Optimaliser fondsporteføljen din
Hvordan kan du øke mulighetene for å lykkes med fondssparing? Her finner du markedsoppdateringer og innsikt fra DNB som hjelper deg videre.
Analyser og innsikt fra DNBs eksperter
Tilgang til over 600 fond
Porteføljeoversikt samlet på ett sted
Se din porteføljeanalyse i nettbanken og Spare
Med DNBs nye investeringsplattform får du full porteføljeoversikt over dine aksjer, fond og pensjon - samlet ett sted.
- Analyser porteføljen Se dine investeringer fordelt på aktivaklasser, regioner og sektorer, og forstå eksponeringen din
- Følg avkastningen Se investeringene, direkteavkastningen og utviklingen i porteføljen
- Få inspirasjon Følg markedsbevegelser, dagens vinnere og tapere, mest kjøpte og solgte aksjene og fondene
- Utbytte Få oversikt over kommende utbytter og selskapshendelser for aksjene du eier
Nyhet! Et av Norges billigste indeksfond
Med DNB Hele Verden Indeks får du tilgang til aksjemarkeder over hele verden, samlet i ett fond. Til kun 0,10 % i årlig kostnad.
Europas energiomstilling krever store investeringer
Nyhet! DNB Fund European Energy Security
Nytt fond retter søkelyset mot økende kraftforbruk, elektrifisering av industri, transport og et aldrende strømnett. Europas energiomstilling skaper store investeringsbehov i hele energisystemet. Hvilke selskaper kan dra nytte av denne utviklingen?
Hør fondsforvalter Mikkel Nyholt presentere investeringsideen bak DNB Fund European Energy Security i studio sammen med med Marius Brun-Haugen. De diskuterer også hvordan porteføljen bygges, verdsettelsen av selskaper som allerede har steget mye, samt hvilken rolle kjernekraft kan få i Europas energisystem.
27.10.2026 Porteføljeforvalter Mikkel Nyholt presenterer investeringsideen bak DNB Fund European Energy Security og diskuterer fremtidsutsiktene med Marius Brun-Haugen. Lengde: 27:10 min.
DNB Miljøinvest: Fondsoppdatering
10.11.2026 Hvordan påvirker energiomstillingen, AI og økt strømbehov investeringsmulighetene? Forvalter Christian Rom gir en oppdatering om utviklingen i DNB Miljøinvest, fondets avkastning og hvilke muligheter han ser fremover. Lengde: 19:30 min.
Fond med lavere risiko: Slik fungerer DNB Low Volatility
16.10.2026. Porteføljeforvalter Ole Jakob Wold Lengde presenterer aksjefondet DNB Fund - Low Volatility Equities. Lengde: 06:18 min.
Fordeler ved å flytte din fondsportefølje til DNB
- Sømløse pengeoverføringer og digitale løsninger
- Tilgang til over 600 fond og Norges største utvalg aksjer
- Få full oversikt over dine aksjer og fond i nettbanken, mobilbanken og i Spare-appen
DNB Nyheter Børs og marked
Hva sier DNBs fageksperter?
Podcasten Utbytte
Hva påvirker finansmarkedene nå? DNBs Marius Brun Haugen diskuterer med bankens fremste eksperter og innsiktsfulle gjester.
Markedsinnsikt
For deg som er DNB-kunde, har vi samlet rapporter og innsikt fra våre eksperter som hjelper deg å navigere.
Ukens aksjetips fra DNB Carnegie
Hvilke aksjer peker seg ut nå? Les aksjestrateg Paul Harpers ukentlige aksjetips på Oslo Børs.
Børsnoterte fond ETF
Exchange Traded Funds (ETF) gir deg fleksibiliteten til en aksje og risikospredningen til et fond. Hos DNB kan du velge du mellom 2900 ulike ETF'er.
Nyttig informasjon
Investeringsplattform
Kjøp og selg fond og aksjer, få full oversikt og følg avkastningen din i Spare-appen.
Digital rådgiver
Burde du gjøre justeringer i porteføljen din? Prøv DNBs digitale rådgiver. På mobil finner du den under Fond i Spare-appen.
Transkripsjon fra markedsoppdateringer
Hei!
Hjertelig velkommen til DNBs studio i Stockholm.
I dag har vi fint besøk fra Oslo.
Ole Jakob Vold fra Oslo.
Som er forvaltere av Low Volatility DNB-fonden.
Vi kommer prate litt om hva det er for fond.
Ole Jakob Wold kommer berätta litt om hva den fungerer.
Varmt velkommen hit til Stockholm.
Takk for det
Du har jo en spennende fond.
Jeg kan ikke den jättebra, men jeg vet at den er otroelig spennende.
Eller kanskje ikke så spennende, den kanskje er tråkig, jeg vet ikke.
Nei, jeg synes det er spennende.
Det er et produkt som ikke er så vanlig.
Det er et veldig aktivt fond som er litt forskjellig fra vanlige aktive fonder.
Men når jeg går rundt og pleier å kalle det for indexdødaren, så blir det stor oppstandelse i Norge i hvert fall.
Indexdødaren?
Ja.
Ok, spennende.
Litt om det så hadde jeg en stor trend inn i index og globale indexfonder i dag.
Og grunnen til det er jo at det er en lav pris.
Mens jeg mener jo at prisen du betaler i ekotis, det er risikoen.
Og risikoen i en indexfond er alt for høy.
Så det er fondet her.
bare om å gi lav risiko.
Og det blir 20-30-40% lavere risiko enn en indexfond.
Og da kan du eie mye mer.
Men det her er en global fond.
Global fond.
Men er det så da at du tar bort vissa bolag som er høy risk?
Og hvorfor?
Hvor går det her til?
Ja, det er mange som tenker da må det være en rar portefølje, selskapen du ikke kjenner.
Men hvis du hadde sett de 50 største selskapene i porteføljen, så hadde du kjent 45, hadde du visst hvem det var.
Det er helt vanlige selskaper, men de samvarierer dårlig.
De diversifiserer veldig godt.
Alle selskapene finnes i MSCI World.
Alle likvide, store bolag.
Men hele innrettingen av fondet er for å utnytte motvariasjoner.
Det blir stor forskjell.
En reduksjon på isiko på 20-40 prosent.
Da kan du ha 30% mer ekotis uten å få høyere risk.
Det låter jo helt utrolig bra.
Spennende.
Jeg tenker sånn at når børsen går veldig starkt i vissa sektorer, som du har gjort under en period, en ganske lang period, med teknologi og de her litt store, hvordan har din fond hengt med i den utviklingen?
Fondet er godt investert i tech også, men når børsen går til nye all-time highs, da taper lavholdfondet.
Men så faller det halvparten i nedturen.
Og hvis du tar en...
En lang periode, en 25-årsperiode, så er avkastningen identisk på verdensindexen og en lav volatilitetsindex.
Det her er jo et sett å investere for den som er litt langsiktig og tenker litt smart.
For det er som du sier, det er de her, når det går ned og tappar, det er det som suger.
Det er jo ikke rolig.
Så den fonden her er spesielt for mennesker som vil diversisere sin portfølje.
La oss si at man har en veldig aktiv høyriskportfølje.
Da er det mange som bruker et globalt indeksfond for å diversifisere risk.
Det vil være mye mer effektivt i et lavordfond.
typisk et fond å investere i når børsen er på all-time high.
Så dette er litt som en forsikringsfond?
Man tar ikke lika høye risker.
Og den heter jo low vol.
Det er jo lægre volatilitet og lægre svengninger i det hele.
Hvordan gjør du denne selektionen?
Det måtte være et ganske digert arbeidse bakom dette.
Jeg er jo systematisk forvalter.
risikodelen av portefølja er jo den viktige her.
Og det er bare en riskmodell.
Alle systematiske forvalterne bruker en riskmodell.
Og her har vi all vekt på riskmodellen.
Ingen vekt på å velge de riktige selskapene.
Og da høres det ut for nesten alle som har en finansbakgrunn tenker jeg har legere lisk, legere avkastning.
Men sånn er det ikke i aksjemarkedet.
Kolla selv, altså 25 år, 30 år.
Det er nøyaktig samme avkastning i et laverisk produkt som i et indexprodukt.
Men laverisk.
Men Ole, du har jo jobbet et tag med det her, tror jeg, eller?
Jeg har begynt med det her 12. desember 1994.
1994?
Ja, 1994.
Det er jo et tag siden.
Og da lagde vi tradisjonelle aktive produkter, og så la vi merke til at de produktene som hadde lavest risk hadde samme avkastning som index.
Det stemmer jo ikke med hva min finansprofessor sa.
Så da startet den ideen med lavvålfonder.
Min største lavvålfond ble startet i 2009.
Siden da har jeg hatt lavvålportføljen.
Otrolig spennende.
Vem passar dette for?
Er det for dem som vil sjenke sin total risk i sin portføl?
Ja, ofte blir det brukt for å oppsette risk.
Du har ikke lyst til å selge ditt aktive høyriskprodukt.
Da kan du oppsette risken med å kjøpe en lavrollprodukt.
Eller for i min familie har vi fem barn.
Alle deres penger står i lavroll.
Og der blir de.
Ikke tar med markedet.
Jeg vet at jeg får omtrent samme avkosting som en indeksfond eller et aktivt fond.
Men det får mye lavere risk.
Så et bra komplement kan man si at dette kan være for mange som er kanskje medvetet eller omedvetet er veldig store eksponeringer mot litt høyere riske enn hva de kanskje egentlig vil ha i sin portfølj.
Så dette er veldig utmærkt og får litt tråkigere, men kanskje får litt bättre i sin avkastning.
Vi skal takke Ole.
Takk for at du kom hit.
Jeg vet at du har mer av møten å gjøre.
Og tyker du at det her skulle være spennende å investere i så læs mer om DNB.
Fondene på dnbam.se.
Prata med min finansielle rådgivare.
Stort takk for at du ville løsne.
Og takk Ole for at du kom hit.
Takk for det.
Velkommen til oss i DNB og lanseringen av det
nye europeiske energisikkerhetsfondet vårt.
Det heter DNB, European Energy Security.
Mitt navn er Marius Brun Haugen og er med meg i
studio.
Jeg er fondets forvalter Mikkel Nyholt.
Velkommen skal du være, Mikkel.
Og gratulere med lansering av fondet.
Hjertelig takk.
Hjertelig takk.
Ja, føles det bra å være i gang.
Føles det veldig bra å være i gang.
Nå har vi jobbet med dette lenge, sittet bak
skjermen og holdt på.
Nå er det veldig gøy å få kunne komme ut og
vise produkter.
Ja, portfølgene er klar.
Du skal fortelle oss mer om dette her i dag.
Det gleder vi oss til.
Europeisk energisikkerhet, ja det har vel
sjelden vært mer aktuelt og samtidig også
utfordret enn nå Mikkel.
Utvilsomt.
Jeg tror vi står nå ved veiskille, der vi
kommer fra en historie som har utviklet seg,
dels turbulent de siste årene, der vi nå har
våknet litt ordentlig opp, og jeg tror de neste
årene kommer til å bli ganske viktige for å
sikre Europas energifremtid.
Og det å kunne komme med et produkt inn i dette
lille vinduet av tid, hvor vi står i en
mellomfase, det synes jeg er kjempegøy.
Dette er jo et aktivt forvaltet fond, så hva er
den viktigste egenskapen og ikke minst
tilnærmingen du tar med deg inn i forvaltningen
av fondet?
Det er et godt spørsmål.
Mange forskjellige innfallsvinkler man kan ta
til aksjer.
Jeg har vært heldig nok til at jeg har jobbet
både som analytiker i mange år, og nå har jeg
sittet som forvalter av ulike fond med ulike
investeringsfilosofier.
Så jeg tror at jeg kan se på aksjer med et litt
bredere perspektiv og kan ta de ulike brillene
man trenger å ta på.
Både de kortsiktige 90-gritty-brillene som
analytikerne sitter med, men også de litt lengre
brillene.
man ser lenge frem i tid, som forvaltere bør
sitte på.
Bra.
Nå skal du sette oss mer inn i sakene, så vær
så god.
Hjertelig takk.
Hjertelig takk.
Yes.
Til dere som sitter på streamen der og ser på,
det det er viktig for meg å presisere før jeg
starter denne presentasjonen, og som jeg kommer
til å snakke om gjennomgående, er at dette er
ikke et energifond.
Dette er et energi...
Sikkerhetsfond.
Og jeg ønsker at budskapet jeg skal sende dere
skal gi litt frykt, men mest håp.
Det ville vært leit hvis det var motsatt.
Men med det bakteppet, så har jeg lyst til å
snakke først litt om hva energi er og verdiene
av energi.
Fordi energi er inputten, enableren,
drivkraften og motoren basically bak alt.
Industri, transport, mat.
kommunikasjon, etter hvert compute inn i alt av
digitalt.
Uten energi ville ikke noe av det vært til
stede, eller det ville ikke vært.
Så den eldste korrelasjonen innenfor økonomisk
teori kan du egentlig si at er energiforbruk per
capita veldig lik BNP per capita.
Med det så sier jeg altså at samfunn og
kontinent
der man har tilgang på politlig, rimelig god
energi, som man kan stole på, det er
økonomier eller samfunn som vil legge på seg,
som vil innovere, som vil øke livskvaliteten og
velferden til innbyggerne sine, mens
økonomier...
eller samfunn der energien er upålitelig, eller
dyr, eller begge deler, er økonomier som over
tid ikke vil klare å utvikle seg, ikke vil
vokse og vil falle sammen konkurransemessig og
tape mot andre økonomier.
Etterspørselen etter energi har historisk
alltid steget.
Det er selvfølgelig noen unntaksår i
forbindelse med finanskrisen eller pandemien.
Alltid har energietterspørselen påfølgende år
vært tilbake på all time high.
Og etterspørselen etter elektrisitet, som på en
måte er den reneste, lettest anvendbare
energiformen, stiger raskere enn
energietterspørselen.
Så poenget mitt da med energisikkerhet er at
energisikkerhet er ikke ...
bransjlokingsapparater eller nødutgangsskilt i
energisektoren.
Energisikkerhet handler om et samfunns
konkurransekraft, sosiale stabilitet og sosiale
sikkerhet, rett og slett.
Det er selvfølgelig store, dramatiske ord, men
så viktig er det.
Da kommer jeg litt inn på ...
Den delen av presentasjonen som dreier seg litt
om frykt.
Fordi hvordan er situasjonen i Europa i dag?
Europa, et historisk rikt kontinent med høy
levestandard, god innovasjon og på en måte som
har satt standarden litt i verden, er nå det
dårligst stilte kontinentet av de etablerte
kontinentene energimessig.
Vi importerer 57 prosent av energiforbruket vårt
utenfra.
57 prosent.
Det betyr at mer enn halvparten av den energien
som går til å holde lyset på om natta eller
julene i gang og varmen på om vinteren, kommer
via rør eller på båt levert fra utenfor
kontinentet vårt.
Ingen andre kontinenter har den type
importavhengighet.
USA, self-supplied, Russland.
self-supplied, Kina tilnærmet self-supplied, men
med mye tryggere handelspartnere enn det Europa
har.
Dette koster oss dyrt.
I 2025 betalte Europa 340 milliarder euro for å
kjøpe fossile energi utenfra.
I år, i 2026, kruser vi inn mot
500 milliarder når vi skyter opp
nyttårsrakettene.
Vi er allerede på 450 milliarder, og vi har
ikke fått en kilowattime eller et molekyl gass
eller olje mer enn i fjor.
Og dette er jo da penger som kunne ha vært
brukt til verdiskaping i Europa.
EU-kommisjonen anslo i en rapport av april 26 i
år, Accelerate EU, at det vil koste Europa
nærmere 660 milliarder euro i årlige
investeringer fram mot 2030, rett i underkant av
700 milliarder fram mot 2040 i året, for å
oppnå noe i nærheten av en uavhengig situasjon
på energi.
Kontinent er importavhengig.
Vi har underinvestert i systemet vårt.
Det er aldrene.
Men nå nærmer vi oss på en måte en posisjon der
vi er veldig kommittert til å etablere dette.
Eller fikse det.
Hvordan er det vi har havnet her?
Når jeg snakker om en del turbulente år bak oss
energimessig, så er det veldig mange eksempler
og historier og analogier man kan trekke frem.
Men jeg synes disse fem er de som best
eksemplifiserer hvor skjørt og sårbart systemet
vårt er.
I 2021 fikk vi den første wake-up callen.
På vei inn mot vinteren tripler gassprisene seg.
Gass er et globalt marked med fri handel, og det
koster oss ganske dyrt å få fylt opp lagrene før
vinteren.
Men det lar seg gjøre.
Men allerede der burde på en måte alarmen gått
for at systemet vårt, modellen vår, er satt
sammen feil.
I 2022 invaderer Russland Ukraina.
Europa tar Ukrainas parti.
Russland svarer ved å begrense handelen på gass.
De lar oss ikke få kjøpe all den energien vi
ønsker å kjøpe.
bruker altså gass som en act of war.
Det koster Europa ekstremt dyrt å klare å holde
julene i gang den vinteren.
650 milliarder euro ble rasket sammen, kastet
på bordet for å prøve å etablere nok LNG
-terminaler slik at vi kunne kjøpe gass fra hvor
enn det lot seg gjøre å kjøpe gass.
Det gikk, men det kostet veldig dyrt.
I 2023, når kanskje det største sjokket over
energikrigen og krigen i Ukraina har lagt seg,
så plutselig begynner vi å se sabotasje mot
infrastrukturen vår.
Rørledninger fra Russland inn mot Tyskland,
Nord Stream, eksploderer, går i lufta, og man
vet ikke hvem eller hvordan det har skjedd.
Det er en fiskebåt i Østersjøen som sleper
ankret sitt langs sjøbunnen og river over en
gassledning mellom Finland og Estland.
Så poenget er...
Dette er sabotasje og angrep vi ikke var
forberedt på, ikke kunne forutse at kom, og selv
om det lot seg gjøre teoretisk å handle gass
fra Russland eller andre og få det levert på
rør, så var infrastrukturen ødelagt, så det
gikk ikke å skaffe gass.
Det viste oss igjen hvor på en måte sårbart et
energisystem og infrastrukturen kan være.
April 25 har vi det som heter Iberian Blackout.
Veldig enkelt forklart så matchet ikke, eller
balanserte ikke, produksjonen av fornybar
elektrisitet og konsumet av elektrisiteten
innenfor samme tidspunkt, og det setter hele
systemet ut av spill.
Basically så var Spania og store deler av
Portugal mørkelagt i nærmere 48 timer.
Er det lett å tenke at jo, jo, men det kom jo på
en det gikk fint?
Nei, dette har ekstremt alvorlige konsekvenser
for et samfunn.
Da faller all kommunikasjon sammen, da faller
alle sykehus, eller altså sykehus stopper å
fungere.
Alt som går på energi, slutter å fungere.
Og nå, i 25 og 26, så står vi da i det som er
kalt den andre energikrisen.
Nå er Hormus-tredet stengt.
De leverer 20 prosent av all olje og gass til
det globale markedet.
Energiprisene er skyhøye, og det ser vi jo i
form av høye strømregninger, høye
drivstoffpriser, og vi kommer til å se det i
form av økt press og høy press på inflasjonen
over tid.
Så poenget er tilbud, pris, infrastruktur,
systemstabilitet og forsvar.
Det er fem ulike failure modes som systemet
vårt i Europa har vært gjennom de siste fem
årene.
Investorene har selvfølgelig reagert på dette
umiddelbart når det har skjedd.
Politikerne har ikke klart å agere like raskt,
og det har på en måte fått konsekvenser.
Og så vet jeg at det er lett for menigmann som
sitter hjemme og har strøm i kontakten, og
tenker at jo, men så lenge det er strøm, så er
det ingen grunn til panikk eller desperation.
Og om strømregninger er litt dyrere på slutten
av måneden, så rister de fleste det av seg.
Men det er en livsfarlig holdning å ha.
Jeg vil skissere med dette bildet her.
I 2021 kjøpte Europa 45 prosent av
gassforbruket sitt fra Russland.
Per 2025 var dette redusert til 12%, og neste år
vil det vel lov være forbudt å kjøpe gass fra
Russland.
Da blir man sanksjonert og bøtelagt.
I samme periode, i 2021, kjøpte vi 26% flytende
gass fra USA.
I år klokker vi på at to tredjedeler av
gassforbruket vårt kommer nå fra USA.
Og sånn verden ser ut, så vil vi være nødt til
å kjøpe 80% av forbruket vårt.
fra USA i 2028.
Så vi har bare blitt dertil mer avhengige av en
annen leverandør.
Vi har flyttet avhengigheten vår fra øst til
vest, og problemet vårt er at gassen i USA er ti
ganger dyrere enn den er i Europa.
Det betyr altså at industrispillerne, og husk
at energi-heavy-industri er 15-20 prosent av
industrial output i Europa.
Hvis disse har ti ganger
energikostnaden av hva sine amerikanske
konkurrenter har, så sier det sitt om
konkurranseevnen og innovasjonstakten og
muligheten til å utvikle seg over tid.
Dette er kritisk, og det har heldigvis
politikerne ordentlig våknet opp for nå.
Og da kommer vi over til den delen av
presentasjonen som handler om håp.
For nå er det en soleklar beskjed fra de som
styrer at nå finnes det ingen annen utvei enn å
ruste opp.
Først skulle man gjøre forsvar.
Nå handler det om energi og energiuavhengighet
og infrastrukturen vår.
Det finnes ikke noe annet valg enn å bli
selvstendige på energi.
Og det har kommet det jeg kaller en stor legal
arkitektur som favner på en måte alle delene av
energisystemet vårt.
Det handler om å produsere energien selv i
Europa, hovedsakelig via sol og vind.
Det handler om å distribuere den med god
kapasitet og margin, slik at vi lett skal kunne
flytte energi fra Spania til Finland.
Og det handler også om at vi er nødt til å
beskytte hele infrastrukturen vår, all den tid
vi ser at ødeleggelser og sabotasje av energi
-infrastruktur, det
skjer veldig mye i moderne krigføring.
Så nå vil det forhåpentligvis skje ganske mye.
Det er snakk om disse 660 milliarder euroene,
det er et tall.
Hvordan skal vi klare å på en måte posisjonere
oss mot å prøve å tjene mest mulig penger på et
fond som skal gi eksponering mot dette her?
Så den investeringstesen som jeg har satt
sammen er jo da enkelt forklart vil et selskap
et selskapsprodukt eller tjenester, lage,
flytte, beskytte eller kontrollere noe innenfor
det europeiske energisystemet.
I så fall, hva er sjansen for at det vil tjene
penger på en omstilling?
Jeg har etablert fire investeringskategorier i
dette fondet.
Secure Supply, som i stor grad dreier seg om
produsentene av energi.
Resilient Systems.
distribusjonen av det, transmisjon som er
langdistanse, distribusjon som er kortdistanse,
flexible energy som dreier seg om
systembalanse, lagring, energieffektivisering og
kontroll, og så er det protected infrastructure
som er digital og fysisk beskyttelse av hele
infrastrukturen.
Enkelt forklart vil det si at vi kommer til å
investere i selskaper begynnende på
leverandørindustri eller papirarbeidere inn mot
olje, gass, sol, vind, nuklear til produksjonen
av energien.
Hele forflytningen, også de som leverer kablene
og systemene eller krokene og mutterne som
holder systemet fast.
Balanseringen og effektiviseringen av det.
til monitoreringen via satellitt, til antidrone
forsvarsteknikk, til cyber security som
beskytter systemet vårt.
Og hvordan?
For en måte prøve å begynne å finne disse
selskapene.
Her kunne jeg snakket i en evighet, men jeg
skal prøve å være effektive.
Jeg har etablert på en måte, først har jeg
skåret ut et stort univers på 7-800 selskaper.
Det har jeg skrelt ned til ca.
250-300 aktuelle selskaper.
Av det har jeg etablert en portefølje på ca.
60 selskaper akkurat nå.
De 60 er de selskapene jeg anser som sitter
nærmest.
den pengepotten som det er lettest å bygge.
Fordi disse 660 milliardene, de står ikke på
noen konto klar til å investeres.
De må nå hentes inn via økte skatter, via økt
nettleie på strømregningen, via dyrere
strømpriser, via dyrere karbonskatt og
karbonpriser.
Altså man kommer til å fiske ut penger over alt
det man kan for å insentivere til lavere
energiforbruk eller egeninvestering i på en
måte mer energieffektivisering.
Så skal man putte de pengene til å jobbe for
seg, der hvor de genererer absolutt høyest
verdiskapning, eller er mest effektive.
Og det er først og fremst på grid, transport av
energi, og det er på å erstatte den russiske
gassen, og på en måte sikre at vi har gass og
energi.
Og så er det lagringen og backupen av systemet.
Det å etablere sol- og vindparker er å produsere
energi, og det er dit vi kommer til å bevege oss
over tid.
Men det er investment case som er mye mer
renteavhengig, som kan dyttes ut i tid, har
derfor forsøkt å konsentrere porteføljen på de
tryggeste pengene.
Da får vi en portefølje som ser ...
basically, sånn her ut fra et topplevelnivå.
Det jeg ønsker å illustrere for dere her, er at
vi har en veldig diversifisert og bredbent
portefølje av store, solide, trygge selskaper,
geografisk veldig diversifisert, og som også
spenner over de mest aktuelle GIX-sektorene.
Så det er mye industri, det er mye utility,
altså grid, og det er mye IT og energi.
Benchmarken vår er den brede MCI Europe
-indeksen, og det er klart at i forhold til den
så vil jo vi være overvekt alle disse
industrierne, men det er jo fordi vi heller ikke
har noe finans, noe helse, noe consumer
staples, etc.
Så jeg tror vi har fått satt sammen en
portefølje som er...
og ganske så sovetrygt og godt portefølje,
samtidig som den er eksponert
veldig godt mot disse megatrendene.
Og da for å trekke tilbake til dette her, hva
er energisikkerhet kontra hva er energi, så
hadde jeg jo lyst til å poengtere at de som
ønsker eksponering mot oljeprisen og vil kjøpe
et aksjefond for å få det,
Vi trenger ikke kjøpe dette fondet her, for vi
er, som jeg nå har eksemplifisert, veldig mye
bredere.
Dette dreier seg om hele infrastrukturen og de
som er med å bygge det opp.
Så det er klart, vi har eksponering mot
oljepris, vi har eksponering mot gasspris, men
vi har også alt annet innenfor industri.
Så skulle oljeprisen falle i morgen, så vil
fortsatt denne porteføljen ha høye, fulle
ordrebøker, og sånn tror jeg situasjonen kommer
til å se ut til ganske langt ut på 2030-tallet.
Så for å prøve å oppsummere, energi, drivkraften
bak absolutt alt, det er enableren til all
verdiskaping.
Nummer to, Europa er ganske utfordrende stilt
der nå.
Vi er veldig anportavhengige.
Vi har et system som er aldrene og som det har
vært underinvestert i.
Nummer tre, det har vi nå våknet opp og er klare
for å ta tak i.
Politikerne svar på det er selvfølgelig å legge
nye regler, reguleringer, fremskaffe penger for
å sette hjulen i bevegelse og utvikle dette.
Vi kommer med et fond som skal gi eksponering
mot alle de selskapene som forhåpentligvis
kommer til å tjene mest mulig penger.
på denne utviklingen.
Og så vidt vi vet, så er vi blant de første i
verden til å etablere et fond med denne
tematikken.
Det finnes masse energifond der ute, det finnes
masse industrifond.
Jeg er til gode å se et fond som på en måte er
så...
bredbent på energisikkerhet som det vi er.
Så jeg tror at dette er en spennende reise.
Jeg er veldig motivert og gleder meg til å ta
fatt på de neste ti årene, minst som dette
kommer til å være, og forvalte dette fondet.
Og håper selvfølgelig alle deg hjemme har lyst
til å være med på den reisen.
Fra Mikkel, veldig spennende å høre om.
Det virker jo nektelig som dette her, det
kommer til å være med oss, enten vi liker det
eller ikke i mange år fremover.
Og faktum er jo at når vi står her nå, så er jo
de europeiske gasslagrene så lave som de aldri
har vært på denne tiden av året.
Noen gang før.
Så det er litt en situasjon Europa står i
akkurat nå.
Vi får håpe det blir en mild vinter, for å si
det sånn.
Men ok.
Mange av disse aksjene du viste oss,
porteføljen, hvordan den ser ut fra toppen av
flere aksjene i dette investeringsområdet, de
har jo naturlig nå gått en del allerede.
Så på en måte, hvor redd er du for at
tematikken har spilt seg ut?
Ikke veldig bekymret egentlig.
Det er klart at aksjemarkedet er alltid
utålmodig, løper alltid litt foran alle andre.
Noen ganger så overreagerer det, andre ganger
så underreagerer det.
Det er klart, flere av disse aksjene har gått
mye allerede.
Jeg tror at vi må ta et steg tilbake oss med å
tenke hva er det som driver en aksjekurs.
Enten er det på en måte estimater eller
regnskapstall, altså hvor mye tjener selskapene
bak aksjene, eller så er det multiplene, altså
verdsetelsmultiplene.
Hva legger investorene av multipler på disse
tallene eller estimatene?
For en stor del av denne porteføljen har ikke
multiplene beveget seg i veldig stor grad, ser
vi to til fire til seks år tilbake i tid.
Det er estimatene som har drevet
aksjekursoppgangen, og det er jo en høykvalitets
aksjekursoppgang.
Fordi det betyr jo bare at man har ikke lagt på
en måte noen ytterligere entusiasme på denne
tematikken, mer enn hva selskapene viser til at
de forhåpentligvis skal klare å tjene.
Så jeg tror at det fortsatt er veldig mye å, hva
skal jeg si, tematikken har ikke utspilt seg i
den grad at det er overbetalt for det på
børsen.
Videre så synes jeg også det er på en måte en
aktuell tanke å trekke frem er at selv om det
kan høres motstriden ut, veldig ofte så er det
det å kjøpe aksjer på all time high er veldig
ofte bedre enn å kjøpe de på bunn.
all den tid estimatene også går i riktig vei.
Fordi aksjer som er kjøpt på en pris og så
falt, da vil du ofte ha en hale av en investor
som er gira på å selge igjen all den tid
aksjene når tilbake til nivåer de har handlet på
tidligere.
Når man på en måte har kjøpt på stigende
estimater på høye kurser, da er det mer velvilje
til å bli sittende.
Men aller viktigst for dette her er at
Dette er en langsiktig trend.
Aksjemarkedet er kortsiktig, men dette er
langsiktig.
Energisystemet vårt er ikke ferdigutviklet om
to, fire, seks eller ti år.
Det kommer til å ta lengre tid.
Ordrebøkene her er det som til syvende og sist.
kommer til å drive aksjerkursene, de kommer til
å holde seg høye i lang tid.
En som skriver inn her, og det er et godt
spørsmål, jeg tenker du kan presisere det.
En som lurer på hvilken vekt tillegger dere
tradisjonelle vurderingsfaktorer som stabilitet
i kontantstrøm, utbytte, markedsposisjon.
Du har vært litt innom disse tingene.
Det avhenger jo helt av hva slags type case man
ser på.
Jeg som har analytiker bakgrunn, jeg leser
alltid regnskapstall og ser på det når jeg
vurderer en aksje.
Men jeg har også erfart at...
Det å lene seg for mye på en modell vil kunne
bite deg bak til slutt.
Det er farlig å lene seg for mye på det.
Man må kjøre en holistisk approach i
aksjeanalyse.
Selvfølgelig må alt fundamentere på estimater
og cashflows in the end.
Men jeg tror at hvis man bare skal belage seg på
historikken, så er det litt som å kjøre og se i
bakspeilet.
Vi er nødt for å se fremover også, og gjøre
bedre vurderinger.
Og det er en saying som er at alle analytikere
som forsøker å estimere regnskapstall og aksjer,
de overdriver utviklingen på tre års sikt, men
de underdriver utviklingen på ti års sikt.
En del av denne kaka som kan bli mer aktuelt,
det behøver ikke å bli det, men det er jo
naturligvis kjernekraft.
Tipper det er noe du kommer til å få spørsmål
om mange ganger i årene fremover?
Har du sett litt på det?
Vi skal ikke gå inn i detaljene, for dette er
et stort felt, men har du noe inituelle tanker
om kjernekraft og Europa fremover?
Hvor viktig det kan bli eller ikke bli?
Jeg vet at her er det diskusjoner frem og
tilbake, og det finnes folk i begge leire.
Ikke er jeg fysiker, så det er veldig vanskelig
for meg å utfordre på en måte det ene eller det
andre synet.
Min holdning er nok at jeg tror kjernekraft
kommer til å være en del av fremtiden.
Det er noe vi burde ha satset mer på tidligere.
Og så vet jeg at vi har kommet veldig, veldig
langt,
store deler av kjernekraft, som er mye mindre
risikabelt enn det man tidligere har fryktet.
Så jeg er optimistisk på kjernekraft, kommer
til å bruke mye mer tid på det fremover enn hva
jeg har gjort tidligere, og tror at det er på
en måte en del av løsningen.
Veldig bra Mikkel.
Med det så setter vi rett og slett strek for i
dag igjen.
TuVelkommen til oss i DNB og lanseringen av det
nye europeiske energisikkerhetsfondet vårt.
Det heter DNB, European Energy Security.
Mitt navn er Marius Brun Haugen og er med meg i
studio.
Jeg er fondets forvalter Mikkel Nyholt.
Velkommen skal du være, Mikkel.
Og gratulere med lansering av fondet.
Hjertelig takk.
Hjertelig takk.
Ja, føles det bra å være i gang.
Føles det veldig bra å være i gang.
Nå har vi jobbet med dette lenge, sittet bak
skjermen og holdt på.
Nå er det veldig gøy å få kunne komme ut og
vise produkter.
Ja, portfølgene er klar.
Du skal fortelle oss mer om dette her i dag.
Det gleder vi oss til.
Europeisk energisikkerhet, ja det har vel
sjelden vært mer aktuelt og samtidig også
utfordret enn nå Mikkel.
Utvilsomt.
Jeg tror vi står nå ved veiskille, der vi
kommer fra en historie som har utviklet seg,
dels turbulent de siste årene, der vi nå har
våknet litt ordentlig opp, og jeg tror de neste
årene kommer til å bli ganske viktige for å
sikre Europas energifremtid.
Og det å kunne komme med et produkt inn i dette
lille vinduet av tid, hvor vi står i en
mellomfase, det synes jeg er kjempegøy.
Dette er jo et aktivt forvaltet fond, så hva er
den viktigste egenskapen og ikke minst
tilnærmingen du tar med deg inn i forvaltningen
av fondet?
Det er et godt spørsmål.
Mange forskjellige innfallsvinkler man kan ta
til aksjer.
Jeg har vært heldig nok til at jeg har jobbet
både som analytiker i mange år, og nå har jeg
sittet som forvalter av ulike fond med ulike
investeringsfilosofier.
Så jeg tror at jeg kan se på aksjer med et litt
bredere perspektiv og kan ta de ulike brillene
man trenger å ta på.
Både de kortsiktige 90-gritty-brillene som
analytikerne sitter med, men også de litt lengre
brillene.
man ser lenge frem i tid, som forvaltere bør
sitte på.
Bra.
Nå skal du sette oss mer inn i sakene, så vær
så god.
Hjertelig takk.
Hjertelig takk.
Yes.
Til dere som sitter på streamen der og ser på,
det det er viktig for meg å presisere før jeg
starter denne presentasjonen, og som jeg kommer
til å snakke om gjennomgående, er at dette er
ikke et energifond.
Dette er et energi...
Sikkerhetsfond.
Og jeg ønsker at budskapet jeg skal sende dere
skal gi litt frykt, men mest håp.
Det ville vært leit hvis det var motsatt.
Men med det bakteppet, så har jeg lyst til å
snakke først litt om hva energi er og verdiene
av energi.
Fordi energi er inputten, enableren,
drivkraften og motoren basically bak alt.
Industri, transport, mat.
kommunikasjon, etter hvert compute inn i alt av
digitalt.
Uten energi ville ikke noe av det vært til
stede, eller det ville ikke vært.
Så den eldste korrelasjonen innenfor økonomisk
teori kan du egentlig si at er energiforbruk per
capita veldig lik BNP per capita.
Med det så sier jeg altså at samfunn og
kontinent
der man har tilgang på politlig, rimelig god
energi, som man kan stole på, det er
økonomier eller samfunn som vil legge på seg,
som vil innovere, som vil øke livskvaliteten og
velferden til innbyggerne sine, mens
økonomier...
eller samfunn der energien er upålitelig, eller
dyr, eller begge deler, er økonomier som over
tid ikke vil klare å utvikle seg, ikke vil
vokse og vil falle sammen konkurransemessig og
tape mot andre økonomier.
Etterspørselen etter energi har historisk
alltid steget.
Det er selvfølgelig noen unntaksår i
forbindelse med finanskrisen eller pandemien.
Alltid har energietterspørselen påfølgende år
vært tilbake på all time high.
Og etterspørselen etter elektrisitet, som på en
måte er den reneste, lettest anvendbare
energiformen, stiger raskere enn
energietterspørselen.
Så poenget mitt da med energisikkerhet er at
energisikkerhet er ikke ...
bransjlokingsapparater eller nødutgangsskilt i
energisektoren.
Energisikkerhet handler om et samfunns
konkurransekraft, sosiale stabilitet og sosiale
sikkerhet, rett og slett.
Det er selvfølgelig store, dramatiske ord, men
så viktig er det.
Da kommer jeg litt inn på ...
Den delen av presentasjonen som dreier seg litt
om frykt.
Fordi hvordan er situasjonen i Europa i dag?
Europa, et historisk rikt kontinent med høy
levestandard, god innovasjon og på en måte som
har satt standarden litt i verden, er nå det
dårligst stilte kontinentet av de etablerte
kontinentene energimessig.
Vi importerer 57 prosent av energiforbruket vårt
utenfra.
57 prosent.
Det betyr at mer enn halvparten av den energien
som går til å holde lyset på om natta eller
julene i gang og varmen på om vinteren, kommer
via rør eller på båt levert fra utenfor
kontinentet vårt.
Ingen andre kontinenter har den type
importavhengighet.
USA, self-supplied, Russland.
self-supplied, Kina tilnærmet self-supplied, men
med mye tryggere handelspartnere enn det Europa
har.
Dette koster oss dyrt.
I 2025 betalte Europa 340 milliarder euro for å
kjøpe fossile energi utenfra.
I år, i 2026, kruser vi inn mot
500 milliarder når vi skyter opp
nyttårsrakettene.
Vi er allerede på 450 milliarder, og vi har
ikke fått en kilowattime eller et molekyl gass
eller olje mer enn i fjor.
Og dette er jo da penger som kunne ha vært
brukt til verdiskaping i Europa.
EU-kommisjonen anslo i en rapport av april 26 i
år, Accelerate EU, at det vil koste Europa
nærmere 660 milliarder euro i årlige
investeringer fram mot 2030, rett i underkant av
700 milliarder fram mot 2040 i året, for å
oppnå noe i nærheten av en uavhengig situasjon
på energi.
Kontinent er importavhengig.
Vi har underinvestert i systemet vårt.
Det er aldrene.
Men nå nærmer vi oss på en måte en posisjon der
vi er veldig kommittert til å etablere dette.
Eller fikse det.
Hvordan er det vi har havnet her?
Når jeg snakker om en del turbulente år bak oss
energimessig, så er det veldig mange eksempler
og historier og analogier man kan trekke frem.
Men jeg synes disse fem er de som best
eksemplifiserer hvor skjørt og sårbart systemet
vårt er.
I 2021 fikk vi den første wake-up callen.
På vei inn mot vinteren tripler gassprisene seg.
Gass er et globalt marked med fri handel, og det
koster oss ganske dyrt å få fylt opp lagrene før
vinteren.
Men det lar seg gjøre.
Men allerede der burde på en måte alarmen gått
for at systemet vårt, modellen vår, er satt
sammen feil.
I 2022 invaderer Russland Ukraina.
Europa tar Ukrainas parti.
Russland svarer ved å begrense handelen på gass.
De lar oss ikke få kjøpe all den energien vi
ønsker å kjøpe.
bruker altså gass som en act of war.
Det koster Europa ekstremt dyrt å klare å holde
julene i gang den vinteren.
650 milliarder euro ble rasket sammen, kastet
på bordet for å prøve å etablere nok LNG
-terminaler slik at vi kunne kjøpe gass fra hvor
enn det lot seg gjøre å kjøpe gass.
Det gikk, men det kostet veldig dyrt.
I 2023, når kanskje det største sjokket over
energikrigen og krigen i Ukraina har lagt seg,
så plutselig begynner vi å se sabotasje mot
infrastrukturen vår.
Rørledninger fra Russland inn mot Tyskland,
Nord Stream, eksploderer, går i lufta, og man
vet ikke hvem eller hvordan det har skjedd.
Det er en fiskebåt i Østersjøen som sleper
ankret sitt langs sjøbunnen og river over en
gassledning mellom Finland og Estland.
Så poenget er...
Dette er sabotasje og angrep vi ikke var
forberedt på, ikke kunne forutse at kom, og selv
om det lot seg gjøre teoretisk å handle gass
fra Russland eller andre og få det levert på
rør, så var infrastrukturen ødelagt, så det
gikk ikke å skaffe gass.
Det viste oss igjen hvor på en måte sårbart et
energisystem og infrastrukturen kan være.
April 25 har vi det som heter Iberian Blackout.
Veldig enkelt forklart så matchet ikke, eller
balanserte ikke, produksjonen av fornybar
elektrisitet og konsumet av elektrisiteten
innenfor samme tidspunkt, og det setter hele
systemet ut av spill.
Basically så var Spania og store deler av
Portugal mørkelagt i nærmere 48 timer.
Er det lett å tenke at jo, jo, men det kom jo på
en det gikk fint?
Nei, dette har ekstremt alvorlige konsekvenser
for et samfunn.
Da faller all kommunikasjon sammen, da faller
alle sykehus, eller altså sykehus stopper å
fungere.
Alt som går på energi, slutter å fungere.
Og nå, i 25 og 26, så står vi da i det som er
kalt den andre energikrisen.
Nå er Hormus-tredet stengt.
De leverer 20 prosent av all olje og gass til
det globale markedet.
Energiprisene er skyhøye, og det ser vi jo i
form av høye strømregninger, høye
drivstoffpriser, og vi kommer til å se det i
form av økt press og høy press på inflasjonen
over tid.
Så poenget er tilbud, pris, infrastruktur,
systemstabilitet og forsvar.
Det er fem ulike failure modes som systemet
vårt i Europa har vært gjennom de siste fem
årene.
Investorene har selvfølgelig reagert på dette
umiddelbart når det har skjedd.
Politikerne har ikke klart å agere like raskt,
og det har på en måte fått konsekvenser.
Og så vet jeg at det er lett for menigmann som
sitter hjemme og har strøm i kontakten, og
tenker at jo, men så lenge det er strøm, så er
det ingen grunn til panikk eller desperation.
Og om strømregninger er litt dyrere på slutten
av måneden, så rister de fleste det av seg.
Men det er en livsfarlig holdning å ha.
Jeg vil skissere med dette bildet her.
I 2021 kjøpte Europa 45 prosent av
gassforbruket sitt fra Russland.
Per 2025 var dette redusert til 12%, og neste år
vil det vel lov være forbudt å kjøpe gass fra
Russland.
Da blir man sanksjonert og bøtelagt.
I samme periode, i 2021, kjøpte vi 26% flytende
gass fra USA.
I år klokker vi på at to tredjedeler av
gassforbruket vårt kommer nå fra USA.
Og sånn verden ser ut, så vil vi være nødt til
å kjøpe 80% av forbruket vårt.
fra USA i 2028.
Så vi har bare blitt dertil mer avhengige av en
annen leverandør.
Vi har flyttet avhengigheten vår fra øst til
vest, og problemet vårt er at gassen i USA er ti
ganger dyrere enn den er i Europa.
Det betyr altså at industrispillerne, og husk
at energi-heavy-industri er 15-20 prosent av
industrial output i Europa.
Hvis disse har ti ganger
energikostnaden av hva sine amerikanske
konkurrenter har, så sier det sitt om
konkurranseevnen og innovasjonstakten og
muligheten til å utvikle seg over tid.
Dette er kritisk, og det har heldigvis
politikerne ordentlig våknet opp for nå.
Og da kommer vi over til den delen av
presentasjonen som handler om håp.
For nå er det en soleklar beskjed fra de som
styrer at nå finnes det ingen annen utvei enn å
ruste opp.
Først skulle man gjøre forsvar.
Nå handler det om energi og energiuavhengighet
og infrastrukturen vår.
Det finnes ikke noe annet valg enn å bli
selvstendige på energi.
Og det har kommet det jeg kaller en stor legal
arkitektur som favner på en måte alle delene av
energisystemet vårt.
Det handler om å produsere energien selv i
Europa, hovedsakelig via sol og vind.
Det handler om å distribuere den med god
kapasitet og margin, slik at vi lett skal kunne
flytte energi fra Spania til Finland.
Og det handler også om at vi er nødt til å
beskytte hele infrastrukturen vår, all den tid
vi ser at ødeleggelser og sabotasje av energi
-infrastruktur, det
skjer veldig mye i moderne krigføring.
Så nå vil det forhåpentligvis skje ganske mye.
Det er snakk om disse 660 milliarder euroene,
det er et tall.
Hvordan skal vi klare å på en måte posisjonere
oss mot å prøve å tjene mest mulig penger på et
fond som skal gi eksponering mot dette her?
Så den investeringstesen som jeg har satt
sammen er jo da enkelt forklart vil et selskap
et selskapsprodukt eller tjenester, lage,
flytte, beskytte eller kontrollere noe innenfor
det europeiske energisystemet.
I så fall, hva er sjansen for at det vil tjene
penger på en omstilling?
Jeg har etablert fire investeringskategorier i
dette fondet.
Secure Supply, som i stor grad dreier seg om
produsentene av energi.
Resilient Systems.
distribusjonen av det, transmisjon som er
langdistanse, distribusjon som er kortdistanse,
flexible energy som dreier seg om
systembalanse, lagring, energieffektivisering og
kontroll, og så er det protected infrastructure
som er digital og fysisk beskyttelse av hele
infrastrukturen.
Enkelt forklart vil det si at vi kommer til å
investere i selskaper begynnende på
leverandørindustri eller papirarbeidere inn mot
olje, gass, sol, vind, nuklear til produksjonen
av energien.
Hele forflytningen, også de som leverer kablene
og systemene eller krokene og mutterne som
holder systemet fast.
Balanseringen og effektiviseringen av det.
til monitoreringen via satellitt, til antidrone
forsvarsteknikk, til cyber security som
beskytter systemet vårt.
Og hvordan?
For en måte prøve å begynne å finne disse
selskapene.
Her kunne jeg snakket i en evighet, men jeg
skal prøve å være effektive.
Jeg har etablert på en måte, først har jeg
skåret ut et stort univers på 7-800 selskaper.
Det har jeg skrelt ned til ca.
250-300 aktuelle selskaper.
Av det har jeg etablert en portefølje på ca.
60 selskaper akkurat nå.
De 60 er de selskapene jeg anser som sitter
nærmest.
den pengepotten som det er lettest å bygge.
Fordi disse 660 milliardene, de står ikke på
noen konto klar til å investeres.
De må nå hentes inn via økte skatter, via økt
nettleie på strømregningen, via dyrere
strømpriser, via dyrere karbonskatt og
karbonpriser.
Altså man kommer til å fiske ut penger over alt
det man kan for å insentivere til lavere
energiforbruk eller egeninvestering i på en
måte mer energieffektivisering.
Så skal man putte de pengene til å jobbe for
seg, der hvor de genererer absolutt høyest
verdiskapning, eller er mest effektive.
Og det er først og fremst på grid, transport av
energi, og det er på å erstatte den russiske
gassen, og på en måte sikre at vi har gass og
energi.
Og så er det lagringen og backupen av systemet.
Det å etablere sol- og vindparker er å produsere
energi, og det er dit vi kommer til å bevege oss
over tid.
Men det er investment case som er mye mer
renteavhengig, som kan dyttes ut i tid, har
derfor forsøkt å konsentrere porteføljen på de
tryggeste pengene.
Da får vi en portefølje som ser ...
basically, sånn her ut fra et topplevelnivå.
Det jeg ønsker å illustrere for dere her, er at
vi har en veldig diversifisert og bredbent
portefølje av store, solide, trygge selskaper,
geografisk veldig diversifisert, og som også
spenner over de mest aktuelle GIX-sektorene.
Så det er mye industri, det er mye utility,
altså grid, og det er mye IT og energi.
Benchmarken vår er den brede MCI Europe
-indeksen, og det er klart at i forhold til den
så vil jo vi være overvekt alle disse
industrierne, men det er jo fordi vi heller ikke
har noe finans, noe helse, noe consumer
staples, etc.
Så jeg tror vi har fått satt sammen en
portefølje som er...
og ganske så sovetrygt og godt portefølje,
samtidig som den er eksponert
veldig godt mot disse megatrendene.
Og da for å trekke tilbake til dette her, hva
er energisikkerhet kontra hva er energi, så
hadde jeg jo lyst til å poengtere at de som
ønsker eksponering mot oljeprisen og vil kjøpe
et aksjefond for å få det,
Vi trenger ikke kjøpe dette fondet her, for vi
er, som jeg nå har eksemplifisert, veldig mye
bredere.
Dette dreier seg om hele infrastrukturen og de
som er med å bygge det opp.
Så det er klart, vi har eksponering mot
oljepris, vi har eksponering mot gasspris, men
vi har også alt annet innenfor industri.
Så skulle oljeprisen falle i morgen, så vil
fortsatt denne porteføljen ha høye, fulle
ordrebøker, og sånn tror jeg situasjonen kommer
til å se ut til ganske langt ut på 2030-tallet.
Så for å prøve å oppsummere, energi, drivkraften
bak absolutt alt, det er enableren til all
verdiskaping.
Nummer to, Europa er ganske utfordrende stilt
der nå.
Vi er veldig anportavhengige.
Vi har et system som er aldrene og som det har
vært underinvestert i.
Nummer tre, det har vi nå våknet opp og er klare
for å ta tak i.
Politikerne svar på det er selvfølgelig å legge
nye regler, reguleringer, fremskaffe penger for
å sette hjulen i bevegelse og utvikle dette.
Vi kommer med et fond som skal gi eksponering
mot alle de selskapene som forhåpentligvis
kommer til å tjene mest mulig penger.
på denne utviklingen.
Og så vidt vi vet, så er vi blant de første i
verden til å etablere et fond med denne
tematikken.
Det finnes masse energifond der ute, det finnes
masse industrifond.
Jeg er til gode å se et fond som på en måte er
så...
bredbent på energisikkerhet som det vi er.
Så jeg tror at dette er en spennende reise.
Jeg er veldig motivert og gleder meg til å ta
fatt på de neste ti årene, minst som dette
kommer til å være, og forvalte dette fondet.
Og håper selvfølgelig alle deg hjemme har lyst
til å være med på den reisen.
Fra Mikkel, veldig spennende å høre om.
Det virker jo nektelig som dette her, det
kommer til å være med oss, enten vi liker det
eller ikke i mange år fremover.
Og faktum er jo at når vi står her nå, så er jo
de europeiske gasslagrene så lave som de aldri
har vært på denne tiden av året.
Noen gang før.
Så det er litt en situasjon Europa står i
akkurat nå.
Vi får håpe det blir en mild vinter, for å si
det sånn.
Men ok.
Mange av disse aksjene du viste oss,
porteføljen, hvordan den ser ut fra toppen av
flere aksjene i dette investeringsområdet, de
har jo naturlig nå gått en del allerede.
Så på en måte, hvor redd er du for at
tematikken har spilt seg ut?
Ikke veldig bekymret egentlig.
Det er klart at aksjemarkedet er alltid
utålmodig, løper alltid litt foran alle andre.
Noen ganger så overreagerer det, andre ganger
så underreagerer det.
Det er klart, flere av disse aksjene har gått
mye allerede.
Jeg tror at vi må ta et steg tilbake oss med å
tenke hva er det som driver en aksjekurs.
Enten er det på en måte estimater eller
regnskapstall, altså hvor mye tjener selskapene
bak aksjene, eller så er det multiplene, altså
verdsetelsmultiplene.
Hva legger investorene av multipler på disse
tallene eller estimatene?
For en stor del av denne porteføljen har ikke
multiplene beveget seg i veldig stor grad, ser
vi to til fire til seks år tilbake i tid.
Det er estimatene som har drevet
aksjekursoppgangen, og det er jo en høykvalitets
aksjekursoppgang.
Fordi det betyr jo bare at man har ikke lagt på
en måte noen ytterligere entusiasme på denne
tematikken, mer enn hva selskapene viser til at
de forhåpentligvis skal klare å tjene.
Så jeg tror at det fortsatt er veldig mye å, hva
skal jeg si, tematikken har ikke utspilt seg i
den grad at det er overbetalt for det på
børsen.
Videre så synes jeg også det er på en måte en
aktuell tanke å trekke frem er at selv om det
kan høres motstriden ut, veldig ofte så er det
det å kjøpe aksjer på all time high er veldig
ofte bedre enn å kjøpe de på bunn.
all den tid estimatene også går i riktig vei.
Fordi aksjer som er kjøpt på en pris og så
falt, da vil du ofte ha en hale av en investor
som er gira på å selge igjen all den tid
aksjene når tilbake til nivåer de har handlet på
tidligere.
Når man på en måte har kjøpt på stigende
estimater på høye kurser, da er det mer velvilje
til å bli sittende.
Men aller viktigst for dette her er at
Dette er en langsiktig trend.
Aksjemarkedet er kortsiktig, men dette er
langsiktig.
Energisystemet vårt er ikke ferdigutviklet om
to, fire, seks eller ti år.
Det kommer til å ta lengre tid.
Ordrebøkene her er det som til syvende og sist.
kommer til å drive aksjerkursene, de kommer til
å holde seg høye i lang tid.
En som skriver inn her, og det er et godt
spørsmål, jeg tenker du kan presisere det.
En som lurer på hvilken vekt tillegger dere
tradisjonelle vurderingsfaktorer som stabilitet
i kontantstrøm, utbytte, markedsposisjon.
Du har vært litt innom disse tingene.
Det avhenger jo helt av hva slags type case man
ser på.
Jeg som har analytiker bakgrunn, jeg leser
alltid regnskapstall og ser på det når jeg
vurderer en aksje.
Men jeg har også erfart at...
Det å lene seg for mye på en modell vil kunne
bite deg bak til slutt.
Det er farlig å lene seg for mye på det.
Man må kjøre en holistisk approach i
aksjeanalyse.
Selvfølgelig må alt fundamentere på estimater
og cashflows in the end.
Men jeg tror at hvis man bare skal belage seg på
historikken, så er det litt som å kjøre og se i
bakspeilet.
Vi er nødt for å se fremover også, og gjøre
bedre vurderinger.
Og det er en saying som er at alle analytikere
som forsøker å estimere regnskapstall og aksjer,
de overdriver utviklingen på tre års sikt, men
de underdriver utviklingen på ti års sikt.
En del av denne kaka som kan bli mer aktuelt,
det behøver ikke å bli det, men det er jo
naturligvis kjernekraft.
Tipper det er noe du kommer til å få spørsmål
om mange ganger i årene fremover?
Har du sett litt på det?
Vi skal ikke gå inn i detaljene, for dette er
et stort felt, men har du noe inituelle tanker
om kjernekraft og Europa fremover?
Hvor viktig det kan bli eller ikke bli?
Jeg vet at her er det diskusjoner frem og
tilbake, og det finnes folk i begge leire.
Ikke er jeg fysiker, så det er veldig vanskelig
for meg å utfordre på en måte det ene eller det
andre synet.
Min holdning er nok at jeg tror kjernekraft
kommer til å være en del av fremtiden.
Det er noe vi burde ha satset mer på tidligere.
Og så vet jeg at vi har kommet veldig, veldig
langt,
store deler av kjernekraft, som er mye mindre
risikabelt enn det man tidligere har fryktet.
Så jeg er optimistisk på kjernekraft, kommer
til å bruke mye mer tid på det fremover enn hva
jeg har gjort tidligere, og tror at det er på
en måte en del av løsningen.
Veldig bra Mikkel.
Med det så setter vi rett og slett strek for i
dag igjen.
Tusen takk for at du kom hit. Ga oss en
introduksjon til det nye fondet.
Det blir veldig spennende å følge.
Med det så runder vi altså av.
Tusen takk folkens til alle som fulgte med.sen takk for at du kom hit. Ga oss en
introduksjon til det nye fondet.
Det blir veldig spennende å følge.
Med det så runder vi altså av.
Tusen takk folkens til alle som fulgte med.
Marius Brun Haugen: Hei, velkommen til oss i DNB og dagens oppdatering om fondet DNB Miljøinvest. Jeg heter Marius Brun Haugen, og med meg i studio har jeg forvalter Christian Rom. Velkommen tilbake i studio, Christian.
Christian Rom: Takk for det, Marius.
Marius: Hyggelig å ha deg her. Det er vel et halvt år siden sist, så det er bra med en oppdatering.
Det ligger jo an til å bli et begivenhetsrikt år, særlig når det kommer til tilgang på energi og ikke minst alt som skjer rundt energipriser, lagre og så videre. Det er mye som skjer.
Christian: Det er det.
Marius: Så er det tegn til at disse miljøinvesteringene har fått kalibrert seg nå, etter at ting har svingt fra den ene grøftekanten til den andre? Det er det du skal svare på?
Christian: Ja, det stemmer, Marius. Det ser jo bedre ut nå. Vi har fått klarhet i en del ting siden jeg var her sist.
Om vi ser på energiomstillingen, er det ingenting som tyder på at den ikke står sterkere enn noen gang tidligere. Historisk har det kanskje vært mer fokus på klima og utslipp, mens det i dag er et sterkt fokus på energisikkerhet, konkurransedyktige energipriser og det å gjøre industrien mer konkurransedyktig.
Det vi har sett de siste to årene, er at energiomstillingen møter den andre megatrenden, nemlig den digitale transformasjonen vi er inne i. Fellesnevneren for disse to trendene er elektrisitet, som er en sterk driver for utviklingen av begge.
Ser vi på global strøm etterspørsel, forventer vi at den vil omtrent doble seg frem mot 2050. Det betyr at det må investeres betydelig.
Det internasjonale energibyrået kommer med årlige oppdateringer på hvordan denne utviklingen går. For 2026 ligger forventningene på rundt 3,4 til 3,5 milliarder dollar i investeringer. Andelen investeringer i fornybar energi og relaterte områder fortsetter å vokse. Disse utgjør nå mer enn to tredjedeler, rundt 2,2 milliarder dollar, og har doblet seg i løpet av de siste fem til syv årene.
Dette er en utvikling vi forventer vil fortsette, og som krever ytterligere investeringer.
Med økende strøm etterspørsel og et enormt investeringsbehov blir det også svært viktig å finne teknologier som gjør det mulig å utnytte infrastrukturen vi allerede har, bedre.
Her finnes det mange investeringsmuligheter innen teknologi som favner bredere enn bare fornybar energi.
Jeg tenker spesielt på selskaper i porteføljen som Schneider Electric, som leverer elektriske komponenter og systemer til bygninger, datasentre og lignende, og som er en global leder.
Et annet eksempel er Itron, som vi har investert mer i det siste året. Selskapet er ledende innen smarte strømmålere, spesielt i USA. Disse måler strømforbruket i hjemmene og gir kraftselskapene bedre oversikt over distribusjonsnettene sine.
Ettersom flere får solceller på taket og elbil i garasjen, samtidig som strøm etterspørselen øker, blir det viktig med mer teknologi og bedre oversikt over strømnettene. Dette er nødvendig for å sikre stabil strømforsyning og møte den økte etterspørselen.
Kunstig intelligens og økende energibehov
Marius: Så kunstig intelligens blir definitivt en stadig viktigere driver for den totale etterspørselen etter strøm og energi. Det er ikke til å komme unna, uansett hvordan man vrir og vender på det.
Christian: Nei, og utviklingen kan gå både raskere og saktere enn forventet.
Vi har sett mer motstand mot noe av infrastrukturen, både her hjemme og i USA. Dette kan også bli et viktig tema i mellomvalget.
Men jeg tror dette er en viktig del av konkurransen i den vestlige verden. Man ser også hva teknologien kan levere når det gjelder produktivitet.
Derfor tror jeg det vil være vekst fremover. Spørsmålet er hvor raskt det vil gå. Det er ikke unaturlig med svingninger, men det langsiktige fundamentet ligger der.
Marius: Det kan jo få negative konsekvenser hvis man tar en pust i bakken og setter bremsene på for deler av datasenterutbyggingen.
Samtidig kan det kanskje også være positivt. Etter at utviklingen har gått veldig fort i noen år, kan det være fornuftig å ta seg tid til å tenke strategisk rundt hvordan dette skal gjøres på en smart og langsiktig bærekraftig måte.
Fondets avkastning og investeringsstrategi
Marius: Hvis vi ser på fondet og avkastningen, virker det som utviklingen har bedret seg så langt i år. Hva har vært de viktigste driverne bak avkastningen? Og hvordan synes du investeringsstrategien fungerer?
Christian: Som vi ser av bildet her, er vi på vei inn i en innhentingsfase etter noen tøffe år.
Ser vi på avkastningen hittil i år, er dette tall vi er fornøyde med. Fondet er opp 4 prosent, mot en referanseindeks som er ned 11 prosent og et globalt aksjemarked som er opp 1 prosent, målt i norske kroner.
Det som kanskje har vært spesielt positivt og oppmuntrende for oss i år, er at de største investeringene våre har bidratt mer til avkastningen enn resten av porteføljen.
Jeg tenker på selskaper som Novonesis, verdensledende innen enzymer og bakterier. Darling Ingredients, et amerikansk selskap som er ledende innen biodrivstoff og biodiesel. Og Ørsted, som er en global leder innen utvikling og utbygging av havvind.
Dette er selskaper som har hatt utfordringer tidligere, men som nå har bidratt positivt.
Det underbygger troen vår på å gjøre grundige analyser av selskapene og bygge en sterk overbevisning om deres konkurransekraft, vekstmuligheter og ledelse.
Vi ønsker å investere tungt i selskapene vi har sterkest tro på.
Et annet viktig element er at vi investerer bredere innen miljøtemaet enn bare fornybar energi.
Dette har også vært en positiv bidragsyter i 2026. Overvekten vår innen energieffektivisering og ressurseffektivisering har bidratt godt til avkastningen.
Samtidig har undervekten innen fornybar energi og batterier vært positiv.
På den andre siden har rentene fortsatt noe opp i år, og enkelte selskaper har blitt påvirket av dette.
Vi ser også fortsatt sterk konkurranse i deler av markedet, der det er bygget ut mye produksjonskapasitet. Dette legger press på lønnsomheten, særlig i Kina innen solenergi og batterier.
Vi er undervektet disse områdene, men har fortsatt noe eksponering i porteføljen.
Endringer i porteføljen
Marius: I sum har du sittet ganske rolig med porteføljen og latt den virke?
Christian: Nei, vi har absolutt vært aktive, faktisk mer aktive i år enn i fjor.
Innen batterier er vi investert i CATL, som er verdensledende innen produksjon av battericeller. Selskapet er basert i Kina, men bygger ut betydelig produksjonskapasitet andre steder i verden.
I en geopolitisk situasjon som er i endring, ser selskapet behovet for å spre produksjonen geografisk.
Vi mener CATL har blitt ufortjent hardt rammet av kortsiktige, sykliske forhold. Dette er et eksempel på et selskap der vi har økt investeringen den siste tiden.
Geopolitikk og risiko i verdikjedene
Marius: Du nevnte USA, Kina og den geopolitiske kampen som pågår. I hvilken grad er risiko knyttet til verdikjedene et sentralt tema for deg?
Christian: Det er veldig viktig.
Dette går også tilbake til investeringsfilosofien vår. Selv om en industri vokser og ser attraktiv ut fra et volumperspektiv, betyr ikke det nødvendigvis at veksten fører til økt inntjening for selskapene.
Det er veksten på bunnlinjen som over tid driver aksjekursene.
Derfor er det viktig å undersøke hele verdikjeden grundig for å finne selskaper med unike konkurransefortrinn.
Vi ser etter selskaper som har gode forutsetninger for å omsette volumvekst til lønnsom vekst over tid.
Investeringsmuligheter frem mot 2027
Marius: Hvis du ser fremover, Christian, mot 2027 og kanskje enda lenger, hvor ser du de mest attraktive investeringsmulighetene for fondet?
Christian: Som jeg var inne på tidligere, mener jeg at vi har kommet et godt stykke i energiomstillingen.
Fornybar energi har en tydelig og sterk plass i denne omstillingen. Det er blant energikildene som kan bygges ut raskest og billigst.
Når vi nå trenger mer energi raskere, vil fornybar energi spille en viktig rolle.
Samtidig er det svært viktig å utnytte den eksisterende energiinfrastrukturen bedre. Det er kanskje her vi ser noen av de mest spennende investeringsmulighetene, særlig i selskaper som utvikler teknologi som gjør dette mulig.
Et annet område som har blitt mer aktuelt, er klimatilpasning.
Vi ligger ikke an til å nå klimamålene våre, og det går tregt med å redusere utslippene. Det er heller ikke spesielt mye oppmerksomhet rundt dette i disse dager.
Det vil trolig føre til et økende behov for investeringer i løsninger som hjelper oss å tilpasse oss et klima i endring.
Dette ble tydelig illustrert i Europa i sommer. Hvis du var på ferie i Kontinental-Europa, opplevde du kanskje ekstrem varme i områder der klimaanlegg fortsatt er lite utbredt.
I Europa har rundt 10 prosent klimaanlegg, sammenlignet med 80 til 90 prosent i Kina og USA.
Vi mener derfor det er naturlig å forvente økt investeringsvilje og større behov for klimatilpasning i Europa.
I porteføljen har vi flere eksempler på selskaper som er posisjonert for denne utviklingen.
NIBE fra Sverige leverer varmepumper. Beijer Ref, også fra Sverige, har en betydelig posisjon i Europa og USA som distributør av klimaanlegg og kjøleløsninger.
Kingspan er et annet eksempel. Selskapet leverer isolasjonsløsninger til bygninger. God isolasjon bidrar både til å holde varmen inne om vinteren og til å holde bygninger kjøligere om sommeren.
I tillegg har vi Lennox, som har lignende eksponering i USA.
Disse fire selskapene utgjør til sammen rundt 15 prosent av fondet.
Det er en betydelig investering og et godt eksempel på at vi investerer bredere enn bare fornybar energi, blant annet innen energieffektivisering.
Forventninger til selskapenes inntjening
Marius: Hvis utviklingen går slik du tror og håper, skal vel også inntjeningsforventningene til disse selskapene øke betydelig?
Christian: Inntjeningsforventningene er egentlig ikke så dårlige.
Utfordringen de siste årene har i større grad vært at selskapene ikke fullt ut har klart å innfri forventningene. Det har vært litt skuffende.
Ser vi på porteføljen nå, forventes en årlig inntjeningsvekst på rundt 18 prosent.
Til sammenligning ligger forventningene for den brede MSCI World-indeksen på rundt 13 prosent årlig.
Ser vi på utviklingen hittil i år, har inntjeningsestimatene for porteføljen blitt oppjustert.
Det er et lovende tegn, så lenge utviklingen fortsetter.
Datasentre og betydningen for fondets investeringer
Marius: Fra et teknologiinvestorperspektiv har det vært mye oppmerksomhet rundt datasentre den siste tiden, både i USA og her hjemme.
Spørsmålet er om bremsene kommer på, hvor kraftig en eventuell oppbremsing blir, og om det handler om utsettelser eller full stopp.
Flere av selskapene du investerer i, har også eksponering mot datasenterutbyggingen.
Har du noen formening om hvor stor andel av inntektene til disse selskapene som er knyttet til veksten innen datasentre?
Christian: Det varierer. For noen selskaper er eksponeringen lik null, mens den for andre er viktig.
Dette er også noe av det som har bidratt til meravkastningen vår sammenlignet med referanseindeksen i år.
Vi har vært mer skeptiske til prisingen av enkelte selskaper innen dette området.
Det henger sammen med investeringsfilosofien vår. Vi mener at selskaper som skal opprettholde høy inntjeningsvekst knyttet til datasentre over tid, må ha unike konkurransefortrinn.
Risikoen er at noen av selskapene som nå viser sterkest inntjeningsvekst, egentlig bare er andre- eller tredjeleverandører i et marked med begrenset kapasitet.
Når etterspørselen er svært høy, kan kundene være nødt til å kjøpe fra alternative leverandører og til og med fly inn utstyr fra Asia.
Men dersom veksten bremser og kapasiteten i verdikjedene blir bedre, kan det føre til betydelige nedjusteringer av inntjeningsestimatene for enkelte selskaper.
Derfor har vi vært forsiktige med selskaper som ikke har sterke partnerskap med de ledende aktørene.
Samtidig er det riktig at vi har større eksponering mot dette temaet enn det brede markedet.
Vi har likevel holdt noe igjen, men har gradvis økt eksponeringen den siste tiden.
Det skyldes blant annet at aksjekursene til enkelte markedsledere har falt betydelig. Et eksempel er Schneider Electric, som vi snakket om tidligere.
Forskjellen mellom DNB Miljøinvest og DNBs europeiske energisikkerhetsfond
Marius: Helt til slutt, Christian. Vi utvider stadig med nye fond her i DNB, og det siste er vårt europeiske energisikkerhetsfond.
Det kan derfor være greit å avslutte med en avklaring av hva som skiller mandatet til DNB Miljøinvest fra det europeiske energisikkerhetsfondet.
Intuitivt kan man kanskje tenke at disse fondene overlapper noe.
Christian: Ja, det er særlig tre viktige forskjeller.
Vi investerer globalt, vi investerer ikke i forsvarsselskaper, og vi investerer heller ikke i rene oljeselskaper.
Det er de tre viktigste forskjellene mellom fondene.
Marius: Bra. Da gjenstår det bare å takke deg for at du var med, Christian.
Med det setter vi strek for i dag. Tusen takk til alle som fulgte med, og på gjensyn!
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko og forvaltningskostnader. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.


