge.

Hva skjer nå?

1. NOU på høring - Høringsfrist 24. september 2026
2. Stortingsmelding - Starten av 2027
3. Forhandlinger - Våren 2027
4. Implementering - 2028? (enkelte regler fra 2027?)

Kommisjonens rapport er nå sendt på høring med frist til 24. september 2026 (3 måneder). Etter å ha mottatt høringsinnspill skal Finansdepartementet lage en Stortingsmelding med mer konkrete lovendringsforslag. Disse sendes til Stortinget for forhandling mellom partiene, og dersom de blir enige er den uttalte planen at endringene skal innføres fra og med 2028. Merk at enkelte av forslagene vil kunne bli gjennomført av regjeringen, uten et bredt skatteforlik, med virkning kanskje allerede fra inntektsåret 2027.

Formueskatt – Hva kan vi vente fremover?

Formuesskatten er et sentralt tema i kommisjonens rapport. Kommisjonen foreslår å videreføre formuesskatten, men på et lavere nivå. Det er imidlertid uenighet om hvor stor reduksjonen bør være. Et flertall går inn for et bredt skattegrunnlag kombinert med lavere sats og færrest mulig unntak, men at vanlige primærboliger skal skjermes. Videre bør formuesobjekter som hovedregel verdsettes til markedsverdi der dette lar seg gjøre. På denne måten kan formueskatten treffe bredere enn den gjør i dag.

Kommisjonen er enig om følgende endringer i formuesskatten:

• Dagens to satser (1 % og 1,1 %) burde erstattes med en fast flat sats i intervallet 0,25 % til 0,75 %.
• En marginal økning i det generelle bunnfradraget, fra 1,9 millioner til 2 millioner.
• Samtlige verdsettelsesrabatter fjernes.

Endringer i verdsettelsesmodeller

I forlengelsen av at samtlige verdsettelsesrabatter foreslås fjernet ønsker kommisjonen at endringer i verdsettelsen av enkelte formuesobjekter utredes nærmere:

• Fritidsbolig: Ny verdsettelsesmodell som gjør at fritidsboliger verdsettes nærmere reell verdi. Kommisjonen kommer ikke med konkret forslag til modell, men for å hensynta de mange nordmenn som eier hytte, presiserer kommisjonen at en ny modell bør fases inn gradvis.
• Aksjer som handles på alternative markedsplasser (f.eks. NOTC og Euronext Growth) skal verdsettes til kursverdi, i likhet med børsnoterte aksjer. Kommisjonen ønsker en innfasingsregel, slik at aksjeeiere ikke opplever en brå økning i formuesverdien.
• Offentlige tillatelser (som fiskeritillatelser) burde i større grad inngå i formuesgrunnlaget

Kommisjonen har ikke foreslått endringer i reglene for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Her vil formuesverdien fortsatt settes til skattemessig formuesverdi, som normalt er lavere enn markedsverdi. Et flertall gikk heller ikke inn for å inkludere pensjonsformue i formuesskattegrunnlaget.

Eget bunnfradrag for primærbolig

For å skjerme eiere av vanlige primærboliger (omtrent 8/10 nordmenn) fra stor økning i formuesskatten ønsker kommisjonen at det innføres et eget bunnfradrag for primærbolig, som følger boligen og ikke personen. Fradragets størrelse må fastsettes i tråd med hvilken fast formueskattesats som vedtas. Blir satsen høy (opp mot 0,75 %) anbefales et bunnfradrag på minst 7 millioner på boligen. Et slikt bunnfradrag vil også kunne forhindre uheldige utfall dersom samboer/ektefelle faller fra og man blir sittende igjen som eier av et stort hus alene.

Selskap- og aksjonærbeskatning

Selskapsskatten, fritaksmetoden og skatt på utbytte - justeres ikke

Selskapsskatten på 22 % justeres ikke, men det anbefales å følge utviklingen i Norden. I både Finland og Danmark har man gått inn for å gradvis redusere selskapsskatten til henholdsvis 18 % og 19 %. Kommisjonen taler altså for en mulig reduksjon av selskapsskatten med tiden.

Kommisjonen går inn for å videreføre fritaksmetoden uendret. Dette innebærer at avkastning fra aksjer og aksjefond innenfor EØS fortsatt er tilnærmet skattefritt for norske aksjeselskaper. Bakgrunnen for videreføringen er hensynet til stabilitet og forutsigbarhet.

Effektiv skatt på utbytte på 37,84 % ønsker kommisjonen heller ikke å justere.

Forbedringer i reglene for skjermingsfradrag

Det som er positivt for privataksjonærer er at kommisjonen har foreslått enkelte forbedringer i reglene om skjerming, slik at skattepliktig utbytte og gevinst kan reduseres noe:

1. Det foreslås at skjermingsrenten, som per i dag fastsettes i januar på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler, skal baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente (10 år). Dette vil generelt øke skjermingsrenten noe og er i tråd med tidligere anbefaling fra Torvik-utvalget.
2. Det foreslås at skjermingsfradraget skal inngå fullt ut i en gevinst- og tapsberegning ved realisasjon. En slik endring vil innebære at ubenyttet skjerming kan skape eller øke et fradragsberettiget tap.

Det kan presiseres at kommisjonen ikke har foreslått endringer i skattereglene for verdipapirfond, eller eiere av verdipapirfond. Kommisjonens flertall kom heller ikke med anbefaling om endring av reglene for aksjesparekonto.

Forslag om utvidelser i grunnlaget for aksjonærmodellen

Kommisjonen har imidlertid kommet med en rekke enkeltforslag som vil kunne bidra til et utvidet grunnlag for aksjonærmodellen. Forslagene er overordnet og det overlates til Finansdepartementet å utrede disse nærmere.

Realisasjonsbeskatning ved arv og gave til upersonlig skattyter.

Overføring av eiendeler ved arv eller gave anses per i dag ikke som realisasjon, men overføringen skjer til kontinuitet slik at mottaker som hovedregel overtar givers skatteposisjoner. Når eiendeler overføres til upersonlig skattyter kan dette i visse tilfeller medføre at latente skatteforpliktelser utsettes eller unntas helt fra beskatning.

For eksempel, dersom privateide aksjer med negativ inngangsverdi gis som gave til barns holdingselskap og kommer inn under fritaksmetoden blir den negative inngangsverdien aldri beskattet. For å forhindre slike tilpasninger anbefaler kommisjonen å utrede nærmere hvorvidt det bør innføres realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere, dersom overføringen ellers ville medført endelig bortfall av latente skatteforpliktelser.

Særlig i forbindelse med generasjonsskifter har det vært en praktisk og kostnadseffektiv måte å etablere holdingselskap på, å overføre privateide aksjer el. til barnas aksjeselskap. Dersom det foreslås nye regler her, vil denne muligheten begrenses. Har man barn bosatt i utlandet, og ønsker å overføre til barnets norske aksjeselskap, har man kunnet gjøre dette uten å utløse exit-skatt. Innføringen av en regel om realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføringer vil mulig også omfatte disse tilfellene. Les mer om dette nederst, under skattekommisjonens betydning for generasjonsskifter.

2.Privat konsum bør utredes på nytt («mild monsterskatt»)

Som privataksjonær er det viktig å være bevisst gjeldende regler om privat bruk av selskapets eiendeler. Dersom en privataksjonær eller dennes nærstående benytter selskapets eiendeler i privat sammenheng (f.eks. bolig, fritidsbolig, båt, bil, fly mv.) uten å betale tilstrekkelig for dette, skal det både betales utbytteskatt av fordelen, og selskapet skal beskattes for uttaket. Som et generelt utgangspunkt bør derfor eiendeler som skal benyttes privat eies privat.

Den mye omtalte «monsterskatten» var på høring i 2022, men forslaget fikk mye kritikk og ble ikke fulgt opp med lovforslag. Kommisjonen mener privat konsum i selskap fortsatt er en utfordring, og at dagens regler er tidkrevende og vanskelige å følge opp. Det anbefales derfor å innføre skatteregler som treffer privat konsum bedre enn i dag, men som er mer målrettet enn høringsforslaget om «monsterskatten».

3. Tilbakebetaling av innbetalt kapital

Finansdepartementet sendte i oktober 2025 ut et forslag om å endre reglene for skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital på aksjer, med virkning fra inntektsåret 2027. Kommisjonen anbefaler å følge opp dette forslaget, men de kommenterer ikke på hvilken løsning de foretrekker. I det opprinnelige høringsforslaget er det foreslått to alternativer, hvor begge, som et minimum, innebærer at den skattefrie tilbakebetalingen fra selskap til aksjonær begrenses til aksjonærens inngangsverdi på aksjen (det aksjonæren selv har betalt for aksjen og skutt inn som egenkapital i selskapet).

Har man aksjer med høy innbetalt kapital (på grunn av tidligere eiers innskudd el.), men med lav egen inngangsverdi, kan det forventes regelendringer som gjør at mulighetene for skattefri tilbakebetaling av den innbetalte kapitalen på aksjene bortfaller.

Dersom man vurderer å ta ut innbetalt kapital, er det viktig å ha god dokumentasjon på størrelsen på den innbetalte kapitalen på aksjene. Husk at uttak reduserer skjermingsgrunnlaget, og tar man ut et beløp som overstiger egen inngangsverdi vil skjermingsgrunnlaget bli negativt. Det er også viktig å være oppmerksom på at skattemyndighetene kan stille spørsmål dersom man har ervervet aksjer med høy innbetalt kapital, og hovedformålet med transaksjonen tilsynelatende har vært å utnytte denne skatteposisjonen.

4. Kildeskatt på likvidasjonsutbytte

Kommisjonen anbefaler i likhet med Torvik-utvalget å utrede om likvidasjonsutbytte fra norske selskaper bør behandles som utbytte, slik at likvidasjonsutbytter kan ilegges kildeskatt når mottakeren er en utenlandsk aksjonær. Forslaget har sammenheng med at Norge i dag kan ilegge kildeskatt på ordinært utbytte, men ikke på gevinst ved realisasjon av aksjer. Noe som har åpnet for tilpasninger ved å opprette norsk mellomliggende holdingselskap, som kan likvideres fremfor å ta ut utbytte når avkastning fra investeringen skal tas ut.

Dersom forslaget innføres innebærer dette at også nordmenn bosatt i utlandet som eier aksjer i norsk selskap kan måtte betale kildeskatt om det norske selskapet likvideres (kildeskattesats varierer med skatteavtalen.)

5.Syntetiske aksjer mv. bør omfattes av aksjonærmodellen

Etter dagens regler anses syntetiske aksjer som finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt, og de beskattes derfor med 22 %. Syntetiske aksjer følger aksjens verdi og gir i praksis økonomiske rettigheter tilsvarende en aksje. Kommisjonen mener derfor det bør vurderes om syntetiske aksjer i stedet skal beskattes som aksjer etter aksjonærmodellen (37,84 % skatt), og dermed også med rett til skjermingsfradrag.

6. Skatt på gevinst ved «enkle» fordringer

Kommisjonen foreslår å utrede om gevinst ved realisasjon av «enkle fordringer» (ikke mengdegjeldsbrev), skal være skattepliktig, enten generelt eller mer målrettet mot gevinster når kreditor kontrollerer debitor-selskapet.

Primærbolig

Skattekommisjonen foreslår å stramme inn dagens regler for skattefritt salg av egen bolig, for å unngå skattefri «boligflipping». Etter dagens regler kan gevinst være skattefri dersom eier- og botidskravene er oppfylt (ett av de siste to årene før salg). Samtidig gis det ikke fradrag for tap. Kommisjonen ønsker å redusere dette skattefritaket og peker blant annet på:

• krav om lengre eier- og botid (tre år er nevnt som et eksempel),
• eller en modell med forholdsmessig beskatning for perioder hvor eieren ikke har bodd i boligen.

For førstegangskjøpere som kanskje ikke blir boende i samme bolig lenge, kan dette synes som en uheldig innstramning, men da er det viktig å huske på at endringen samtidig vil kunne gi fradragsrett ved et eventuelt tap.

Fritidsbolig

For gevinstbeskatning av fritidsbolig er forslaget mer omfattende, og flertallet i kommisjonen foreslår å oppheve dagens skattefritak for gevinst ved salg av fritidsbolig (fem av åtte år før salg). Samtidig foreslås en overgangsregel hvor fritidsboliger som allerede oppfyller dagens vilkår for skattefritt salg, får oppjustert inngangsverdien til markedsverdi på overgangstidspunktet.

Forslaget betyr at kun fremtidig verdistigning vil bli skattepliktig, og eventuelt tap vil være fradragsberettiget. For de med gevinst, reduserer en oppjustering av inngangsverdien dermed behovet for å raskt selge eller overføre fritidsboliger før en eventuell regelendring. Samtidig gjenstår det å se om man finner en modell for å verdsette de mange ulike fritidsboligene i inn- og utland.

Utflyttingsskatt på aksjer mv.

Kommisjonen er delt i synet på den generelle innretningen av utflyttingsskatten, men flertallet ønsker å videreføre dagens regel om at utflyttingsskatten forfaller senest 12 år etter utflytting (uavhengig av om aksjene realiseres). Det er likevel enighet om enkelte viktige justeringer.

1. Reduksjon av utdelingsregelen

I dag skal 70 % av utdelinger fra selskapet brukes til nedbetaling av utflyttingsskattekravet. Kommisjonen foreslår at denne satsen reduseres til skattesatsen på aksjeinntekter (i dag 37,84 %) med fradrag for kildeskatt betalt i Norge.

2. Unntak for personer med midlertidig opphold i Norge

Det foreslås at det innføres et unntak for personer som bare har hatt midlertidig botid i Norge, etter mønster blant annet fra Danmark. Dette vil kunne gjøre Norge mer attraktivt for utenlandske arbeidstakere som oppholder seg her i en begrenset periode.

3. Fradrag for reelt verdifall etter utflytting

I dag verdsettes aksjene dagen før utflytting/dagen du mottar arv eller gave, og denne verdien legges til grunn for den betalbare utflyttingsskatten. Verdsettelse er komplisert, og det foreslås at reelt verdifall etter utflytting hensyntas, dersom aksjene realiseres innen tre år.

Justeringene er positive for å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft, men innebærer fortsatt elementer som gjør det vanskelig å flytte ut fra Norge. Det er derfor viktig å vurdere og planlegge nøye før man flytter.

Lønn og pensjon

Det er enighet om å legge til rette for at man skal stå lenger i arbeid og det foreslås å øke personfradraget (10 000 kr) og redusere trygdeavgiften (-0,5 %), samtidig som man hever aldersgrensen for pensjonsfradraget (fra 62 til 67 år).

Opsjonsbeskatning

Kommisjonen peker på at det bør utredes en mer konkurransedyktig opsjonsbeskatning. Det anbefales at man utvider dagens særordning for oppstarts- og vekstbedrifter, slik at den øvre grensen for driftsinntekter og balansesum økes til 280 millioner. I tillegg bør det vurderes om denne særordningen kan erstattes av en mer generell ordning hvor beskatning først skjer ved salg av aksjene (ikke ved innløsning av opsjonene).

Hva kan dette bety for fremtidig generasjonsskifter?

Vi får ofte spørsmål fra kunder om hvorvidt det er riktig tidspunkt å gjennomføre et generasjonsskifte. Vår erfaring er at de mest vellykkede overføringene skjer når tidspunktet oppleves som naturlig – basert på givers alder og helse, samt mottakers alder, modenhet og involvering i familiens investeringer eller virksomhet.

Det er i dag ingen arveavgift i Norge, og skattekommisjonen har heller ikke foreslått å gjeninnføre arveavgift, ettersom et slikt forslag ikke anses å ha tilstrekkelig politisk støtte.

Selv om det ikke er grunn til å frykte arveavgift, er det noen forhold ved skattekommisjonenes rapport som er verdt å merke seg om du planlegger et fremtidig generasjonsskifte.

For flere familier er det å gi aksjer i familieselskapet til barnas holdingselskap en enkel måte å etablere holdingstruktur på, uten behov for mer kostbare reorganiseringer gjennom fisjon eller fusjon. Dersom aksjene som vurderes overført har lav eller negativ inngangsverdi, kan situasjonen bli annerledes dersom forslaget om realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring blir foreslått og vedtatt. I slike tilfeller kan man måtte etablere ønsket struktur gjennom skattefrie omorganiseringer for å unngå beskatning ved overføringen.

Dersom man vurderer å overføre aksjer til barnas aksjeselskaper, bør man derfor foreta en konkret vurdering av den mulige skattekostnaden dersom reglene skulle innføres og kostnadene ved alternative omorganiseringer. Det viktigste må imidlertid uansett være om tidspunktet for overføringen er riktig ut fra familiens situasjon – uavhengig av skattemessige forhold og aksjenes inngangsverdi.

Har du barn som bor i utlandet? Det ligger til Finansdepartementet å utrede nærmere om et nytt lov forslag vil omfatte tilfeller der aksjer gis i gave til et norsk aksjeselskap eid av en arving bosatt i utlandet. Etter dagens regler utløser en slik overføring normalt ikke exit-skatt. Skattekommisjonen har ikke kommentert på dette konkret og rekkevidden av en eventuell regelendring er derfor foreløpig usikker.

Som nevnt over ønsker imidlertid flertallet i kommisjonen at reglene kun skal strammes inn for tilfeller hvor en latent skatteforpliktelse bortfaller helt, typisk ved overføring av aksjer med negativ inngangsverdi.

Mange spør også om de foreslåtte endringene i formuesbeskatningen av fritidsboliger, samt strengere regler for skattefritt salg av fritidsbolig, tilsier at man bør overføre hytten til neste generasjon. Før man gir fra seg eierskapet til en fritidsbolig som man fortsatt ønsker å bruke selv, bør man imidlertid tenke seg nøye om. Dette gjelder særlig dersom hytten skal eies i sameie mellom flere barn. Et sameie etablert primært for å redusere formuesskatt er ikke nødvendigvis en god eller praktisk løsning. I tillegg er det fortsatt usikkert om forslagene blir vedtatt. I tillegg har kommisjonen foreslått ny inngangsverdi lik markedspris på fritidsboligen og en gradvis innfasing av eventuelle endringer, slik at økningen i formuesskatten ikke skal komme brått.

Selv om du og din familie ikke er klare for å gjennomføre generasjonsskiftet nå, anbefaler vi alltid at man har en plan. Denne bør forankres i både testament og fremtidsfullmakt, slik at overføringer kan gjennomføres på en ryddig måte dersom man skulle bli syk eller falle fra.

Les forbehold (disclaimer)