Rentemarkedet er, som alle andre markeder, drevet av tilbud og etterspørsel. Tilbudet finnes både i førstehåndsmarkedet, når verdipapirene utstedes for første gang, og i andrehåndsmarkedet hvor verdipapirene som allerede er utstedt handles mellom investorer. Etterspørselen er alle som har penger å plassere i rentemarkedet, som pensjonsforvaltere, statlige investeringsfond, renteforvaltere, bedrifter også videre. 

Temperaturmåler

Om staten trenger å låne penger, utsteder de obligasjoner som investorene kan investere i. Statsrentene brukes gjerne som en temperaturmåler på økonomien, og investorene følger spesielt tett med på utviklingen i det amerikanske rentemarkedet. Renten på amerikanske statsobligasjoner, spesielt 10-årsrenten brukes som en viktig referanse for globale finansmarkeder. I tillegg anses amerikanske statsobligasjoner som en av de sikreste investeringene.

– Det verste som kan skje for en obligasjonsholder, er at skyldneren ikke gjør opp for seg. Det er det få som snakker om for amerikansk statsgjeld, men det er klart at stadig høyere andel gjeld til bruttonasjonalproduktet skaper usikkerhet om den langsiktige bæreevnen til amerikansk økonomi, sier Vik. 

Markedet – Slik virker en obligasjon

En fastrenteobligasjon består av tre hovedelementer: løpetid, kupongrente og pålydende. Pålydende er det du får tilbake når obligasjonen utløper, og det er også den det betales kupongrente av. Løpetiden er hvor lang tid det tar før du får tilbake pålydende. La oss si du kjøper en obligasjon med pålydende 1.000 kroner, 5 prosent rente og 10 års løpetid. Da betaler du 1.000 i dag, får 50 kroner i året i renter og forhåpentligvis 1.000 tilbake om 10 år.

– Når renten går opp, blir obligasjonen du eier mindre attraktiv fordi nye obligasjoner utstedes til høyere rente. Dette vil påvirke etterspørselen og markedsprisen på obligasjonen går ned, forklarer Vik.

Derfor øker eller faller rentene

En slik endring i markedsrentene kan komme av mange årsaker.

– Rentene påvirkes av forventninger til økonomisk vekst, inflasjon, risikosentiment og sentralbankenes politikk, for å nevne noe. Når du låner bort pengene i lang tid, vil du gjerne ha betalt for risikoen ved at det er flere ukjente faktorer som kan ramme økonomien. I normale tider er rentene på lange obligasjoner ofte høyere enn de korte, sier investeringsøkonomen.

Vi ser at tiårsrentene steg betydelig etter at Trump annonserte tollsatser tidlig i april. En hypotese er at investorene ventet høyere amerikansk inflasjon som følge av økte tollsatser. Høyere inflasjon vil normalt motvirkes av høyere styringsrenter, sier Vik.

Deretter svingte rentenivåene med Trumps utsagn før de igjen steg merkbart på «One Big Beautiful Bill».

Øker underskuddet betraktelig

– Dette budsjettet øker underskuddet betraktelig. Det kan skape større usikkerhet rundt hvor bærekraftige USAs statlige finanser er. I tillegg senket kredittratingbyrået Moody amerikansk statsgjelds rating til Aa1, sier Vik.

I en av morgenrapportene ovenfor nevnes også at en auksjon i førstehåndsmarkedet hadde svakere enn normal tegning.

– Når rentene går opp så betyr det at amerikanske myndigheter får dyrere finansiering av statsgjelden når ny gjeld utstedes, sier Vik.

Årsaken er at USA må tilby høyere effektiv rente for å lokke kjøpere av obligasjonen. Kursfall i obligasjonene vil også få en umiddelbar effekt på verdien av obligasjonene dine i rentefond.

«Bond vigilante»

– «Bond vigilante» er når investor selger statsobligasjoner som en protest mot penge- eller finanspolitikken. Dette kan føre til at rentene stiger og kan presse fram en politisk endring. Det var vi vitne til når den britiske statsministeren måtte gå av i 2022 etter skarpe økninger i britiske statsrenter, sier Vik.

Foreløpig har investorene forholdt seg annerledes til Trumps «One Big Beautiful Bill» enn Truss sitt «minibudsjett». Selv om renteutslagene også i USA har vært merkbare, har det blant annet ikke blitt innført tiltak fra sentralbanken så langt.

Med relativt store endringer i tiårsrentene, fra høyeste i år på 4,79 prosent, til 4,01 et par virkedager etter «Liberation Day», til maksimalt 4,58 prosent i etterkant av «One Big Beautiful Bill». Det betyr i praksis at et amerikansk statsrentefond med omtrent 10 års varighet steg 7 prosent fra rentetoppen til bunnen, og deretter falt fondet 4,9 prosent målt i dollar.

– Husk at rentefond gjør det motsatte av renteutviklingen. Går renten opp, faller prisene på obligasjonene, og verdien av fondet målt i daglig NAV (netto andelsverdi) blir lavere, og motsatt, avslutter Vik.

Påvirkningen av renteendringene blir størst i rentefond som har lang durasjon, altså at fondene investerer i fastrenteobligasjoner som har lang løpetid.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.