Optimaliser fondsporteføljen din

Hei!

Hjertelig velkommen til DNBs studio i Stockholm.

I dag har vi fint besøk fra Oslo.

Ole Jakob Vold fra Oslo.

Som er forvaltere av Low Volatility DNB-fonden.

Vi kommer prate litt om hva det er for fond.

Ole Jakob Wold kommer berätta litt om hva den fungerer.

Varmt velkommen hit til Stockholm.

Takk for det

Du har jo en spennende fond.

Jeg kan ikke den jättebra, men jeg vet at den er otroelig spennende.

Eller kanskje ikke så spennende, den kanskje er tråkig, jeg vet ikke.

Nei, jeg synes det er spennende.

Det er et produkt som ikke er så vanlig.

Det er et veldig aktivt fond som er litt forskjellig fra vanlige aktive fonder.

Men når jeg går rundt og pleier å kalle det for indexdødaren, så blir det stor oppstandelse i Norge i hvert fall.

Indexdødaren?

Ja.

Ok, spennende.

Litt om det så hadde jeg en stor trend inn i index og globale indexfonder i dag.

Og grunnen til det er jo at det er en lav pris.

Mens jeg mener jo at prisen du betaler i ekotis, det er risikoen.

Og risikoen i en indexfond er alt for høy.

Så det er fondet her.

bare om å gi lav risiko.

Og det blir 20-30-40% lavere risiko enn en indexfond.

Og da kan du eie mye mer.

Men det her er en global fond.

Global fond.

Men er det så da at du tar bort vissa bolag som er høy risk?

Og hvorfor?

Hvor går det her til?

Ja, det er mange som tenker da må det være en rar portefølje, selskapen du ikke kjenner.

Men hvis du hadde sett de 50 største selskapene i porteføljen, så hadde du kjent 45, hadde du visst hvem det var.

Det er helt vanlige selskaper, men de samvarierer dårlig.

De diversifiserer veldig godt.

Alle selskapene finnes i MSCI World.

Alle likvide, store bolag.

Men hele innrettingen av fondet er for å utnytte motvariasjoner.

Det blir stor forskjell.

En reduksjon på isiko på 20-40 prosent.

Da kan du ha 30% mer ekotis uten å få høyere risk.

Det låter jo helt utrolig bra.

Spennende.

Jeg tenker sånn at når børsen går veldig starkt i vissa sektorer, som du har gjort under en period, en ganske lang period, med teknologi og de her litt store, hvordan har din fond hengt med i den utviklingen?

Fondet er godt investert i tech også, men når børsen går til nye all-time highs, da taper lavholdfondet.

Men så faller det halvparten i nedturen.

Og hvis du tar en...

En lang periode, en 25-årsperiode, så er avkastningen identisk på verdensindexen og en lav volatilitetsindex.

Det her er jo et sett å investere for den som er litt langsiktig og tenker litt smart.

For det er som du sier, det er de her, når det går ned og tappar, det er det som suger.

Det er jo ikke rolig.

Så den fonden her er spesielt for mennesker som vil diversisere sin portfølje.

La oss si at man har en veldig aktiv høyriskportfølje.

Da er det mange som bruker et globalt indeksfond for å diversifisere risk.

Det vil være mye mer effektivt i et lavordfond.

typisk et fond å investere i når børsen er på all-time high.

Så dette er litt som en forsikringsfond?

Man tar ikke lika høye risker.

Og den heter jo low vol.

Det er jo lægre volatilitet og lægre svengninger i det hele.

Hvordan gjør du denne selektionen?

Det måtte være et ganske digert arbeidse bakom dette.

Jeg er jo systematisk forvalter.

risikodelen av portefølja er jo den viktige her.

Og det er bare en riskmodell.

Alle systematiske forvalterne bruker en riskmodell.

Og her har vi all vekt på riskmodellen.

Ingen vekt på å velge de riktige selskapene.

Og da høres det ut for nesten alle som har en finansbakgrunn tenker jeg har legere lisk, legere avkastning.

Men sånn er det ikke i aksjemarkedet.

Kolla selv, altså 25 år, 30 år.

Det er nøyaktig samme avkastning i et laverisk produkt som i et indexprodukt.

Men laverisk.

Men Ole, du har jo jobbet et tag med det her, tror jeg, eller?

Jeg har begynt med det her 12. desember 1994.

1994?

Ja, 1994.

Det er jo et tag siden.

Og da lagde vi tradisjonelle aktive produkter, og så la vi merke til at de produktene som hadde lavest risk hadde samme avkastning som index.

Det stemmer jo ikke med hva min finansprofessor sa.

Så da startet den ideen med lavvålfonder.

Min største lavvålfond ble startet i 2009.

Siden da har jeg hatt lavvålportføljen.

Otrolig spennende.

Vem passar dette for?

Er det for dem som vil sjenke sin total risk i sin portføl?

Ja, ofte blir det brukt for å oppsette risk.

Du har ikke lyst til å selge ditt aktive høyriskprodukt.

Da kan du oppsette risken med å kjøpe en lavrollprodukt.

Eller for i min familie har vi fem barn.

Alle deres penger står i lavroll.

Og der blir de.

Ikke tar med markedet.

Jeg vet at jeg får omtrent samme avkosting som en indeksfond eller et aktivt fond.

Men det får mye lavere risk.

Så et bra komplement kan man si at dette kan være for mange som er kanskje medvetet eller omedvetet er veldig store eksponeringer mot litt høyere riske enn hva de kanskje egentlig vil ha i sin portfølj.

Så dette er veldig utmærkt og får litt tråkigere, men kanskje får litt bättre i sin avkastning.

Vi skal takke Ole.

Takk for at du kom hit.

Jeg vet at du har mer av møten å gjøre.

Og tyker du at det her skulle være spennende å investere i så læs mer om DNB.

Fondene på dnbam.se.

Prata med min finansielle rådgivare.

Stort takk for at du ville løsne.

Og takk Ole for at du kom hit.

Takk for det.

Hei og hjertelig velkommen til oss i DNB og denne oppdateringen på markedet for september og hva investorerne har foretatt seg.

Mitt navn er Trym Smedsrud og med meg i studio har jeg vår investeringsøkonom Camilla Wik.

Velkommen.

Takk Trym.

Det har vært en hektisk måned.

Absolutt innholdsrik på nyhetsfronten i september.

Det har det, og september er jo tradisjonelt kjent for å være litt guffen, ganske volatil.

Hvis vi skal se litt tilbake på hva som oppsummerer september, hva vil du trekke frem da?

Ja, september ble jo en blandet måned.

Ser vi på verdensindeksen, så falt den 1,2 prosent målt i dollar.

Men så snudde også kronen seg til å bli litt svakere, som er positivt for avkastningen målt i norske kroner.

Så der var det opp rundt 1,4 prosent.

På sektornivå så var det teknologisektoren som var den klare beste sektoren denne måneden.

Mens det er materialer som var den...

Bestesektoren forrige måned var nå måneds svakeste sektor, så dette bildet snur seg litt fra måned til måned.

Den september har også vært preget av rentemarkedet.

Mye renteuro.

De amerikanske tiåringene har vært mye fokus.

Den steg 50 basispunkter gjennom måneden og endte på rundt 5,3 %.

Og ser vi på MOVE-indeksen som måler forventninger til svingninger i rentemarkedet fremover, så er den tilbake på de nivåene vi så under uroen i mars.

Men denne uroen gjenspeller seg ikke i aksjemarkedet, i hvert fall ikke så langt.

Ser vi på VIX-indeksen eller fryktindeksen, så har den holdt seg ganske jevn, og ikke de samme utslagene som vi har sett i rentemarkedet.

Absolutt, så kort oppsummert så kan vi jo si at risikoappetitten blant investorene er jo fremdeles tilsynelatende til stede, og markedet som du sier har jo kommet seg ganske greit gjennom september.

Hvis vi skal ta en titt på investorbasen vår og aksjesiden, hva er oppsummeringen der?

Hva er det kundene våre har handlet mest, og da spesielt på kjøpsiden?

Ja, de er ganske bredt.

Det er bildet på kjøpsiden.

Hvem er den aksjen som er mest nettokjøpt?

Det har vært en periode med litt svakere kursutvikling.

DNB Carnegie har en kjøpsanbefaling på aksjen og peker blant annet på potensial for økt prising og ytterligere kostnadskutt.

De mener også at selskapets sterke markedsposisjon begrenser risikoen for AI-disrupsjon.

Det blir spennende å følge med på videre.

Telenor har også...

Nr. 2 på listen av mest kjøpte aksjer, også har hatt en periode med svakere kursutvikling over de siste månedene, men i september fikk jo også aksjen en ytterligere press etter nyhetene knyttet til Myanmar-saken.

Men investorerne har benyttet dette kursfoldet til å kjøpe seg opp i aksjen og se forbi det mer kortsiktige uroen som har vært.

de mer langsiktige driverne i selskapet.

Absolutt, og denne AI-disrupsjonen er jo noe som stadig er på leppene blant investorene, så hvordan det kommer til å påvirke hvordan vi som konsumenter kommer til å handle, det er det jo ingen som enda riktig vet, men at det er mye spennende ære der, absolutt.

Hvis vi beveger oss mer over på salgssiden, Camilla, hvilke aksjer er det investorene hos oss har solgt?

Ja, det er det jo veldig energirelatert fortsatt.

Tre av fem aksjer er knyttet til energi.

Også Frontline, som har sterk avkostning hittil i år, nesten 130 prosent, etter en periode med skyøye fraktrater.

Og investererne tar jo da gevinst og selger seg ut for å eventuelt komme ut før det blir en mer permanent løsning i Hormuz.

Og det er ventet at alderprisen vil falle noe tilbake.

Og det samme da med fraktratene.

Frontline ble også denne månedens mest handlede aksjer, så det vil si at det er flest transaksjoner knyttet til denne aksjen.

Nordic Semiconductor har også hatt sterk kursutvikling etter både andre kvartal som slo forventningene og bedre guiding enn ventet.

DNB Carnegie trekker også frem Garmin-omtalen som en viktig milepl.

Vi har sett at kundene har kjøpt aksjen på vei opp de siste månedene, men vi ser at de nå snur og selger.

Så tyder på at flere benytter også denne kursutviklingen til å ta gevinst.

Det er jo ganske interessant, sånn som Nordic XM Conductor, det er jo ikke lenge siden den var på mest kjøptelisten, og så ser vi jo det nå at den var på mest solgte, så åpenbart etter en sterk periode at investorene kanskje sikrer litt gevinst.

Hvis vi skal bevege oss over til fondsiden, hva er det investorene har foretatt seg her?

Fortsatt høy aktivitet på fondsiden.

De har netto kjøpt fond for rundt 700 millioner.

Men det er de brede fondene som fortsatt topper listen.

Dette er jo en trend vi har sett over en tid.

DNB Global Index og DNB Norge Index er topp på listen.

Men vi ser også at det er de mer sammensatte løsningene som nå også øker i interesse.

Så det er jo da løsninger som gir en ferdig diversifisert portefølje.

Og i tillegg da bare 80 som er på da nummer...

Fire her gir da også en rentedel inn i porteføljen.

På salgssiden er det de mer spissede fondene som investorene selger seg ut av, og DNB-teknologi er da de mest nettosolgte fondene i september.

Det har vi jo sett over en litt tid nå, men også nuclear energy og disruptive opportunities.

Selv om fondene leverte god avkastning gjennom september, opp rundt 7 prosent.

En annen trend som også fortsetter fra august er jo dette med forskjellen på interessen for Norgeeksponering.

Vi ser at de kjøper seg inn i DNB Norgeindeks, men ut av det aktive forvaltede Norgefondet.

Så de ønsker, indeksforvalterne, eller indeksinvestorene ønsker Norgeeksponering, mens de investorene som en gang valgte aktiv forvaltning selger seg nå ned.

Og det sammenfaller også litt med det bildet vi ser på aksjehandel.

Så det er jo en observasjon vi ser på.

på handelsmønstre nå.

Absolutt.

Og som jeg nevnte, altså vi kom oss greit gjennom september.

Når vi står her i dag så har vi jo kommet inn i oktober.

Hva er det vi tenker om markedet fremover, Camilla?

Vi er jo fortsatt positive til aksjemarkedet og også teknologi som sektor.

Følger jo veldig med på både hvor...

hvor lenge dette tempoet i AI-ministeringer kan fortsette og sette oss mot inntjeningsveksten.

Nå er det jo tredje kvartalsrapportering disse ukene som kommer, og det er veldig få selskaper som har gitt noen resultatvarsler, så det er et veldig godt utgangspunkt.

Så det blir spennende å følge med nå fremover.

spesielt innenfor teknologisfæren.

Absolutt, og med det tempo vi ser om dagen så kommer ting til å gå ganske fort fremover og regner med.

Med det så setter vi strek for i dag og takker for følge og på gjensyn.

Velkommen til oss i DNB og lanseringen av det

nye europeiske energisikkerhetsfondet vårt.

Det heter DNB, European Energy Security.

Mitt navn er Marius Brun Haugen og er med meg i

studio.

Jeg er fondets forvalter Mikkel Nyholt.

Velkommen skal du være, Mikkel.

Og gratulere med lansering av fondet.

Hjertelig takk.

Hjertelig takk.

Ja, føles det bra å være i gang.

Føles det veldig bra å være i gang.

Nå har vi jobbet med dette lenge, sittet bak

skjermen og holdt på.

Nå er det veldig gøy å få kunne komme ut og

vise produkter.

Ja, portfølgene er klar.

Du skal fortelle oss mer om dette her i dag.

Det gleder vi oss til.

Europeisk energisikkerhet, ja det har vel

sjelden vært mer aktuelt og samtidig også

utfordret enn nå Mikkel.

Utvilsomt.

Jeg tror vi står nå ved veiskille, der vi

kommer fra en historie som har utviklet seg,

dels turbulent de siste årene, der vi nå har

våknet litt ordentlig opp, og jeg tror de neste

årene kommer til å bli ganske viktige for å

sikre Europas energifremtid.

Og det å kunne komme med et produkt inn i dette

lille vinduet av tid, hvor vi står i en

mellomfase, det synes jeg er kjempegøy.

Dette er jo et aktivt forvaltet fond, så hva er

den viktigste egenskapen og ikke minst

tilnærmingen du tar med deg inn i forvaltningen

av fondet?

Det er et godt spørsmål.

Mange forskjellige innfallsvinkler man kan ta

til aksjer.

Jeg har vært heldig nok til at jeg har jobbet

både som analytiker i mange år, og nå har jeg

sittet som forvalter av ulike fond med ulike

investeringsfilosofier.

Så jeg tror at jeg kan se på aksjer med et litt

bredere perspektiv og kan ta de ulike brillene

man trenger å ta på.

Både de kortsiktige 90-gritty-brillene som

analytikerne sitter med, men også de litt lengre

brillene.

man ser lenge frem i tid, som forvaltere bør

sitte på.

Bra.

Nå skal du sette oss mer inn i sakene, så vær

så god.

Hjertelig takk.

Hjertelig takk.

Yes.

Til dere som sitter på streamen der og ser på,

det det er viktig for meg å presisere før jeg

starter denne presentasjonen, og som jeg kommer

til å snakke om gjennomgående, er at dette er

ikke et energifond.

Dette er et energi...

Sikkerhetsfond.

Og jeg ønsker at budskapet jeg skal sende dere

skal gi litt frykt, men mest håp.

Det ville vært leit hvis det var motsatt.

Men med det bakteppet, så har jeg lyst til å

snakke først litt om hva energi er og verdiene

av energi.

Fordi energi er inputten, enableren,

drivkraften og motoren basically bak alt.

Industri, transport, mat.

kommunikasjon, etter hvert compute inn i alt av

digitalt.

Uten energi ville ikke noe av det vært til

stede, eller det ville ikke vært.

Så den eldste korrelasjonen innenfor økonomisk

teori kan du egentlig si at er energiforbruk per

capita veldig lik BNP per capita.

Med det så sier jeg altså at samfunn og

kontinent

der man har tilgang på politlig, rimelig god

energi, som man kan stole på, det er

økonomier eller samfunn som vil legge på seg,

som vil innovere, som vil øke livskvaliteten og

velferden til innbyggerne sine, mens

økonomier...

eller samfunn der energien er upålitelig, eller

dyr, eller begge deler, er økonomier som over

tid ikke vil klare å utvikle seg, ikke vil

vokse og vil falle sammen konkurransemessig og

tape mot andre økonomier.

Etterspørselen etter energi har historisk

alltid steget.

Det er selvfølgelig noen unntaksår i

forbindelse med finanskrisen eller pandemien.

Alltid har energietterspørselen påfølgende år

vært tilbake på all time high.

Og etterspørselen etter elektrisitet, som på en

måte er den reneste, lettest anvendbare

energiformen, stiger raskere enn

energietterspørselen.

Så poenget mitt da med energisikkerhet er at

energisikkerhet er ikke ...

bransjlokingsapparater eller nødutgangsskilt i

energisektoren.

Energisikkerhet handler om et samfunns

konkurransekraft, sosiale stabilitet og sosiale

sikkerhet, rett og slett.

Det er selvfølgelig store, dramatiske ord, men

så viktig er det.

Da kommer jeg litt inn på ...

Den delen av presentasjonen som dreier seg litt

om frykt.

Fordi hvordan er situasjonen i Europa i dag?

Europa, et historisk rikt kontinent med høy

levestandard, god innovasjon og på en måte som

har satt standarden litt i verden, er nå det

dårligst stilte kontinentet av de etablerte

kontinentene energimessig.

Vi importerer 57 prosent av energiforbruket vårt

utenfra.

57 prosent.

Det betyr at mer enn halvparten av den energien

som går til å holde lyset på om natta eller

julene i gang og varmen på om vinteren, kommer

via rør eller på båt levert fra utenfor

kontinentet vårt.

Ingen andre kontinenter har den type

importavhengighet.

USA, self-supplied, Russland.

self-supplied, Kina tilnærmet self-supplied, men

med mye tryggere handelspartnere enn det Europa

har.

Dette koster oss dyrt.

I 2025 betalte Europa 340 milliarder euro for å

kjøpe fossile energi utenfra.

I år, i 2026, kruser vi inn mot

500 milliarder når vi skyter opp

nyttårsrakettene.

Vi er allerede på 450 milliarder, og vi har

ikke fått en kilowattime eller et molekyl gass

eller olje mer enn i fjor.

Og dette er jo da penger som kunne ha vært

brukt til verdiskaping i Europa.

EU-kommisjonen anslo i en rapport av april 26 i

år, Accelerate EU, at det vil koste Europa

nærmere 660 milliarder euro i årlige

investeringer fram mot 2030, rett i underkant av

700 milliarder fram mot 2040 i året, for å

oppnå noe i nærheten av en uavhengig situasjon

på energi.

Kontinent er importavhengig.

Vi har underinvestert i systemet vårt.

Det er aldrene.

Men nå nærmer vi oss på en måte en posisjon der

vi er veldig kommittert til å etablere dette.

Eller fikse det.

Hvordan er det vi har havnet her?

Når jeg snakker om en del turbulente år bak oss

energimessig, så er det veldig mange eksempler

og historier og analogier man kan trekke frem.

Men jeg synes disse fem er de som best

eksemplifiserer hvor skjørt og sårbart systemet

vårt er.

I 2021 fikk vi den første wake-up callen.

På vei inn mot vinteren tripler gassprisene seg.

Gass er et globalt marked med fri handel, og det

koster oss ganske dyrt å få fylt opp lagrene før

vinteren.

Men det lar seg gjøre.

Men allerede der burde på en måte alarmen gått

for at systemet vårt, modellen vår, er satt

sammen feil.

I 2022 invaderer Russland Ukraina.

Europa tar Ukrainas parti.

Russland svarer ved å begrense handelen på gass.

De lar oss ikke få kjøpe all den energien vi

ønsker å kjøpe.

bruker altså gass som en act of war.

Det koster Europa ekstremt dyrt å klare å holde

julene i gang den vinteren.

650 milliarder euro ble rasket sammen, kastet

på bordet for å prøve å etablere nok LNG

-terminaler slik at vi kunne kjøpe gass fra hvor

enn det lot seg gjøre å kjøpe gass.

Det gikk, men det kostet veldig dyrt.

I 2023, når kanskje det største sjokket over

energikrigen og krigen i Ukraina har lagt seg,

så plutselig begynner vi å se sabotasje mot

infrastrukturen vår.

Rørledninger fra Russland inn mot Tyskland,

Nord Stream, eksploderer, går i lufta, og man

vet ikke hvem eller hvordan det har skjedd.

Det er en fiskebåt i Østersjøen som sleper

ankret sitt langs sjøbunnen og river over en

gassledning mellom Finland og Estland.

Så poenget er...

Dette er sabotasje og angrep vi ikke var

forberedt på, ikke kunne forutse at kom, og selv

om det lot seg gjøre teoretisk å handle gass

fra Russland eller andre og få det levert på

rør, så var infrastrukturen ødelagt, så det

gikk ikke å skaffe gass.

Det viste oss igjen hvor på en måte sårbart et

energisystem og infrastrukturen kan være.

April 25 har vi det som heter Iberian Blackout.

Veldig enkelt forklart så matchet ikke, eller

balanserte ikke, produksjonen av fornybar

elektrisitet og konsumet av elektrisiteten

innenfor samme tidspunkt, og det setter hele

systemet ut av spill.

Basically så var Spania og store deler av

Portugal mørkelagt i nærmere 48 timer.

Er det lett å tenke at jo, jo, men det kom jo på

en det gikk fint?

Nei, dette har ekstremt alvorlige konsekvenser

for et samfunn.

Da faller all kommunikasjon sammen, da faller

alle sykehus, eller altså sykehus stopper å

fungere.

Alt som går på energi, slutter å fungere.

Og nå, i 25 og 26, så står vi da i det som er

kalt den andre energikrisen.

Nå er Hormus-tredet stengt.

De leverer 20 prosent av all olje og gass til

det globale markedet.

Energiprisene er skyhøye, og det ser vi jo i

form av høye strømregninger, høye

drivstoffpriser, og vi kommer til å se det i

form av økt press og høy press på inflasjonen

over tid.

Så poenget er tilbud, pris, infrastruktur,

systemstabilitet og forsvar.

Det er fem ulike failure modes som systemet

vårt i Europa har vært gjennom de siste fem

årene.

Investorene har selvfølgelig reagert på dette

umiddelbart når det har skjedd.

Politikerne har ikke klart å agere like raskt,

og det har på en måte fått konsekvenser.

Og så vet jeg at det er lett for menigmann som

sitter hjemme og har strøm i kontakten, og

tenker at jo, men så lenge det er strøm, så er

det ingen grunn til panikk eller desperation.

Og om strømregninger er litt dyrere på slutten

av måneden, så rister de fleste det av seg.

Men det er en livsfarlig holdning å ha.

Jeg vil skissere med dette bildet her.

I 2021 kjøpte Europa 45 prosent av

gassforbruket sitt fra Russland.

Per 2025 var dette redusert til 12%, og neste år

vil det vel lov være forbudt å kjøpe gass fra

Russland.

Da blir man sanksjonert og bøtelagt.

I samme periode, i 2021, kjøpte vi 26% flytende

gass fra USA.

I år klokker vi på at to tredjedeler av

gassforbruket vårt kommer nå fra USA.

Og sånn verden ser ut, så vil vi være nødt til

å kjøpe 80% av forbruket vårt.

fra USA i 2028.

Så vi har bare blitt dertil mer avhengige av en

annen leverandør.

Vi har flyttet avhengigheten vår fra øst til

vest, og problemet vårt er at gassen i USA er ti

ganger dyrere enn den er i Europa.

Det betyr altså at industrispillerne, og husk

at energi-heavy-industri er 15-20 prosent av

industrial output i Europa.

Hvis disse har ti ganger

energikostnaden av hva sine amerikanske

konkurrenter har, så sier det sitt om

konkurranseevnen og innovasjonstakten og

muligheten til å utvikle seg over tid.

Dette er kritisk, og det har heldigvis

politikerne ordentlig våknet opp for nå.

Og da kommer vi over til den delen av

presentasjonen som handler om håp.

For nå er det en soleklar beskjed fra de som

styrer at nå finnes det ingen annen utvei enn å

ruste opp.

Først skulle man gjøre forsvar.

Nå handler det om energi og energiuavhengighet

og infrastrukturen vår.

Det finnes ikke noe annet valg enn å bli

selvstendige på energi.

Og det har kommet det jeg kaller en stor legal

arkitektur som favner på en måte alle delene av

energisystemet vårt.

Det handler om å produsere energien selv i

Europa, hovedsakelig via sol og vind.

Det handler om å distribuere den med god

kapasitet og margin, slik at vi lett skal kunne

flytte energi fra Spania til Finland.

Og det handler også om at vi er nødt til å

beskytte hele infrastrukturen vår, all den tid

vi ser at ødeleggelser og sabotasje av energi

-infrastruktur, det

skjer veldig mye i moderne krigføring.

Så nå vil det forhåpentligvis skje ganske mye.

Det er snakk om disse 660 milliarder euroene,

det er et tall.

Hvordan skal vi klare å på en måte posisjonere

oss mot å prøve å tjene mest mulig penger på et

fond som skal gi eksponering mot dette her?

Så den investeringstesen som jeg har satt

sammen er jo da enkelt forklart vil et selskap

et selskapsprodukt eller tjenester, lage,

flytte, beskytte eller kontrollere noe innenfor

det europeiske energisystemet.

I så fall, hva er sjansen for at det vil tjene

penger på en omstilling?

Jeg har etablert fire investeringskategorier i

dette fondet.

Secure Supply, som i stor grad dreier seg om

produsentene av energi.

Resilient Systems.

distribusjonen av det, transmisjon som er

langdistanse, distribusjon som er kortdistanse,

flexible energy som dreier seg om

systembalanse, lagring, energieffektivisering og

kontroll, og så er det protected infrastructure

som er digital og fysisk beskyttelse av hele

infrastrukturen.

Enkelt forklart vil det si at vi kommer til å

investere i selskaper begynnende på

leverandørindustri eller papirarbeidere inn mot

olje, gass, sol, vind, nuklear til produksjonen

av energien.

Hele forflytningen, også de som leverer kablene

og systemene eller krokene og mutterne som

holder systemet fast.

Balanseringen og effektiviseringen av det.

til monitoreringen via satellitt, til antidrone

forsvarsteknikk, til cyber security som

beskytter systemet vårt.

Og hvordan?

For en måte prøve å begynne å finne disse

selskapene.

Her kunne jeg snakket i en evighet, men jeg

skal prøve å være effektive.

Jeg har etablert på en måte, først har jeg

skåret ut et stort univers på 7-800 selskaper.

Det har jeg skrelt ned til ca.

250-300 aktuelle selskaper.

Av det har jeg etablert en portefølje på ca.

60 selskaper akkurat nå.

De 60 er de selskapene jeg anser som sitter

nærmest.

den pengepotten som det er lettest å bygge.

Fordi disse 660 milliardene, de står ikke på

noen konto klar til å investeres.

De må nå hentes inn via økte skatter, via økt

nettleie på strømregningen, via dyrere

strømpriser, via dyrere karbonskatt og

karbonpriser.

Altså man kommer til å fiske ut penger over alt

det man kan for å insentivere til lavere

energiforbruk eller egeninvestering i på en

måte mer energieffektivisering.

Så skal man putte de pengene til å jobbe for

seg, der hvor de genererer absolutt høyest

verdiskapning, eller er mest effektive.

Og det er først og fremst på grid, transport av

energi, og det er på å erstatte den russiske

gassen, og på en måte sikre at vi har gass og

energi.

Og så er det lagringen og backupen av systemet.

Det å etablere sol- og vindparker er å produsere

energi, og det er dit vi kommer til å bevege oss

over tid.

Men det er investment case som er mye mer

renteavhengig, som kan dyttes ut i tid, har

derfor forsøkt å konsentrere porteføljen på de

tryggeste pengene.

Da får vi en portefølje som ser ...

basically, sånn her ut fra et topplevelnivå.

Det jeg ønsker å illustrere for dere her, er at

vi har en veldig diversifisert og bredbent

portefølje av store, solide, trygge selskaper,

geografisk veldig diversifisert, og som også

spenner over de mest aktuelle GIX-sektorene.

Så det er mye industri, det er mye utility,

altså grid, og det er mye IT og energi.

Benchmarken vår er den brede MCI Europe

-indeksen, og det er klart at i forhold til den

så vil jo vi være overvekt alle disse

industrierne, men det er jo fordi vi heller ikke

har noe finans, noe helse, noe consumer

staples, etc.

Så jeg tror vi har fått satt sammen en

portefølje som er...

og ganske så sovetrygt og godt portefølje,

samtidig som den er eksponert

veldig godt mot disse megatrendene.

Og da for å trekke tilbake til dette her, hva

er energisikkerhet kontra hva er energi, så

hadde jeg jo lyst til å poengtere at de som

ønsker eksponering mot oljeprisen og vil kjøpe

et aksjefond for å få det,

Vi trenger ikke kjøpe dette fondet her, for vi

er, som jeg nå har eksemplifisert, veldig mye

bredere.

Dette dreier seg om hele infrastrukturen og de

som er med å bygge det opp.

Så det er klart, vi har eksponering mot

oljepris, vi har eksponering mot gasspris, men

vi har også alt annet innenfor industri.

Så skulle oljeprisen falle i morgen, så vil

fortsatt denne porteføljen ha høye, fulle

ordrebøker, og sånn tror jeg situasjonen kommer

til å se ut til ganske langt ut på 2030-tallet.

Så for å prøve å oppsummere, energi, drivkraften

bak absolutt alt, det er enableren til all

verdiskaping.

Nummer to, Europa er ganske utfordrende stilt

der nå.

Vi er veldig anportavhengige.

Vi har et system som er aldrene og som det har

vært underinvestert i.

Nummer tre, det har vi nå våknet opp og er klare

for å ta tak i.

Politikerne svar på det er selvfølgelig å legge

nye regler, reguleringer, fremskaffe penger for

å sette hjulen i bevegelse og utvikle dette.

Vi kommer med et fond som skal gi eksponering

mot alle de selskapene som forhåpentligvis

kommer til å tjene mest mulig penger.

på denne utviklingen.

Og så vidt vi vet, så er vi blant de første i

verden til å etablere et fond med denne

tematikken.

Det finnes masse energifond der ute, det finnes

masse industrifond.

Jeg er til gode å se et fond som på en måte er

så...

bredbent på energisikkerhet som det vi er.

Så jeg tror at dette er en spennende reise.

Jeg er veldig motivert og gleder meg til å ta

fatt på de neste ti årene, minst som dette

kommer til å være, og forvalte dette fondet.

Og håper selvfølgelig alle deg hjemme har lyst

til å være med på den reisen.

Fra Mikkel, veldig spennende å høre om.

Det virker jo nektelig som dette her, det

kommer til å være med oss, enten vi liker det

eller ikke i mange år fremover.

Og faktum er jo at når vi står her nå, så er jo

de europeiske gasslagrene så lave som de aldri

har vært på denne tiden av året.

Noen gang før.

Så det er litt en situasjon Europa står i

akkurat nå.

Vi får håpe det blir en mild vinter, for å si

det sånn.

Men ok.

Mange av disse aksjene du viste oss,

porteføljen, hvordan den ser ut fra toppen av

flere aksjene i dette investeringsområdet, de

har jo naturlig nå gått en del allerede.

Så på en måte, hvor redd er du for at

tematikken har spilt seg ut?

Ikke veldig bekymret egentlig.

Det er klart at aksjemarkedet er alltid

utålmodig, løper alltid litt foran alle andre.

Noen ganger så overreagerer det, andre ganger

så underreagerer det.

Det er klart, flere av disse aksjene har gått

mye allerede.

Jeg tror at vi må ta et steg tilbake oss med å

tenke hva er det som driver en aksjekurs.

Enten er det på en måte estimater eller

regnskapstall, altså hvor mye tjener selskapene

bak aksjene, eller så er det multiplene, altså

verdsetelsmultiplene.

Hva legger investorene av multipler på disse

tallene eller estimatene?

For en stor del av denne porteføljen har ikke

multiplene beveget seg i veldig stor grad, ser

vi to til fire til seks år tilbake i tid.

Det er estimatene som har drevet

aksjekursoppgangen, og det er jo en høykvalitets

aksjekursoppgang.

Fordi det betyr jo bare at man har ikke lagt på

en måte noen ytterligere entusiasme på denne

tematikken, mer enn hva selskapene viser til at

de forhåpentligvis skal klare å tjene.

Så jeg tror at det fortsatt er veldig mye å, hva

skal jeg si, tematikken har ikke utspilt seg i

den grad at det er overbetalt for det på

børsen.

Videre så synes jeg også det er på en måte en

aktuell tanke å trekke frem er at selv om det

kan høres motstriden ut, veldig ofte så er det

det å kjøpe aksjer på all time high er veldig

ofte bedre enn å kjøpe de på bunn.

all den tid estimatene også går i riktig vei.

Fordi aksjer som er kjøpt på en pris og så

falt, da vil du ofte ha en hale av en investor

som er gira på å selge igjen all den tid

aksjene når tilbake til nivåer de har handlet på

tidligere.

Når man på en måte har kjøpt på stigende

estimater på høye kurser, da er det mer velvilje

til å bli sittende.

Men aller viktigst for dette her er at

Dette er en langsiktig trend.

Aksjemarkedet er kortsiktig, men dette er

langsiktig.

Energisystemet vårt er ikke ferdigutviklet om

to, fire, seks eller ti år.

Det kommer til å ta lengre tid.

Ordrebøkene her er det som til syvende og sist.

kommer til å drive aksjerkursene, de kommer til

å holde seg høye i lang tid.

En som skriver inn her, og det er et godt

spørsmål, jeg tenker du kan presisere det.

En som lurer på hvilken vekt tillegger dere

tradisjonelle vurderingsfaktorer som stabilitet

i kontantstrøm, utbytte, markedsposisjon.

Du har vært litt innom disse tingene.

Det avhenger jo helt av hva slags type case man

ser på.

Jeg som har analytiker bakgrunn, jeg leser

alltid regnskapstall og ser på det når jeg

vurderer en aksje.

Men jeg har også erfart at...

Det å lene seg for mye på en modell vil kunne

bite deg bak til slutt.

Det er farlig å lene seg for mye på det.

Man må kjøre en holistisk approach i

aksjeanalyse.

Selvfølgelig må alt fundamentere på estimater

og cashflows in the end.

Men jeg tror at hvis man bare skal belage seg på

historikken, så er det litt som å kjøre og se i

bakspeilet.

Vi er nødt for å se fremover også, og gjøre

bedre vurderinger.

Og det er en saying som er at alle analytikere

som forsøker å estimere regnskapstall og aksjer,

de overdriver utviklingen på tre års sikt, men

de underdriver utviklingen på ti års sikt.

En del av denne kaka som kan bli mer aktuelt,

det behøver ikke å bli det, men det er jo

naturligvis kjernekraft.

Tipper det er noe du kommer til å få spørsmål

om mange ganger i årene fremover?

Har du sett litt på det?

Vi skal ikke gå inn i detaljene, for dette er

et stort felt, men har du noe inituelle tanker

om kjernekraft og Europa fremover?

Hvor viktig det kan bli eller ikke bli?

Jeg vet at her er det diskusjoner frem og

tilbake, og det finnes folk i begge leire.

Ikke er jeg fysiker, så det er veldig vanskelig

for meg å utfordre på en måte det ene eller det

andre synet.

Min holdning er nok at jeg tror kjernekraft

kommer til å være en del av fremtiden.

Det er noe vi burde ha satset mer på tidligere.

Og så vet jeg at vi har kommet veldig, veldig

langt,

store deler av kjernekraft, som er mye mindre

risikabelt enn det man tidligere har fryktet.

Så jeg er optimistisk på kjernekraft, kommer

til å bruke mye mer tid på det fremover enn hva

jeg har gjort tidligere, og tror at det er på

en måte en del av løsningen.

Veldig bra Mikkel.

Med det så setter vi rett og slett strek for i

dag igjen.

TuVelkommen til oss i DNB og lanseringen av det

nye europeiske energisikkerhetsfondet vårt.

Det heter DNB, European Energy Security.

Mitt navn er Marius Brun Haugen og er med meg i

studio.

Jeg er fondets forvalter Mikkel Nyholt.

Velkommen skal du være, Mikkel.

Og gratulere med lansering av fondet.

Hjertelig takk.

Hjertelig takk.

Ja, føles det bra å være i gang.

Føles det veldig bra å være i gang.

Nå har vi jobbet med dette lenge, sittet bak

skjermen og holdt på.

Nå er det veldig gøy å få kunne komme ut og

vise produkter.

Ja, portfølgene er klar.

Du skal fortelle oss mer om dette her i dag.

Det gleder vi oss til.

Europeisk energisikkerhet, ja det har vel

sjelden vært mer aktuelt og samtidig også

utfordret enn nå Mikkel.

Utvilsomt.

Jeg tror vi står nå ved veiskille, der vi

kommer fra en historie som har utviklet seg,

dels turbulent de siste årene, der vi nå har

våknet litt ordentlig opp, og jeg tror de neste

årene kommer til å bli ganske viktige for å

sikre Europas energifremtid.

Og det å kunne komme med et produkt inn i dette

lille vinduet av tid, hvor vi står i en

mellomfase, det synes jeg er kjempegøy.

Dette er jo et aktivt forvaltet fond, så hva er

den viktigste egenskapen og ikke minst

tilnærmingen du tar med deg inn i forvaltningen

av fondet?

Det er et godt spørsmål.

Mange forskjellige innfallsvinkler man kan ta

til aksjer.

Jeg har vært heldig nok til at jeg har jobbet

både som analytiker i mange år, og nå har jeg

sittet som forvalter av ulike fond med ulike

investeringsfilosofier.

Så jeg tror at jeg kan se på aksjer med et litt

bredere perspektiv og kan ta de ulike brillene

man trenger å ta på.

Både de kortsiktige 90-gritty-brillene som

analytikerne sitter med, men også de litt lengre

brillene.

man ser lenge frem i tid, som forvaltere bør

sitte på.

Bra.

Nå skal du sette oss mer inn i sakene, så vær

så god.

Hjertelig takk.

Hjertelig takk.

Yes.

Til dere som sitter på streamen der og ser på,

det det er viktig for meg å presisere før jeg

starter denne presentasjonen, og som jeg kommer

til å snakke om gjennomgående, er at dette er

ikke et energifond.

Dette er et energi...

Sikkerhetsfond.

Og jeg ønsker at budskapet jeg skal sende dere

skal gi litt frykt, men mest håp.

Det ville vært leit hvis det var motsatt.

Men med det bakteppet, så har jeg lyst til å

snakke først litt om hva energi er og verdiene

av energi.

Fordi energi er inputten, enableren,

drivkraften og motoren basically bak alt.

Industri, transport, mat.

kommunikasjon, etter hvert compute inn i alt av

digitalt.

Uten energi ville ikke noe av det vært til

stede, eller det ville ikke vært.

Så den eldste korrelasjonen innenfor økonomisk

teori kan du egentlig si at er energiforbruk per

capita veldig lik BNP per capita.

Med det så sier jeg altså at samfunn og

kontinent

der man har tilgang på politlig, rimelig god

energi, som man kan stole på, det er

økonomier eller samfunn som vil legge på seg,

som vil innovere, som vil øke livskvaliteten og

velferden til innbyggerne sine, mens

økonomier...

eller samfunn der energien er upålitelig, eller

dyr, eller begge deler, er økonomier som over

tid ikke vil klare å utvikle seg, ikke vil

vokse og vil falle sammen konkurransemessig og

tape mot andre økonomier.

Etterspørselen etter energi har historisk

alltid steget.

Det er selvfølgelig noen unntaksår i

forbindelse med finanskrisen eller pandemien.

Alltid har energietterspørselen påfølgende år

vært tilbake på all time high.

Og etterspørselen etter elektrisitet, som på en

måte er den reneste, lettest anvendbare

energiformen, stiger raskere enn

energietterspørselen.

Så poenget mitt da med energisikkerhet er at

energisikkerhet er ikke ...

bransjlokingsapparater eller nødutgangsskilt i

energisektoren.

Energisikkerhet handler om et samfunns

konkurransekraft, sosiale stabilitet og sosiale

sikkerhet, rett og slett.

Det er selvfølgelig store, dramatiske ord, men

så viktig er det.

Da kommer jeg litt inn på ...

Den delen av presentasjonen som dreier seg litt

om frykt.

Fordi hvordan er situasjonen i Europa i dag?

Europa, et historisk rikt kontinent med høy

levestandard, god innovasjon og på en måte som

har satt standarden litt i verden, er nå det

dårligst stilte kontinentet av de etablerte

kontinentene energimessig.

Vi importerer 57 prosent av energiforbruket vårt

utenfra.

57 prosent.

Det betyr at mer enn halvparten av den energien

som går til å holde lyset på om natta eller

julene i gang og varmen på om vinteren, kommer

via rør eller på båt levert fra utenfor

kontinentet vårt.

Ingen andre kontinenter har den type

importavhengighet.

USA, self-supplied, Russland.

self-supplied, Kina tilnærmet self-supplied, men

med mye tryggere handelspartnere enn det Europa

har.

Dette koster oss dyrt.

I 2025 betalte Europa 340 milliarder euro for å

kjøpe fossile energi utenfra.

I år, i 2026, kruser vi inn mot

500 milliarder når vi skyter opp

nyttårsrakettene.

Vi er allerede på 450 milliarder, og vi har

ikke fått en kilowattime eller et molekyl gass

eller olje mer enn i fjor.

Og dette er jo da penger som kunne ha vært

brukt til verdiskaping i Europa.

EU-kommisjonen anslo i en rapport av april 26 i

år, Accelerate EU, at det vil koste Europa

nærmere 660 milliarder euro i årlige

investeringer fram mot 2030, rett i underkant av

700 milliarder fram mot 2040 i året, for å

oppnå noe i nærheten av en uavhengig situasjon

på energi.

Kontinent er importavhengig.

Vi har underinvestert i systemet vårt.

Det er aldrene.

Men nå nærmer vi oss på en måte en posisjon der

vi er veldig kommittert til å etablere dette.

Eller fikse det.

Hvordan er det vi har havnet her?

Når jeg snakker om en del turbulente år bak oss

energimessig, så er det veldig mange eksempler

og historier og analogier man kan trekke frem.

Men jeg synes disse fem er de som best

eksemplifiserer hvor skjørt og sårbart systemet

vårt er.

I 2021 fikk vi den første wake-up callen.

På vei inn mot vinteren tripler gassprisene seg.

Gass er et globalt marked med fri handel, og det

koster oss ganske dyrt å få fylt opp lagrene før

vinteren.

Men det lar seg gjøre.

Men allerede der burde på en måte alarmen gått

for at systemet vårt, modellen vår, er satt

sammen feil.

I 2022 invaderer Russland Ukraina.

Europa tar Ukrainas parti.

Russland svarer ved å begrense handelen på gass.

De lar oss ikke få kjøpe all den energien vi

ønsker å kjøpe.

bruker altså gass som en act of war.

Det koster Europa ekstremt dyrt å klare å holde

julene i gang den vinteren.

650 milliarder euro ble rasket sammen, kastet

på bordet for å prøve å etablere nok LNG

-terminaler slik at vi kunne kjøpe gass fra hvor

enn det lot seg gjøre å kjøpe gass.

Det gikk, men det kostet veldig dyrt.

I 2023, når kanskje det største sjokket over

energikrigen og krigen i Ukraina har lagt seg,

så plutselig begynner vi å se sabotasje mot

infrastrukturen vår.

Rørledninger fra Russland inn mot Tyskland,

Nord Stream, eksploderer, går i lufta, og man

vet ikke hvem eller hvordan det har skjedd.

Det er en fiskebåt i Østersjøen som sleper

ankret sitt langs sjøbunnen og river over en

gassledning mellom Finland og Estland.

Så poenget er...

Dette er sabotasje og angrep vi ikke var

forberedt på, ikke kunne forutse at kom, og selv

om det lot seg gjøre teoretisk å handle gass

fra Russland eller andre og få det levert på

rør, så var infrastrukturen ødelagt, så det

gikk ikke å skaffe gass.

Det viste oss igjen hvor på en måte sårbart et

energisystem og infrastrukturen kan være.

April 25 har vi det som heter Iberian Blackout.

Veldig enkelt forklart så matchet ikke, eller

balanserte ikke, produksjonen av fornybar

elektrisitet og konsumet av elektrisiteten

innenfor samme tidspunkt, og det setter hele

systemet ut av spill.

Basically så var Spania og store deler av

Portugal mørkelagt i nærmere 48 timer.

Er det lett å tenke at jo, jo, men det kom jo på

en det gikk fint?

Nei, dette har ekstremt alvorlige konsekvenser

for et samfunn.

Da faller all kommunikasjon sammen, da faller

alle sykehus, eller altså sykehus stopper å

fungere.

Alt som går på energi, slutter å fungere.

Og nå, i 25 og 26, så står vi da i det som er

kalt den andre energikrisen.

Nå er Hormus-tredet stengt.

De leverer 20 prosent av all olje og gass til

det globale markedet.

Energiprisene er skyhøye, og det ser vi jo i

form av høye strømregninger, høye

drivstoffpriser, og vi kommer til å se det i

form av økt press og høy press på inflasjonen

over tid.

Så poenget er tilbud, pris, infrastruktur,

systemstabilitet og forsvar.

Det er fem ulike failure modes som systemet

vårt i Europa har vært gjennom de siste fem

årene.

Investorene har selvfølgelig reagert på dette

umiddelbart når det har skjedd.

Politikerne har ikke klart å agere like raskt,

og det har på en måte fått konsekvenser.

Og så vet jeg at det er lett for menigmann som

sitter hjemme og har strøm i kontakten, og

tenker at jo, men så lenge det er strøm, så er

det ingen grunn til panikk eller desperation.

Og om strømregninger er litt dyrere på slutten

av måneden, så rister de fleste det av seg.

Men det er en livsfarlig holdning å ha.

Jeg vil skissere med dette bildet her.

I 2021 kjøpte Europa 45 prosent av

gassforbruket sitt fra Russland.

Per 2025 var dette redusert til 12%, og neste år

vil det vel lov være forbudt å kjøpe gass fra

Russland.

Da blir man sanksjonert og bøtelagt.

I samme periode, i 2021, kjøpte vi 26% flytende

gass fra USA.

I år klokker vi på at to tredjedeler av

gassforbruket vårt kommer nå fra USA.

Og sånn verden ser ut, så vil vi være nødt til

å kjøpe 80% av forbruket vårt.

fra USA i 2028.

Så vi har bare blitt dertil mer avhengige av en

annen leverandør.

Vi har flyttet avhengigheten vår fra øst til

vest, og problemet vårt er at gassen i USA er ti

ganger dyrere enn den er i Europa.

Det betyr altså at industrispillerne, og husk

at energi-heavy-industri er 15-20 prosent av

industrial output i Europa.

Hvis disse har ti ganger

energikostnaden av hva sine amerikanske

konkurrenter har, så sier det sitt om

konkurranseevnen og innovasjonstakten og

muligheten til å utvikle seg over tid.

Dette er kritisk, og det har heldigvis

politikerne ordentlig våknet opp for nå.

Og da kommer vi over til den delen av

presentasjonen som handler om håp.

For nå er det en soleklar beskjed fra de som

styrer at nå finnes det ingen annen utvei enn å

ruste opp.

Først skulle man gjøre forsvar.

Nå handler det om energi og energiuavhengighet

og infrastrukturen vår.

Det finnes ikke noe annet valg enn å bli

selvstendige på energi.

Og det har kommet det jeg kaller en stor legal

arkitektur som favner på en måte alle delene av

energisystemet vårt.

Det handler om å produsere energien selv i

Europa, hovedsakelig via sol og vind.

Det handler om å distribuere den med god

kapasitet og margin, slik at vi lett skal kunne

flytte energi fra Spania til Finland.

Og det handler også om at vi er nødt til å

beskytte hele infrastrukturen vår, all den tid

vi ser at ødeleggelser og sabotasje av energi

-infrastruktur, det

skjer veldig mye i moderne krigføring.

Så nå vil det forhåpentligvis skje ganske mye.

Det er snakk om disse 660 milliarder euroene,

det er et tall.

Hvordan skal vi klare å på en måte posisjonere

oss mot å prøve å tjene mest mulig penger på et

fond som skal gi eksponering mot dette her?

Så den investeringstesen som jeg har satt

sammen er jo da enkelt forklart vil et selskap

et selskapsprodukt eller tjenester, lage,

flytte, beskytte eller kontrollere noe innenfor

det europeiske energisystemet.

I så fall, hva er sjansen for at det vil tjene

penger på en omstilling?

Jeg har etablert fire investeringskategorier i

dette fondet.

Secure Supply, som i stor grad dreier seg om

produsentene av energi.

Resilient Systems.

distribusjonen av det, transmisjon som er

langdistanse, distribusjon som er kortdistanse,

flexible energy som dreier seg om

systembalanse, lagring, energieffektivisering og

kontroll, og så er det protected infrastructure

som er digital og fysisk beskyttelse av hele

infrastrukturen.

Enkelt forklart vil det si at vi kommer til å

investere i selskaper begynnende på

leverandørindustri eller papirarbeidere inn mot

olje, gass, sol, vind, nuklear til produksjonen

av energien.

Hele forflytningen, også de som leverer kablene

og systemene eller krokene og mutterne som

holder systemet fast.

Balanseringen og effektiviseringen av det.

til monitoreringen via satellitt, til antidrone

forsvarsteknikk, til cyber security som

beskytter systemet vårt.

Og hvordan?

For en måte prøve å begynne å finne disse

selskapene.

Her kunne jeg snakket i en evighet, men jeg

skal prøve å være effektive.

Jeg har etablert på en måte, først har jeg

skåret ut et stort univers på 7-800 selskaper.

Det har jeg skrelt ned til ca.

250-300 aktuelle selskaper.

Av det har jeg etablert en portefølje på ca.

60 selskaper akkurat nå.

De 60 er de selskapene jeg anser som sitter

nærmest.

den pengepotten som det er lettest å bygge.

Fordi disse 660 milliardene, de står ikke på

noen konto klar til å investeres.

De må nå hentes inn via økte skatter, via økt

nettleie på strømregningen, via dyrere

strømpriser, via dyrere karbonskatt og

karbonpriser.

Altså man kommer til å fiske ut penger over alt

det man kan for å insentivere til lavere

energiforbruk eller egeninvestering i på en

måte mer energieffektivisering.

Så skal man putte de pengene til å jobbe for

seg, der hvor de genererer absolutt høyest

verdiskapning, eller er mest effektive.

Og det er først og fremst på grid, transport av

energi, og det er på å erstatte den russiske

gassen, og på en måte sikre at vi har gass og

energi.

Og så er det lagringen og backupen av systemet.

Det å etablere sol- og vindparker er å produsere

energi, og det er dit vi kommer til å bevege oss

over tid.

Men det er investment case som er mye mer

renteavhengig, som kan dyttes ut i tid, har

derfor forsøkt å konsentrere porteføljen på de

tryggeste pengene.

Da får vi en portefølje som ser ...

basically, sånn her ut fra et topplevelnivå.

Det jeg ønsker å illustrere for dere her, er at

vi har en veldig diversifisert og bredbent

portefølje av store, solide, trygge selskaper,

geografisk veldig diversifisert, og som også

spenner over de mest aktuelle GIX-sektorene.

Så det er mye industri, det er mye utility,

altså grid, og det er mye IT og energi.

Benchmarken vår er den brede MCI Europe

-indeksen, og det er klart at i forhold til den

så vil jo vi være overvekt alle disse

industrierne, men det er jo fordi vi heller ikke

har noe finans, noe helse, noe consumer

staples, etc.

Så jeg tror vi har fått satt sammen en

portefølje som er...

og ganske så sovetrygt og godt portefølje,

samtidig som den er eksponert

veldig godt mot disse megatrendene.

Og da for å trekke tilbake til dette her, hva

er energisikkerhet kontra hva er energi, så

hadde jeg jo lyst til å poengtere at de som

ønsker eksponering mot oljeprisen og vil kjøpe

et aksjefond for å få det,

Vi trenger ikke kjøpe dette fondet her, for vi

er, som jeg nå har eksemplifisert, veldig mye

bredere.

Dette dreier seg om hele infrastrukturen og de

som er med å bygge det opp.

Så det er klart, vi har eksponering mot

oljepris, vi har eksponering mot gasspris, men

vi har også alt annet innenfor industri.

Så skulle oljeprisen falle i morgen, så vil

fortsatt denne porteføljen ha høye, fulle

ordrebøker, og sånn tror jeg situasjonen kommer

til å se ut til ganske langt ut på 2030-tallet.

Så for å prøve å oppsummere, energi, drivkraften

bak absolutt alt, det er enableren til all

verdiskaping.

Nummer to, Europa er ganske utfordrende stilt

der nå.

Vi er veldig anportavhengige.

Vi har et system som er aldrene og som det har

vært underinvestert i.

Nummer tre, det har vi nå våknet opp og er klare

for å ta tak i.

Politikerne svar på det er selvfølgelig å legge

nye regler, reguleringer, fremskaffe penger for

å sette hjulen i bevegelse og utvikle dette.

Vi kommer med et fond som skal gi eksponering

mot alle de selskapene som forhåpentligvis

kommer til å tjene mest mulig penger.

på denne utviklingen.

Og så vidt vi vet, så er vi blant de første i

verden til å etablere et fond med denne

tematikken.

Det finnes masse energifond der ute, det finnes

masse industrifond.

Jeg er til gode å se et fond som på en måte er

så...

bredbent på energisikkerhet som det vi er.

Så jeg tror at dette er en spennende reise.

Jeg er veldig motivert og gleder meg til å ta

fatt på de neste ti årene, minst som dette

kommer til å være, og forvalte dette fondet.

Og håper selvfølgelig alle deg hjemme har lyst

til å være med på den reisen.

Fra Mikkel, veldig spennende å høre om.

Det virker jo nektelig som dette her, det

kommer til å være med oss, enten vi liker det

eller ikke i mange år fremover.

Og faktum er jo at når vi står her nå, så er jo

de europeiske gasslagrene så lave som de aldri

har vært på denne tiden av året.

Noen gang før.

Så det er litt en situasjon Europa står i

akkurat nå.

Vi får håpe det blir en mild vinter, for å si

det sånn.

Men ok.

Mange av disse aksjene du viste oss,

porteføljen, hvordan den ser ut fra toppen av

flere aksjene i dette investeringsområdet, de

har jo naturlig nå gått en del allerede.

Så på en måte, hvor redd er du for at

tematikken har spilt seg ut?

Ikke veldig bekymret egentlig.

Det er klart at aksjemarkedet er alltid

utålmodig, løper alltid litt foran alle andre.

Noen ganger så overreagerer det, andre ganger

så underreagerer det.

Det er klart, flere av disse aksjene har gått

mye allerede.

Jeg tror at vi må ta et steg tilbake oss med å

tenke hva er det som driver en aksjekurs.

Enten er det på en måte estimater eller

regnskapstall, altså hvor mye tjener selskapene

bak aksjene, eller så er det multiplene, altså

verdsetelsmultiplene.

Hva legger investorene av multipler på disse

tallene eller estimatene?

For en stor del av denne porteføljen har ikke

multiplene beveget seg i veldig stor grad, ser

vi to til fire til seks år tilbake i tid.

Det er estimatene som har drevet

aksjekursoppgangen, og det er jo en høykvalitets

aksjekursoppgang.

Fordi det betyr jo bare at man har ikke lagt på

en måte noen ytterligere entusiasme på denne

tematikken, mer enn hva selskapene viser til at

de forhåpentligvis skal klare å tjene.

Så jeg tror at det fortsatt er veldig mye å, hva

skal jeg si, tematikken har ikke utspilt seg i

den grad at det er overbetalt for det på

børsen.

Videre så synes jeg også det er på en måte en

aktuell tanke å trekke frem er at selv om det

kan høres motstriden ut, veldig ofte så er det

det å kjøpe aksjer på all time high er veldig

ofte bedre enn å kjøpe de på bunn.

all den tid estimatene også går i riktig vei.

Fordi aksjer som er kjøpt på en pris og så

falt, da vil du ofte ha en hale av en investor

som er gira på å selge igjen all den tid

aksjene når tilbake til nivåer de har handlet på

tidligere.

Når man på en måte har kjøpt på stigende

estimater på høye kurser, da er det mer velvilje

til å bli sittende.

Men aller viktigst for dette her er at

Dette er en langsiktig trend.

Aksjemarkedet er kortsiktig, men dette er

langsiktig.

Energisystemet vårt er ikke ferdigutviklet om

to, fire, seks eller ti år.

Det kommer til å ta lengre tid.

Ordrebøkene her er det som til syvende og sist.

kommer til å drive aksjerkursene, de kommer til

å holde seg høye i lang tid.

En som skriver inn her, og det er et godt

spørsmål, jeg tenker du kan presisere det.

En som lurer på hvilken vekt tillegger dere

tradisjonelle vurderingsfaktorer som stabilitet

i kontantstrøm, utbytte, markedsposisjon.

Du har vært litt innom disse tingene.

Det avhenger jo helt av hva slags type case man

ser på.

Jeg som har analytiker bakgrunn, jeg leser

alltid regnskapstall og ser på det når jeg

vurderer en aksje.

Men jeg har også erfart at...

Det å lene seg for mye på en modell vil kunne

bite deg bak til slutt.

Det er farlig å lene seg for mye på det.

Man må kjøre en holistisk approach i

aksjeanalyse.

Selvfølgelig må alt fundamentere på estimater

og cashflows in the end.

Men jeg tror at hvis man bare skal belage seg på

historikken, så er det litt som å kjøre og se i

bakspeilet.

Vi er nødt for å se fremover også, og gjøre

bedre vurderinger.

Og det er en saying som er at alle analytikere

som forsøker å estimere regnskapstall og aksjer,

de overdriver utviklingen på tre års sikt, men

de underdriver utviklingen på ti års sikt.

En del av denne kaka som kan bli mer aktuelt,

det behøver ikke å bli det, men det er jo

naturligvis kjernekraft.

Tipper det er noe du kommer til å få spørsmål

om mange ganger i årene fremover?

Har du sett litt på det?

Vi skal ikke gå inn i detaljene, for dette er

et stort felt, men har du noe inituelle tanker

om kjernekraft og Europa fremover?

Hvor viktig det kan bli eller ikke bli?

Jeg vet at her er det diskusjoner frem og

tilbake, og det finnes folk i begge leire.

Ikke er jeg fysiker, så det er veldig vanskelig

for meg å utfordre på en måte det ene eller det

andre synet.

Min holdning er nok at jeg tror kjernekraft

kommer til å være en del av fremtiden.

Det er noe vi burde ha satset mer på tidligere.

Og så vet jeg at vi har kommet veldig, veldig

langt,

store deler av kjernekraft, som er mye mindre

risikabelt enn det man tidligere har fryktet.

Så jeg er optimistisk på kjernekraft, kommer

til å bruke mye mer tid på det fremover enn hva

jeg har gjort tidligere, og tror at det er på

en måte en del av løsningen.

Veldig bra Mikkel.

Med det så setter vi rett og slett strek for i

dag igjen.

Tusen takk for at du kom hit. Ga oss en

introduksjon til det nye fondet.

Det blir veldig spennende å følge.

Med det så runder vi altså av.

Tusen takk folkens til alle som fulgte med.sen takk for at du kom hit. Ga oss en

introduksjon til det nye fondet.

Det blir veldig spennende å følge.

Med det så runder vi altså av.

Tusen takk folkens til alle som fulgte med.