Slik kommer du i gang med pensjonssparingen

DNBs Pensjonsundersøkelse viser at det er særlig unge voksne i alderen mellom 18 og 34 år som har startet å spare til pensjon. 

– Budskapet om at du selv må spare litt ekstra til pensjon for å kunne oppfylle drømmene dine når fram, og det er gledelig å se at 6 av 10 nå sparer til pensjon, sier Stian Revheim, DNBs pensjonsekspert.

– Det viktigste er å komme i gang

Selv om stadig flere under 35 år er opptatt av pensjon minner Revheim om sparing til buffer og bolig gjennom BSU bør gå foran egen pensjonssparing.

– Prioriter bolig og buffer, men har du noen hundrelapper til overs vil jeg absolutt anbefale å starte med pensjonssparing i et aksjefond, men ikke lås sparingen utelukkende til pensjon, sier han. Og ikke glem å fikse pensjonssparingen som jobben gjør for deg.

Husk å sjekke aksjeandelen i pensjonen din!

Jo tidligere du tar tak, jo mindre må du spare

En 20-åring som sparer 300 kroner hver måned fram til pensjonsalder vil ha om lag 1 million kroner oppspart. En 30-åring må sette av 600 kroner hver måned for å nå 1 million kroner ved pensjonsalder.

– Jo tidligere du tar tak, jo mindre må du spare, og på kun 3 år har andelen unge pensjonssparere økt fra 34 til 55 prosent! Spareformen som foretrekkes, og anbefales, er aksjefond, siden det er her pengene har best mulighet til å vokse seg til store beløp alle årene fram mot pensjonsalderen. Det viktigste er å komme i gang og en spareavtale er det som vil gjøre jobben for deg.

Sjekk effekten av å spare i fond vs. på konto

3.820 kroner hver måned til pensjon

Tall fra DNBs pensjonsundersøkelse (sommer 2026) viser at hele 60 prosent av befolkningen nå sparer til pensjon. Blant dem som sparer egne penger til pensjon, spares det i snitt 3.820 kroner hver måned, en merkbar oppgang siden 2025.

– Vi vet ikke noe om årsaken til oppgangen, men det er vel naturlig å anta at nordmenn har tilpasset seg et høyere rentenivå og dessuten har mange opplevd lønnsvekst. Alle er i rute for å nå Pensjonsmillionen med god margin – hvis de opprettholder sparingen sin. 

Med disse beløpene blir du pensjonsmillionær

Beløpene øker med alderen. I tabellen under ser du hvor mye som i snitt spares til pensjon for 2026 vs 2025:

– Det er naturlig at sparebeløpene økes med alderen. Mange som begynner å spare når de er godt voksne skjønner at de må ta i litt for å få kunne oppfylle drømmene sine gjennom hele livet, og det er gjerne også ved den alderen flere har mulighet til å sette av penger til pensjon. 

Slik bør du spare

Pensjonseksperten får ofte spørsmål om hvordan spare for å få best mulig økonomi som pensjonist.

– Bruk litt tid på å tenke pensjonssparing og ta de smarte grepene. Er du privat ansatt må du passe på at du har riktig aksjeandel på pensjonskontoen din, og spar i tillegg på egen hånd. Jobber du i det offentlige, sett deg inn i hvor mye du vil få i pensjon og sett av penger til egen sparing, sier Revheim.

Bruk litt tid på å tenke på pensjonssparing og ta de smarte grepene, oppfordrer Stian Revheim

– For langsiktig sparing, som pensjonssparing, anbefaler vi at du sparer i aksjefond og gjerne med et bredt globalt indeksfond i bunn. Historisk har dette gitt den beste avkastningen på sparepengene.

Revheims enkle råd for å få pensjonskontroll gjennom hele livet: 

1. Last ned spare-appen til DNB og sjekk pensjonen din.
2. Finn ut hvor mye du har på pensjonskontoen din gjennom jobben og pass på at pengene er plassert med høy nok aksjeandel.
3. Bestem deg for mye du vil spare i aksjefond og sett opp en månedlig spareavtale.

Slik er pensjonen din bygget opp

Pensjon er pengene du skal leve av når du blir pensjonist, og er bygget opp av tre deler:

1. Folketrygden bidrar med én del – denne varer hele livet
2. Arbeidsgiver bidrar med én del (varierer avhengig av hvor du jobber)
3. Den siste delen er penger du selv sparer

Her kan du lese mer om pensjon og pensjonssparing:

Med disse beløpene blir du pensjonsmillionær

Pensjon for dummies

– Pass opp for pensjonsknekken

Merk: Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.