Markedssyn juni
I markedssynet vil du hver måned kunne lese hva våre porteføljeforvaltere tenker om dagens finansmarked samt hvordan de investerer.
Markedssynet er skrevet av Glenn Are Meyer Sørensen, porteføljeforvalter i WM DAM Global Tactical Asset Allocation
Lys i Hormuz-tunnelen?
Det er nå gått over tre måneder siden USA angrep Iran. Konsekvensen har i stor grad vært et totalstengt Hormuz-stred. Til tross for usikkerhet rundt energiforsyning har markedet vært relativt rolig. Mai er andre måned på rad med omtrent fem prosents avkastning for verdensindeksen. Sannsynligheten for en kortsiktig løsning som sikrer ferdsel gjennom stredet, synes å ha økt. Vi velger derfor å ta ned eksponeringen mot energi og Norge til nøytral. Samtidig øker vi regioneksponeringen mot fremvoksende markeder, samt at vi reduserer eksisterende undervekt innenfor syklisk konsum. I renteporteføljen holder vi fortsatt moderat overvekt i kreditt versus pengemarked
Intensjonsavtale på trappene?
Etter krigens første fase, der det meste av krigshandlingene foregikk, har seneste fase vært dominert av en skjør våpenhvile. I tillegg har markedet vært ekstremt nyhets-drevet, basert på daglige vurderinger av muligheten for en avtale. Vi har i store deler av perioden, hatt en tro på at dette kunne komme til å ta lenger tid enn det som var oppfattelsen i markedet. Eksponeringen vår mot norske aksjer og energisektoren har derfor generelt vært høyere enn benchmark i perioden. Denne justerer vi nå ned til nøytral eksponering basert på økt tro på en normalisering av forsyningskjedene rundt Hormuz.
Så, er det virkelig noe fundamentalt som har endret seg? Hvorfor skal det komme en løsning nå? Det er det selvfølgelig vanskelig å gi et definitivt svar på. Det vi riktignok vet er at mellomvalget i USA har krøpet enda en måned nærmere. Hvis man antar at republikanerne ønsker å opprettholde graden av makt i kongressen, bør en avtale på plass snarest mulig. En mer konfronterende kommunikasjon mot Israel, synes å underbygge USAs hast i saken. Vi ser for oss at det mest sannsynlige scenarioet er enighet om en slags rammeavtale for videre samtaler, men som samtidig sørger for åpning av stredet. Diskusjoner rundt de mest betente temaene blir sannsynligvis dyttet fram i tid. En av de mest åpenbare kildene til uenighet vil omhandle Irans atomprogram. Herunder hvilken mengde og grad av anriket uran som Iran skal få beholde. Dette vil være retningsgivende for Irans kapabilitet til å produsere atomvåpen. Erfaringen fra Obamas Iran-avtale fra 2015 er at forhandlingene om de komplekse delene kan ta lang tid. En forhandlingsperiode som drar ut i tid åpner også for at det kan komme tilbakeslag som igjen legger føringer for ferdsel gjennom Hormuz. Usikkerheten rundt veien videre gjør at vi ikke ønsker å ta risiko relatert til forsyningskjeden relatert til Hormuz-stredet, verken på opp eller nedsiden.
Teknologi driver verdensavkastningen
Teknologisektoren og selskaper innenfor andre KI-relaterte områder har over tid vært den klart største bidragsyteren til økte børsverdier. Det har imidlertid vært noe varierende utvikling innen de ulike subsektorene. Så langt i 2026 har «Hardware» og «Semiconductors» i stor grad hatt knallsterk utvikling, mens starten av året var tøffere for «software»-delen av sektoren. De to førstnevnte er i all hovedsak produksjon av henholdsvis minne og halvledere. Her er det betydelig knapphet på tilbudssiden, med ordrebøker som strekker seg år fram i tid. Det som har plaget «Software» har vært frykten fra KI-disrupsjon, der selskapenes omsetningstruktur rett og slett blir utfordret av KI-agenter drevet av kundene selv. Denne frykten har blitt noe mer nyansert, og har ført til at også denne delen av teknologisektoren har opplevd god verdistigning de siste to månedene.
Resultatet av den brede verdioppgangen innenfor sektoren, er en betydelig konsentrasjon i verdiøkning. Teknologisektoren er nå rett og slett den eneste sektoren som bidrar positivt sammenlignet med avkastningen på verdensnivå. En slik konsentrasjon er potensielt ikke noe sunnhetstegn og boblediskusjonen er i gang. Det er populært å sammenligne dagen situasjon med dot.com-boblen som sprakk i 2000. Den åpenbare forskjellen fra den gang er verdsettelsen. Den gang opplevde man en voldsom multippelekspansjon da prisene på en rekke selskaper uten inntjening økte drastisk. På aggregatet er det vanskelig å finne noe lignende i dag. Verdsettelsen har ikke økt betydelig, fordi selskapenes resultater i stor grad har fulgt kursutviklingen. Har vi en boble i dag, så er den i så fall relatert til selskapenes inntjening på lengre sikt. Inntjeningsestimatene to år fram er veldig sterke, men det store spørsmålet er om de massive KI-investeringen skal fortsette å gi støtte til selskapenes inntjening. Vi har en betydelig overvekt innenfor teknologi i vår portefølje og inntil videre vurderer vi at inntjeningen er sterk nok.
Endringer i porteføljen
Redusert norske aksjer samt energieksponering fra overvekt til nøytral.
- Økt tro på en type avtale som sikrer normalisering av forsyningskjedene relatert til Hormuz-stredet. Råvaretunge Oslo børs og energiaksjer vil på kort sikt være utsatt ved en åpning av stredet.
- Potensielt noe «krigsinflaterte» inntjeningsestimater for en del av selskapene på Oslo børs. Prising i den høye enden, spesielt målt ved syklisk justert P/E og Pris/bok.
- Momentet for Oslo børs og energiaksjer har svekket seg til tross for vedvarende høye energipriser.
Øker regioneksponering mot fremvoksende markeder fra nøytral til overvekt.
- Regionen som har størst «Relief-potential» ved en normalisering i forsyningskjedene for energi og gjødsel. Energi- og matkostnader står for en stor del av konsumentenes disponible inntekt.
- Flere land i Asia har en vesentlig posisjon i produksjonen av infrastruktur relatert til KI-temaet. Vi oppnår en bredere eksponering mot teknologi i porteføljen.
Reduserer en eksisterende undervekt innenfor syklisk konsum.
- Sektoren har prestert svakt i perioden etter Covid. Sammenlignet med resten av markedet synes sektoren å være en av de sektorene der prisingen har falt mest relativt til inntjeningsutviklingen. Det åpner for en bedring så lenge makroklimaet holder seg bra.
- Store deler av sektoren vil nyte godt av lavere energikostnader.
DNB kåret til Norges beste Private Banking-aktør for 2025
Det er selvfølgelig hyggelig for oss, men først og fremst en seier og anerkjennelse for alle kundene som har valgt våre tjenester.
DNB Private Banking vant også prisen for Norden og Baltikums beste Family Office.
Euromoney har siden 1992 kåret de beste Private Banking-aktørene via bransjeundersøkelse og en kvalitativ juryevaluering med representanter fra banker verden over. Prisene er blant de mest prestisjefylte i bransjen.
