Høringsforslag om endring av skatteregler for verdipapirfond og fondskonto

Endringsforslagene for verdipapirfond er i hovedsak foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2026, mens endringsforslagene for fondskonto er foreslått å ha virkning fra 30. januar 2025. Den 25. mars varslet Finansdepartementet om at det vil komme justeringer i det opprinnelige endringsforslaget for fondskonto (les mer om dette under «Fondskonto» nedenfor).

Verdipapirfond

Skattereglene for norske verdipapirfond har på enkelte områder vært mindre gunstig sammenliknet med andre lands regler for verdipapirfond. Dette har ført til at flere har flyttet (eller vurdert å flytte) verdipapirfond ut av Norge. For å gjøre norske verdipapirfond mer konkurransedyktig internasjonalt foreslår Finansdepartementet nå enkelte endringer i skattereglene for verdipapirfond. Forslagene som er sendt på høring er stort sett fordelaktig, men innebærer også noen innskrenkninger sammenliknet med gjeldende rett. Merk at samtlige endringsforslag gjelder fondets skatteplikt, og idet foreslår ingen endringer for andelseierne og investorer direkte.

Ønsker å legge til rette for norske akkumulerende rentefond

Etter dagens regler inngår renteinntekter i verdipapirfondets skattepliktige inntekt og kommer til beskatning med 22 prosent (etter fradrag for kostnader). Samtidig er verdipapirfondets renteinntekter skattepliktig for andelseierne ved utdeling (22 prosent skatt). For å unngå dobbeltbeskatning kan verdipapirfond årlig kreve fradrag i skattepliktig inntekt tilsvarende det beløp som utdeles til andelseierne. Årlige utdelinger til andelseierne er dermed nødvendig for å nøytralisere fondets skattekostnad på renteinntekter. Under dagens regler har det dermed ikke vært hensiktsmessig å opprette akkumulerende fond i Norge.

For at norske verdipapirfond skal kunne konkurrere med utenlandske akkumulerende fond foreslås det nå å justere reglene enten;

(1) ved å unnta renteinntekter i fondet fra beskatning, eller

(2) ved å utvide fradragsretten i fondet slik at det både gis fradrag ved utdeling til andelseierne og når andelseierne innløser andeler (basert på skattepliktig gevinst for andelseierne). Fondets renteinntekter vil fortsatt være skattepliktig for fondet, men fondet får en utvidet fradragsrett innenfor en beregnet fradragsramme. Ubenyttet fradragsramme kan benyttes senere år.

Departementet anser alternativ 1 for å være mest hensiktsmessig, men påpeker ulike fordeler og ulemper ved begge alternativene i høringsnotatet. Departementet ber om innspill fra berørte aktører i høringsrunden, slik at de har best mulig grunnlag for å avgjøre hvilke alternativ som burde fremmes i innstilling til Stortinget. Et annet forhold som ikke er berørt i høringsnotatet er hvorvidt skattefritaket på renter også vill omfatte valutagevinster, noe som vil være viktig om norske fond skal være konkurransedyktig internasjonalt.

Utvidelser og innskrenkninger i fritaksregelen for verdipapirfond

Verdipapirfond som investerer i aksjer og aksjefond mv. er subjekter under fritaksmetoden på lik linje med norske aksjeselskaper. I tillegg er verdipapirfond fritatt for skatt på gevinst ved realisasjon av aksjer i selskaper etablert utenfor EØS, samt slike aksjer som er eid indirekte gjennom deltakerliknede selskaper (særskilt fritak i skatteloven 10-20 annet ledd). Det er foreslått følgene endringer i dette særskilte fritaket;

Det foreslås å utvide skattefritaket til å omfatte utbytter på aksjer i selskap etablert utenfor EØS, samt gevinst på finansielle instrumenter (derivater) med aksjer som underliggende objekt. 3 prosent av mottatt utbytte vil fortsatt beskattes, men mindre eierandelen er over 90 prosent.

Skattefritaket skal samtidig innskrenkes ved å ikke lenger omfatte gevinster på aksjer i selskaper som indirekte er eid gjennom selskap med deltakerfastsetting (ANS, utenlandske partnerships mv.)

Videre er det foreslått å innskrenke skattefritaket slik at gevinster og utbytter på aksjer i selskaper etablert i lavskatteland utenfor EØS ikke omfattes.

De foreslåtte utvidelsene og innskrenkingen er ment å gjøre beskatningen mer i tråd med den ordinære fritaksmetoden. Og hensikten er å styrke norske fonds konkurranseevne sammenliknet med utenlandske fond. Når det gjelder innskrenkingene for avkastning på investeringer i lavskatteland underbygges forslaget med at hensynet om å forhindre dobbeltbeskatning gjør seg mindre gjeldende for aksjeavkastning som er lavt beskattet/ikke beskattet. Vurderingen av om et land skal anses som et lavskatteland er kompliser og skal vurderes konkret for hvert selskap. Dette vil kunne medføre merarbeid/kostnad for fond og mulig ulik praktisering mellom fondene, med mindre det utarbeides veiledende lister.

Endringer i definisjonen av verdipapirfond

Departementet har foreslått en presisering av hvilke utenlandske fond som skal anses som «verdipapirfond» etter de særlige reglene i skatteloven 10-20, som regulerer beskatning av selve fondet og beskatning av andelseierne i fondet. Presiseringene innebærer en klargjøring av dagens regelverk.

Høringsfristen for forslagene er satt til 30. april 2025 og det blir spennende å se hvilke innspill som kommer. DNB engasjerer seg sammen med andre berørte aktører og vurderer for tiden hvilke endringsforslag, med eventuelle justeringer, som vil være best for norske verdipapirfond og andelseierne, som berøres indirekte.

Fondskonto/kapitalforsikring

Generelt om fondskonto

En fondskonto (kapitalforsikring) er en kombinasjon av et forsikrings- og investeringsprodukt. Fondskontoen eies av forsikringsselskapet, som dermed også skattlegges for avkastningen på fondskontoens investeringer. Kunden (privatperson eller selskap) bærer risikoen for kontoens avkastning, men det skjer ingen løpende beskatning av kunden så lenge vedkommende ikke gjør uttak fra kontoen. Innenfor en fondskonto kan man selge børsnoterte- og ikke børsnoterte aksjer (innenfor og utenfor EØS), rentepapirer mv. uten skatt på inntekter og gevinster inne i kontoen, med unntak for evt. kildeskatt på utenlandsinvesteringer. Forsikringselementet ved en fondskonto innebærer at dersom den forsikrede blir ufør eller dør, vil innestående på fondskontoen og forsikringselementer utbetales til forsikrede (evt. arvinger). En fondskonto hvor forsikringselementet er under tersklene som angis i skatteloven 10-20 tiende ledd skattlegges som investering i et verdipapirfond.

Selskapers investering i fondskonto etter gjeldende regler før forslaget

Det kan argumenteres for at fondskonto etter ordlyden i skatteloven 10-20 tiende ledd kun har vært ment for personlig investorer og ikke selskaper. Blant annet ved at "forsikringstaker" skal gis skjermingsfradrag, noe som ikke er aktuelt for selskaper.

Likevel har det vært mulig for selskap å investere i fondskonto, og dette har vært fullt ut akseptert av skatteetaten siden 2019. For selskap har dermed hele eller deler av avkastning fra en fondskonto vært omfattet av fritaksmetoden, basert på forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer (som for verdipapirfond). Dersom aksjeandelen har vært over 80 prosent i alle år har all avkastningen vært skattefri, og dersom andelen renteinvesteringer og derivater har vært over 80 prosent i alle år har all avkastningen blitt beskattet med 22 prosent. Ved aksjeandel mellom 80 prosent og 20 prosent vil gjennomsnittlig aksjeandelen i for hvert år i eierperioden angi hvor stor andel som vil være skattefri og hvor stor andel som beskattes med 22 prosent (sjablongregelen). På denne måten har selskaper oppnådd skattefritak på avkastning fra aksjer som ellers ikke ville være omfattet av fritaksmetoden. For eksempel aksjer i selskaper etablert i lavskatteland eller utenfor EØS.

Forslag om endring for selskaperinvestorers investering i fondskonto

Finansdepartementer har nå sendt på høring forslag om å endre reglene for aksjeselskap som har investert i fondskonto ved at fritaksmetoden ikke lengre skal gjelde. Dette innebærer at all avkastning fra fondskontoen, både aksjegevinster og renteinntekter, vil beskattes med 22 prosent for aksjeselskap. Avkastning på aksjer som ellers ville vært omfattet av fritaksmetoden (aksjer i selskap etablert i normalskatteland innenfor EØS) blir dermed skattepliktig for selskapet dersom aksjene er eid gjennom fondskonto. Blir forslaget vedtatt vil det fremover være skattemessig ugunstig for selskap å investere i "fritaksmetode aksjer" gjennom fondskonto.

De nevnte endringsforslagene for fondskonto er opprinnelig foreslått endret med virkning fra 30. januar 2025. Som nevnt innledningsvis har Finansdepartementet uttalt i et publisert brev til Finans Norge at de vil justere opprinnelig forslag (se brevet her: Justering av høringsforslag om fondskonto - regjeringen.no. Hvilke justeringer som vil gjøres vet vi ikke foreløpig, men avslutningsvis i brevet skriver Finansdepartementet:

"Det sentrale i forslaget er å unngå at investeringer kan påvirkes av skattemessige hensyn, ved at reglene åpner for tilpasninger. Departementet vil i det videre arbeidet vurdere hvordan endringene kan rettes mer direkte mot uheldige tilpasninger, uten å påvirke etablerte skatteposisjoner og stenge for velbegrunnet bruk av fondskonto."

Det gjenstår å se hvilke innspill som kommer til forslaget før høringsfristens utløp 20. april, og hvilke justeringer Finansdepartementet vil foreslå i et revidert utkast. Vi anbefaler de som eier aksjeselskap som har investert i fondskonto om å vurdere konkret hvorvidt endringsforslaget vil ha betydning for deres fondskonto, basert på hvilke investeringer som ligger i fondskontoen.

Ingen endring for selskaper som kun har investert i renter via fondskonto

For selskaper som har investert i fondskonto, men kun investert i renteinvesteringer og derivater vil de foreslåtte endringene ikke innebærer noen endringer, ettersom beskatningen i dag er 22 prosent. For de som har aksjeandel på mellom 20 prosent og 80 prosent så vil endringen kun ha betydning for aksjeandelen. Fondskonto vil fortsatt kunne være interessant for investering i aksjer/fond og derivater som ikke er omfattet av fritaksmetoden og renteinvesteringer, ettersom det ikke foreslås endringer i beskatningen innenfor fondskontoen. Gevinster på innestående midler på fondskontoen vil fortsatt kunne reinvesteres skattefritt innenfor fondskontoen og man oppnår dermed utsatt beskatning, frem til pengene tas ut.

Ingen endring for privatpersoners investering i fondskonto

For privatpersoner som eier fondskonto direkte innebærer forslaget ingen endring. Dersom andelen renteinvesteringer og derivater på kontoen er over 80 prosent skattlegges avkastningen med 22 prosent, og dersom aksjeandelen er over 80 prosent skattlegges avkastningen med 37,84 prosent. Ved aksjeandel mellom 80 prosent og 20 prosent, blir beskatningen basert på snittet av aksjeandel hvert år fra 2019 frem til pengene tas ut.