Grace Bullen «bryter» vei for jentene
Syv av ti som starter egen virksomhet er menn. De fleste brytere er også menn. Nå viser Grace at også jenter kan satse på bryting
Grace Bullen lar resultatene snakke for seg selv. De sier mer enn ord.
Hennes siste bragd er bronsemedaljen hun tok i VM i Beograd i september, og med den sikret hun seg også plass i OL i Paris i 2024.
Før det hadde hun to EM-titler, hun har vært nordisk mester tre ganger og vunnet fire norgesmesterskap.
Noen må vise vei
På veien dit har Grace hatt flere forbilder, både innenfor bryting og på andre områder.
– Rollemodeller er viktig å ha. Noen må vise vei, sier hun.
Grace har samtidig funnet ut at presset blir mindre hvis hun sammenligner seg med seg selv heller enn med andre. Derfor har hun også seg selv som forbilde.
– Men mange andre har inspirert meg. Jeg har vært omgitt av sterke mennesker. Noen har tatt medaljer jeg ønsket å ta selv, sier hun mens konkurranseinstinktet lyser i øynene hennes.
Grace er kanskje den mest kjente, men ikke den eneste norske kvinnen som har markert seg internasjonalt i den sterkt mannsdominerte sporten. Bryting ses fortsatt på som en guttesport, og det er ingen hemmelighet at Grace og andre har kjent på forskjellsbehandling.
Disiplin og utholdenhet
Det er heller ikke slik at 28-åringen alltid har vært best. Som ung følte hun seg i skyggen av søsteren sin. De var begge aktive i Fredrikstad bryteklubb Atlas.
– Hun var et større talent enn meg, men jeg var mer disiplinert og utholdende, forklarer hun.
Grace sto på og har så langt aldri gitt opp. Hun trente uansett og målrettet, og det har gitt resultater.
Jenter må «pushes» og heies på
«Hvorfor ikke bli best?»
Men hun tror flere unge jenter hadde vært motivert til å satse hvis de hadde hatt noen som pushet og heiet og sa «hvorfor ikke bli best?».
– Det kan være det som tenner kampviljen i en ung jente. Treneren jeg hadde i Fredrikstad var slik. Han trodde dette kunne gå, og da trodde jeg det jeg det også.
Kanskje er hun også lik moren sin, Regina Yangi, som hun beskriver som en usedvanlig sterk kvinne.
– Jeg er så stolt av mamma! Valgene hun måtte ta før og etter at vi kom fra Eritrea og hit! Jeg vet ikke om jeg kunne ha gjort det samme, men hun har vist at du kan få til det meste bare du tror på deg selv.
Kamp også utenfor matta
Den lærdommen trengte hun da hun kjempet det som kanskje har vært hennes tøffeste kamp hittil. Den foregikk ikke på brytematta. Den var mot hennes eget forbund. Hun opplevde at de ikke ville legge til rette for at hun kunne bli en enda bedre bryter frem mot VM i Beograd i år og mot OL i Paris i 2024.
Resultater åpner dører
– Nå er alt bedre. Men da det sto på gjorde det meg frustrert, og jeg var i en periode langt nede mentalt sett. Nå ser jeg at jeg ikke burde vært det, for grunnen til at jeg ikke fikk gjennomslag var at jeg på den tiden ikke klarte å «snakke» resultatmessig, sier hun.
Med det mener hun at det er lettere å bli hørt når du har en gjev medalje hengende rundt halsen. Det har hun nå. Fra både EM og VM. Og kanskje snart fra OL også.
