AML og CTF
Antihvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering
DNB er en attraktiv kanal for å plassere og formidle penger og verdier. Det gjelder også for kriminelle. Derfor jobber vi målrettet hver dag for å beskytte kundene våre og unngå at DNB blir utsatt for eller misbrukt til gjennomføring av økonomisk kriminalitet. Å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering er et samfunnsansvar vi tar på alvor og investerer store ressurser i.
Hvordan jobber vi med å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering?
Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbare handlinger og integrere det i den legale økonomien. Formålet er å få det til å se ut som utbyttet er tjent på lovlig måte, og skjule at det stammer fra kriminalitet.
I DNB er det rundt 600 mennesker som arbeider i spesialistfunksjoner med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Det inkluderer alt fra dataspesialister, bankspesialister og etterretningsanalytikere til erfarne etterforskere. En rekke store prosjekter er gjennomført de siste årene for å styrke antihvitvaskingsarbeidet.
Hver eneste dag går det mer enn ni millioner transaksjoner til og fra kontoer i DNB. Dermed screenes millioner av transaksjoner gjennom vår elektroniske overvåking, som fanger opp uregelmessige transaksjoner. Dersom systemer og manuelle rutiner fanger opp betalinger vi ikke forstår bakgrunnen for, vil vi iverksette intern undersøkelse. Vi har lav terskel for å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. I 2020 utredet vi over 5 000 forhold som kunne indikere hvitvasking, og sendte over 1 870 rapporter til Økokrim. Det er Økokrim som etterforsker om noe er ulovlig.
Førstelinjen er alle konsernets operative funksjoner (forretnings-, stabs- og støtteområdene). Førstelinjen har den direkte kontakten med kundene. Et viktig prinsipp i antihvitvaskingskarbeidet er å kjenne kunden. Dersom det dukker opp betalinger som vi ikke forstår bakgrunnen for, har vi plikt til å undersøke hvor pengene kommer fra. Hvis noe er mistenkelig, er vi forpliktet til å rapportere til Økokrim.
Group Risk Management og Group Compliance utgjør DNBs andre forsvarslinje, og er uavhengige kontrollfunksjoner som overvåker, kontrollerer og følger opp ledelsen og de ansatte i konsernets operative funksjoner. Group Compliance rapporterer direkte både til konsernsjefen og styret.
Tredje forsvarslinje er bankens internrevisjon, som med en risikobasert tilnærming gjennomgår og vurderer konsernets prosesser for styring og internkontroll. Internrevisjonen skal kontrollere at banken følger interne retningslinjer, samt at organisasjonen er tilstrekkelig godt rustet til å etterleve gjeldende lovregler. Internrevisjonen rapporterer direkte til både konsernsjefen og styrelederen.
DNB har høyt fokus på antihvitvasking, og de siste årene har vi gjennomført en rekke tiltak for å styrke dette arbeidet:
- Totalt har vi over 500 ansatte som jobber i spesialistfunksjoner med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, i tillegg kommer kundeansvarlige og andre i kundenære roller.
- Vi jobber systematisk for å styrke fagkompetansen i førstelinjen og kvalitetsmiljøene, i tillegg til at det er innført tiltak for å styrke den daglige oppfølgingen av antihvitvaskingsarbeidet (AML).
- Ansatte som arbeider med antihvitvasking i DNB, får regelmessig opplæring i hvitvaskingregelverket.
- Kundeporteføljer og kundeinformasjon blir løpende gjennomgått og fulgt opp.
- Våre IT-systemer overvåker alle transaksjoner, og vi har de siste årene investert tungt i å oppgradere denne overvåkingen.
- Høyt ledelsesfokus, i tillegg til at det er obligatoriske e-læringskurs i antihvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering for alle ansatte i DNB.
DNBs årlige vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko
Vi skal ha kunnskap om våre kunder og hva de skal bruke DNB til. Vi må forstå hvordan DNB kan misbrukes til hvitvasking eller terrorfinansiering. Derfor jobber vi kontinuerlig for å identifisere og vurdere risikoen for denne typen kriminalitet.
Risikovurdering 2022
Fordi bankvirksomhet innebærer en risiko for å misbrukes til hvitvasking, er banker pålagt en rekke kontrolltiltak gjennom hvitvaskingsloven.
Kriminalitetsbekjempelse er i utgangspunktet en myndighetsoppgave, men banker og andre er pålagt å bidra på ulike måter:
- Banker skal ha en forståelse av risikoen i egen virksomhet, og utarbeide risikovurderinger. Risiko for hvitvasking og terrorfinansiering skal håndteres av banken.
- Bankene skal kjenne sine kunder (know-your-customer «KYC»). For å oppnå dette skal de innhente informasjon om blant annet hvem kundene er, og hvordan kundene planlegger å bruke banken. Gjennom å kjenne sine kunder, skal bankene være i stand til å avdekke om en kundes bruk av banken kan innebære hvitvasking.
- Avdekkes det noe mistenkelig, skal dette undersøkes nærmere og eventuelt meldes til Økokrim.
- Bankene skal følge med på egne kunder, kjenne kundens virksomhet, overvåke transaksjoner og screene internasjonale betalinger mot sanksjonslister.
Hvorfor risikovurderinger?
- Gjennom risikovurderinger kan vi bedre forstå hvordan virksomheter kan misbrukes til hvitvasking eller terrorfinansiering.
- En risikovurdering er dermed grunnlaget for de kundetiltakene vi må utføre.
- Målet med risikovurderingen er å gi en oversikt over viktige risikofaktorer som er relevante for DNB-konsernet.
Risikovurdering 2022
Vi offentliggjør vår risikovurdering for å legge til rette for mer åpenhet rundt arbeidet vi gjør for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Grunnlaget for risikovurderingen er i hovedsak en gjennomgang av utvalgte eksterne kilder. Vurderingen er også basert på faktiske forhold, erfaringer og innsikt fra DNB virksomhet.
For å følge opp dette ansvaret er vi også forpliktet til å stille kundene våre noen spørsmål:
- Når du ønsker å bli kunde i DNB, er vi nødt til å vite hvem du er. Vi stiller en rekke spørsmål, og krever dokumentasjon for å bli bedre kjent med deg. Blant annet krever vi identitetspapirer, vi vil vite hvor pengene du setter inn på konto kommer fra, og hvordan du planlegger å bruke kontoene dine. Denne jobben må gjøres grundig. Derfor kan det i noen tilfeller ta tid å åpne konto hos oss, men da reduserer vi også risikoen for at folk med uærlige hensikter kan misbruke banken.
- Basert på informasjonen du oppgir når du blir kunde, følger vi også opp ditt kundeforhold løpende, både gjennom våre medarbeidere og våre IT-systemer.
- Med jevne mellomrom stiller vi deg spørsmål, uten at det betyr at noe ulovlig har funnet sted. Vi kan også be om mer dokumentasjon i noen tilfeller. Dette handler like mye om å sikre trygge og gode tjenester for våre kunder, som å stoppe dem som har uærlige hensikter.
Banken er verken etterforsker eller dommer, men vi overvåker og melder inn mistenkelige transaksjoner til politiet. På dette området har vi taushetsplikt, og vi informerer derfor ikke verken kunder eller andre om hva vi gjør.
DNBs konsernovergripende risikovurdering
DNBs konsernovergripende vurdering av iboende hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko («DNB ML-TF IRA») utarbeides av Group Compliance. DNB ML-TF IRA skal gi DNB-enheter underlagt hvitvaskingsregelverk, et overordnet bilde av hvilke risikofaktorer som bør tas i betraktning ved utarbeidelsen av DNB-enhetenes egne risikovurderinger.
Hver enkelt DNB-enhet underlagt hvitvaskingsregelverk utarbeider egne risikovurderinger, basert på DNB ML-TF IRA og kunnskapen om egen enhet. Disse risikovurderingene skal også vurdere effekten av risikoreduserende tiltak (kontroller), slik at vurderingen gir et bilde av enhetens restrisiko. DNBs konsernovergripende vurdering av restrisiko er en aggregering av de enkelte DNB-enhetenes risikovurderinger.
Risikovurdering 2022- korrupsjon
DNBs iboende korrupsjons-risikovurdering
Risikovurderingen skal bidra til at DNB overholder internasjonale og nasjonale forventninger og krav til utarbeidelse av en risikovurdering. Den skal gi et bedre grunnlag for den risikobaserte utformingen og anvendelsen av antikorrupsjonstiltakene.
Risikovurderingen skal også bidra til å øke oppmerksomheten og kunnskapen om korrupsjonsrisiko i ulike deler av DNB-konsernet. Ved å offentliggjøre denne risikovurderingen ønsker vi å legge til rette for mer åpenhet rundt arbeidet vi gjør for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
