2022: Fra lift off i aksjer til lift off i renter. Vil sentralbankene slukke lysene, eller blir aksjer bra også i år?

penn over en tabell

 

Oppsummering av 2021


Til tross for den pågående pandemien og forstyrrelser i de globale forsyningskjedene ble avkastningen i finansmarkedene sterk også i 2021. Blant drivkreftene var høyere etterspørsel fra husholdningene og økt lønnsomhet i de børsnoterte foretakene.

Oppgang i energi og metallpriser bidro til å løfte verdien av aksjene på råvaretunge Oslo Børs med 23 prosent. Globale aksjer målt ved MSCIs verdensindeks steg 22 prosent målt i norske kroner. Årsaken var et solid år for teknologi- og finansaksjer, de to største sektorene i indeksen. Kinesiske myndigheters tiltak for å bremse kredittveksten i eiendomssektoren og nye reguleringer av private foretak innen helse og utdanning bidro til at avkastningen i fremvoksende markeder ble negativ.

I rentemarkedet ga nordiske høyrenteobligasjoner best avkastning i fjor, rundt 8 prosent. Høyere inflasjon bidro til en oppgang i det generelle rentenivået, hvilket medførte at avkastningen på obligasjonsfond med lav kredittrisiko ble negativ.
 

Viktigste tema for 2022

1. Likviditeten strammes inn.

  • Sentralbankene vil redusere obligasjonskjøpene og heve rentene. Markedet tror på tre rentehevinger fra FED i år og tre til neste år, og en styringsrente på 1,5 prosent ved utløpet av 2023. Det er også forventningen i Norge.
  • Vi tror prisstigningen blir høyere enn målsatt inflasjon også i 2022, drevet av sterk etterspørsel og koronaeffekter i forsyningskjedene, men sistnevnte vil gradvis avta. Fremtidsprisene i råvaremarkedene tyder på bedre balanse og indikerer ikke et nytt hopp i energikostnadene. Vi tror derfor ikke at inflasjonsforventningene vil stige så mye at sentralbanken må stramme inn raskere det som allerede er priset inn i markedet.

2. Lange renter stiger, og multiplene i aksjemarkedet vil falle

  • Renten på 10 års amerikanske statsobligasjoner er i dag 1.76 prosent, cirka 50 basispunkter under snittet for årene før pandemien. Realrenteobligasjoner (TIPS) med samme løpetid har en yield på -0,77 prosent. Vi tror det er mer oppside i de lange rentene fra dagens nivåer, og da særlig i realrentene.
  • Det vil være utfordrende for avkastningen i globale obligasjoner med lav kredittrisiko, og vi foretrekker derfor høyrenteobligasjoner med kort rentedurasjon. Renteoppgang vil også medføre en multippelkontraksjon i aksjer som begrenser oppsiden i de brede markedsindeksene. Med moderat resultatvekst og utbytte tror vi avkastningen i norske og globale aksjer blir bedre enn i høyrente, men ikke veldig mye bedre.
  • Realrenteoppgang er mest utfordrende for en del selskaper som har steget mest under pandemien; vekstselskaper med høye multipler, ofte innen teknologi/software eller temaene krypto og fornybar energi/grønt skifte. Vi er undervekt undervektet disse i porteføljen.
  • De aksjene som gjør det best i perioder med tiltagende prisvekst og renteoppgang er som regel bank/finans og råvarer og vi er overvekt i disse sektorene. Både energi- og metallpriser støttes opp under av grønne skiftet, og vi kan være i starten av ny råvareboom.
 

Porteføljen i januar

Ved inngangen til 2022 har vi en svak overvekt aksjer i porteføljene. Vi er overvekt norske og europeiske aksjer, og undervektet i USA og Asia. Vi har også valutasikret deler av den globale aksjeporteføljen ved å selge USDNOK på termin.

Vi har i løpet av de siste ukene solgt oss ned i BlackRock World Technology Fund og økt i DNB Global Materialsektor indeks. Våre største undervekter er nå i teknologi og nødvendighetsvarer, og våre største overvekter er nå i finans, industri og råvarer.

Innad i rentedelen av porteføljen har vi ikke gjort endringer av betydning. Vi beholder overvekt i nordiske høyrenteobligasjoner via fondet DNB High Yield og undervekten globale investment grade obligasjoner.

Markedssyn januar 2022

tabelloversikt- over-markeds-og undervekt

Markedsoppdatering fra Private Banking

Forbehold

» Les forbehold (disclaimer)