Statsbudsjettet

Artikkelen er skrevet av juristene i DNB Private Banking.

Onsdag 15. oktober ble regjeringens forslag til statsbudsjett lagt frem. Vi har sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på skatteområdet.

Som forventet inneholdt budsjettforslaget ikke store eller uventede endringer på skatteområdet. Det inneholdt imidlertid én stor og gledelig nyhet for fondssparerne. I tillegg er det varslet endrede regler for innbetalt kapital og fondskonto som innebærer at man bør vurdere om det skal gjøres grep før de nye reglene trer i kraft.

Gunstigere regler for verdipapirfond
Regjeringen foreslår nye og mer konkurransedyktige skatteregler for norske fond fra og med inntektsåret 2026.

Hovedpunktene i forslaget går ut på:

• Skattefritak på fondsnivå for rente-, aksje- og andre inntekter/gevinster på finansielle instrumenter
• Kun 1% av aksjeutbytter beskattes, og alle forvaltningskostnader kan trekkes fra
• Ingen endring i beskatningen på investors hånd

Forslaget innebærer i praksis at norske verdipapirfond blir tilnærmet skattefrie. Norske rentefond trenger ikke lenger å dele ut renter løpende for å unngå dobbeltbeskatning, og skattlegging vil først skje på investors hånd ved realisasjon. Dette betyr at rentefond vil bli akkumulerende fra og med 2026. For aksjefond og kombinasjonsfond innebærer reglene at fritaksmetoden utvides fra dagens regler og at rente og valutainntekter blir skattefrie.

Reglene vil gjelde for UCITS-fond, norske fond og fond etabler i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond. Alternative investeringsfond (AIF) som ikke er nasjonale fond, vil imidlertid ikke være omfattet.

Det er departementet selv som har foreslått reglene så det er god grunn til å tro at reglene vedtas med virkning fra 1 januar 2026.

Fondskonto – skattefordelene for selskap som strammes inn fra 2026
Regjeringen foreslår endringer i reglene for beskatning av selskaper som investerer via fondskonto. For selskap vil det fra 2026 ikke lenger være mulig å bruke fondskonto til å oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden eller for andre eiendeler. Forslaget går ut på å endre den sjablongmessige beregningen av forholdet mellom aksjer og renter for selskapsinvestorer slik at fritaksmetoden kun får vanlig anvendelse når investeringen skjer gjennom fondskonto.

Reglene vil ikke tre i kraft før i 2026, så vi anbefaler at man vurderer hvilken konsekvens forslaget vil få på egen portefølje i fondskontoen, og justerer denne eller tar ut enkelt investeringer før 31. desember 2025. For personer som eier fondskonto, blir det ingen endringer.

Innbetalt kapital – forslag på høring med høringsfrist 15. januar 2026
Verdier som er opptjent i et aksjeselskap skattlegges som utbytte (37,84 % skatt) når verdiene deles ut fra selskapet til personlig aksjonær eller som gevinst ved realisasjon. Utdelinger i form av tilbakebetaling av innbetalt kapital fra selskap til aksjonær, anses ikke som utbytte og skattlegges ikke. Skatteposisjonen for innbetalt kapital følger den enkelte aksje og ikke aksjonæren, noe som medfører at ny aksjonær vil overta skatteposisjonen uavhengig av hvor mye denne betaler for aksjen.

Det foreslås nye regler for hvordan tilbakebetaling av innbetalt kapital på aksjer skal beskattes fra 2027, hvor man har sendt to forslag på høring:

1. Videreføring av dagens regler, men med begrensning: Man kan kun få tilbakebetalt innbetalt kapital skattefritt opp til aksjonæren egen inngangsverdi (det man selv har betalt for aksjene).
2. Ny modell: Hele skatteposisjonen «innbetalt kapital» fjernes, og man kan ta ut skattefritt beløp tilsvarende egen inngangsverdi uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.

Uavhengig av hvilket av de to forslagene man går videre med, vil regelendringen påvirke hvordan man som aksjonær blir beskattet dersom man har innbetalt kapital som overstiger egen inngangsverdi. Det kan derfor være lurt å få oversikt over om dine aksjer har “innbetalt kapital” samt hva som er din skattemessige inngangsverdi på disse aksjer slik at du kan vurdere om det bør foretas uttak før reglene trer i kraft i 2027.

Selv om posisjonen innbetalt kapital har størst betydning for personlige aksjonærer, fordi utbyttet beskattes med 37, 84 %, så minner vi om at det foreslås en generell regel som også kan få betydning for utbytter mellom selskaper hvor 3 % av utbyttet er skattepliktig etter fritaksmetoden eller aksjene faller utenfor fritaksmetoden.

Borettslagsmodellen stenges
Den såkalte borettslagsmodellen, som har gjort det mulig å overføre eiendom til borettslag uten gevinstbeskatning, foreslås stengt fra og med 15. oktober 2025.Det blir ikke lenger adgang til skattefri innfusjonering av aksjeselskap inn i borettslag. Dette tetter et skattehull som har vært brukt til å unngå beskatning av verdistigning på tomt og bygg.

Er beslutning om fusjon sendt til Foretaksregisteret før 15. oktober 2025, vil man ikke være omfattet av de nye reglene.

Det foreslås to nyttige unntak for utviklingseiendommer, der borettslagsmodellen kan benyttes frem til 1. april 2026 av aksjeselskap som eier tomt dersom det per 15. oktober 2025 ikke forelå ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, eller det er planer om å bygge minst 50 % flere boliger på tomten. Prosjekter med gyldig rammetillatelse eller forhåndssalg per 15. oktober 2025 er også skjermet mot regelendringen.

Formuesskatt – små justeringer og presiseringer

• Bunnfradraget økes til 1,9 millioner kroner (3,8 mill. for ektepar).
• Innslagspunkt for høy sats økes til 21,5 millioner kroner (43 mill. for ektepar)
• Ny modell for boligverdsetting som skal gi mer treffsikker formuesfastsettelse, men som vil medføre økt formuesgrunnlag. Det nevnes ikke noe om fritidsbolig, men det har vært jobbet med ny modell for dette lenge.
• Formuesskatteplikt ved utflytting foreslås nå endret til at man er bosatt i Norge per 31. desember, slik at personer som flytter ut blir formuesskattepliktig i minst 3 år etter utflytting.

• Departementet har vurdert å innføre nye regler for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer, men konkluderer med at alle aksjer fortsatt skal ha lik verdi. Det foreslås derfor ingen endringer i verdsettelsen av aksjer med ulike rettigheter som f.eks. A- og B-aksjer.
• Mulighet for utsatt betaling av formuesskatt foreslås å bli en varig ordning og det stilles ikke lenger krav om underskudd. Ordningen er kostbar for den skattepliktige, fordi det ilegges en høy rentesats.

Andre saker det er verdt å merke seg

• Utflyttingsskatt og eierbeskatning er ikke omtalt i statsbudsjettet selv om det har vært mye fokus på temaene den siste tiden. Det forventes at disse temaene vil bli behandlet i forbindelse med et eventuelt tverrpolitisk skatteforlik.

• Endring i reglene om frivillig retting / skatteamnesti omtales ikke, så dette innebærer at reglene fortsatt gjelder som før.

Vi gjør oppmerksom på at regelendringene omtalt i dette nyhetsbrevet kun er forslag, men vi har god tro på at skatteforslagene vil bli vedtatt uten de store endringene. Vi får imidlertid først endelig svar på dette etter at budsjettforhandlingene er ferdige i begynnelsen av desember.