Etter mange dager med stor markedsturbulens kom kinesiske myndigheter på banen i går
Styringsrentene ble kuttet med 25 basispunkter, til rekordlave nivåer. Bankenes reservekrav ble redusert med 50 basispunkter. Tiltakene var helt som forventet; overraskelsen lå heller i at reaksjonen kom såpass sent. I løpet av det siste året har sentralbanken kuttet med til sammen 2 prosentpoeng i reservekravet og med 1,4 prosentpoeng i rentene. Flere kutt vil komme. PBoC melder om at målet er å redusere bedriftenes finansieringskostnader, men gjennomslaget til bankenes utlånsrenter har så langt har vært begrenset. Vi tror målet denne gangen vel så mye er å hindre at det negative aksjemarkedssentimentet brer seg ut i realøkonomien. Den umiddelbare responsen er positiv, og Shanghai-børsen har steget med 3,4 prosent i dag. Vi tror likevel at de overprisede kinesiske aksjemarkedene vil falle videre fremover.
Kinas inngripen har lettet stemningen også i vest
Europeiske børser løftet seg, den tyske med hele 5 prosent. I USA falt aksjemarkedene derimot litt videre. I rentemarkedene har det vært en bred oppgang. De tiårige tyske, svenske og norske statsrentene har steget med hele 15 basispunkter siden i går morges. Førstnevnte er kommet opp til 0,74 prosent, det høyeste nivået siden 5. august. For den tilsvarende amerikanske renten var oppgangen på 8 basispunkter. Dollaren har styrket seg på bred basis, blant annet mot euro og NOK, men særlig mot den svenske kronen.
Nyhetene om at den tyske bedriftsindeksen IFO steg videre med 0,3p til 108,3 i august ble også tatt godt i mot
Delindeksen som fanger opp nåsituasjonen steg til sitt høyeste nivå på 14 måneder. Fremtidsindeksen, som har vist seg best egnet til å fange omslag i økonomien, falt litt tilbake og er på et nivå som er ganske normalt i forhold til historien. IFO ser nå ut til å varsle at vi er nær en topp i oppsvinget, noe som virker rimelig. En periode med en markant svekkelse av euroen har bidratt til å løfte eksporten. Nedgang i både inflasjon og renter, sammen med god sysselsettingsvekst, har løftet kjøpekraften til forbrukerne. Nå er euroen sterkere, inflasjonen på vei opp og det er lite rom for videre rentenedgang. Produktiviteten vil trolig også ta seg opp, slik at jobbveksten neppe blir like sterk fremover.
I USA gjorde forbrukertilliten et overraskende stort hopp i august
Vurderingen av arbeidsmarkedet har ikke vært mer positiv siden januar 2008. Det peker i retning av enda høyere forbruksvekst i tredje kvartal. Like positivt ser det ikke ut for boligmarkedet. Færre har planer om å kjøpe bolig i løpet av de siste seks månedene. Gårsdagens tall for nyboligsalget i juli var litt svakere enn ventet, men salget er likevel hele 26 prosent høyere enn ett år tidligere.
Her hjemme er petroleumsinvesteringene på rask vei ned
Her hjemme er petroleumsinvesteringene på rask vei ned fra svært høye nivåer, med tydelige ringvirkninger for norsk økonomi og for rentesettingen. I så måte kan det virke oppløftende at SSB i går meldte at oljeselskapene bare venter en forsiktig nedgang i sine investeringer neste år. Dessverre vil anslaget trolig kuttes vesentlig i løpet av det neste halve året. Med en svært lav oljepris, som har rammet både prosjekters lønnsomhet og selskapenes kontantstrøm, er det sannsynlig at investeringer i leteaktivitet vil falle neste år, heller enn å øke med 3,8 milliarder til 33,3 milliarder. Faktiske budsjetter vedtas i løpet av høsten, og et realistisk estimat foreligger trolig først i investeringstellingen som legges frem i februar 2016. For andre sektorer er utsiktene for både etterspørsel og investeringer lysere enn på lenge. Noen særlig store moderniserings- og utbyggingsprosjekter i den tradisjonelle eksportindustrien, som på Hydro på Karmøy, går i gang neste år. De er store nok til å gi et kraftig løft i industriinvesteringene, tross planer om kutt i oljerelatert industri. I tillegg ligger investeringer i kraftforsyning, som siden 2013 har utgjort et større beløp enn industriens investeringer, an til å stige videre i en solid takt.
Dagen i dag byr blant annet på nytt om arbeidsledigheten i Norge
SSBs arbeidskraftsundersøkelse ventes å vise en flat ledighet på 4,3 prosent i juni (gjennomsnitt mai-juli). I ettermiddag får vi ordretall for varige goder i USA. Renset for transportgoder, som svinger mye, ventes disse å vise en oppgang på 0,4 prosent fra juni til juli.
