Sikkerhet og svindel

Hvert år utsettes nordmenn for tusenvis av svindelforsøk. Lær hvordan du beskytter deg, og se hvordan DNB jobber for din sikkerhet

Phishing

Investeringssvindel

Kjærlighetssvindel

Pengemuldyr

Flere vanlige svindelmetoder

Stopp – Tenk – Sjekk

Svindlere er kreative og det dukker stadig opp nye metoder for å svindle deg.

Derfor er det viktigere enn noen gang å huske på at:

Digital informasjon lett kan forfalskes
Vær kritisk til all digital informasjon, enten det du leser er i sosiale medier, annonser, e-poster og meldinger
Vurder innholdet nøye før du eventuelt klikker videre

Har du blitt svindlet?

Dersom du har blitt utsatt for svindel, eller har mistanke om det, bør du handle raskt.

Ikke vent med å se an situasjonen, du bør ta kontakt med banken umiddelbart.
Husk at du også kan sperre og åpne opp kortene dine i mobilbanken.
Ha lav terskel for å sperre kort når kort eller kortinformasjon er på avveie.

Dette bør du gjøre ved svindel

Flere vanlige svindelmetoder

Gavekortsvindel

Gavekortsvindel starter vanligvis med at du blir kontaktet via telefon, e-post, SMS eller på sosiale medier.

Svindlerne utgir seg gjerne for å være:

En som er blitt kjæreste eller venn etter dialog på nettet
En myndighetsperson fra for eksempel politiet eller Skatteetaten
En teknisk support-representant fra for eksempel banken, Microsoft eller Apple.
En leder i en bedrift (som kontakter ansatte via forfalsket e-post)
En slektning i nød, for eksempel barn eller barnebarn i trøbbel

Når du har kjøpt gavekort, blir du bedt om å skrape fram koden på baksiden av kortene og sende bilde av dem eller lese opp kodene til den som kontaktet deg, enten for å hjelpe vedkommende ut – eller mot en belønning.

Gjør du det har svindlerne lyktes, for da kan de selv bruke gavekortene eller selge kodene videre med rabatt og få betalt i kryptovaluta. Og dermed kan ingen spore hvor pengene kommer fra.

Slik sender du klage eller reklamasjon til banken

Sikker konto-svindel

Safe account fraud

Eksempel på et typisk scenario

Du blir oppringt av noen som utgir seg for å være fra politiet, DNB, Økokrim eller liknende. De kan fortelle at du har blitt utsatt for et ID – tyveri og at du må overføre midlene dine til en «sikker konto» for å sikre disse.

En slik telefonsamtalene kan foregå over flere timer, og du kan bli overført til «banken» underveis i samtalen som skal hjelpe deg med å stanse det pågående bedrageriet.

I flere tilfeller er kunde instruert til ikke å fortelle banken at de har vært i kontakt med noen, «av hensyn til etterforskningen».

For å «stanse ID – tyveriet» vil de be om sensitiv informasjon om BankID–passord og koder, eller be deg bekrefte noe med din BankID.

Husk! Verken politi, DNB eller andre myndigheter vil be deg om denne typen informasjon over telefon. Hvis du er usikker, avslutt samtalen og ta kontakt med oss via DNBs offisielle kanaler.

Telefonsvindel

Svindlere kan ringe deg og utgi seg for å være fra politiet eller DNB. De kan fortelle deg at noe uventet har skjedd, som at det er tatt opp et lån i ditt navn, eller at du er blitt svindlet.

For å "hjelpe" deg, vil de be om sensitiv informasjon som BankID-passord og koder, eller be deg bekrefter noe med din BankID. Husk at vi i DNB aldri vil be deg om denne typen informasjon over telefonen.

Viktig råd:

Ta godt vare på BankID-koden og passordet ditt. Disse er personlige opplysninger som ikke skal deles med noen, uansett hvem som spør.
Still deg selv spørsmålet: Forventet jeg denne henvendelsen, og hva ber den meg om å gjøre?
Aldri del sensitiv informasjon som BankID-koder, kortinformasjon eller passord med andre over telefon.

Hvis du er usikker, avslutt samtalen og ta kontakt med oss via DNBs offisielle kanaler. Vi er her for å hjelpe deg.

ID-tyveri

Hva er ID-tyveri?

Se for deg at det dukker opp en regning i postkassen din. Du vet du ikke har kjøpt det regningen viser, likevel er det ditt navn som står der. Da kan du ha blitt utsatt for et identitetstyveri. Det betyr at noen tar ditt navn og din personlige informasjon for å svindle seg til varer og tjenester. Det kan være å bestille varer på nettet, inngå abonnementsavtaler eller ta opp forbruks- og kredittkortlån. ID-tyveri er alvorlig for den som rammes, og krever mye tid og krefter å rydde opp i.

En undersøkelse på vegne av Skatteetaten og Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) fra 2021 viser at nesten halvparten, 47 prosent, av ID-tyveritilfellene i Norge har skjedd ved at noen har kjøpt varer på internett i deres navn.

Dette kan du gjøre

Sørg for å sette opp totrinns verifisering, det vil si at du må gjennom to trinn for å bekrefte identiteten din på alle plattformer du bruker, der det er mulig.
Ha ulike passord på nettjenester du bruker og opprett gjerne kredittsperre. Det gjør at det ikke går an å foreta en kredittvurdering av deg, noe som igjen kan gjøre det vanskeligere for noen å ta opp forbrukslån eller kredittkortlån i ditt navn.

Finansiell trygghet: Hvem kan du stole på?

Finansiell sikkerhet og kampen mot økonomisk kriminalitet er viktigere enn noen gang. Å forstå trusselbildet er et nødvendig virkemiddel for DNB for å planlegge hvordan vi skal forsvare både våre og dine verdier. Hvert år gjennomføres derfor en trusselvurdering, som du kan lese om i den årlige Trusselrapporten.

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet, samtidig som det undergraver et sunt næringsliv. Derfor arbeider vi med å bekjempe økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi.

Trusselrapporten - Trusler og trender i et DNB-perspektiv