Slik starter du med fond

Du kan starte fondssparing med så lite som 100 kroner i måneden hos DNB.

Hvor mye du bør spare er avhengig av hva du sparer til, hvor lang tid du skal spare og hvilke risiko du ønsker å ta.

Jo lengre tidshorisont du har, jo høyere risiko kan du ta. Og jo høyere risiko du tar, jo mer avkastning kan du forvente.

Les mer om hvilke sparemål du bør ha.

Det enkle svaret er: det kommer an på hvilket fond du velger. Indeksfond har normalt lavest honorar. Les mer om DNBs prismodell for fond.

Med aksjesparekonto kan du kjøpe, selge og bytte aksjer og aksjefond uten at det utløser skatt underveis. Du betaler først skatt når du tar ut gevinsten. Du kan ta ut opptil det beløpet du har satt inn på kontoen når som helst, skattefritt. Det koster ingenting å opprette aksjesparekonto.

Hvem passer aksjesparekonto for?

Aksjesparekonto passer for deg som er en helt vanlig sparer. Her kan du enkelt samle og få oversikt over alle dine investeringer i indeksfond, aksjefond og aksjer. Du kan bytte fond uten løpende skatt.

Merk! Dersom du kjøper fond uten aksjesparekonto, blir fondene automatisk registrert på en generell fondskonto. Her beskattes hvert fond for seg når du selger med gevinst, noe som gir mindre fleksibilitet enn aksjesparekonto.

Du kan ha spareavtale i så mange fond du selv ønsker. Ved å ha spareavtaler i ulike fond sprer du også risikoen.

Du kan enkelt kjøpe fond i nettbanken, mobilbanken eller i Spare-appen. Logg inn, deretter velger du fondet du har bestemt deg for i listen. Velg engangsbeløp eller fast spareavtale.

Hvis du etter en tid ønsker å bruke pengene må du selge andeler i fondet. Dette gjør du enkelt i Spare-appen, i mobilbanken eller ved å logge inn i nettbanken og gå til "Selg fond".

Ikke nødvendigvis, velger du et globalt indeksfond har du en god spredning i de fleste bransjer og over hele verden. Velger du derimot å kjøpe bransjefond (for eksempel: helse) kan det være greit med flere fond, slik at du ikke er så utsatt for utviklingen innenfor en enkelt bransje.

Et indeksfond er også et aksjefond, men forvaltes på en annen måte.

I et aksjefond velger forvalteren aksjer ut fra hvilke selskaper han eller hun tror vil gi høyest avkastning. Det kalles aktiv forvaltning. Et indeksfond følger derimot en bestemt børsindeks og investerer i de samme selskapene som inngår i indeksen. Det kalles passiv forvaltning.

Kostnadene er lavere for indeksfond, enn for aktivt forvaltede fond.

Et indeksfond er også et aksjefond, men det kan ha en litt lavere risiko ettersom det gjerne sprer pengene på enda flere selskaper, enn enkelte aksjefond. Og jo flere ulike selskaper du eier, jo lavere blir risikoen for at alle går dårlig samtidig.

Det kommer an på hvor stort boliglånet ditt er og hvilke rente du har på boliglånet. Du bør prioriterer å betale ned på boliglånet fremfor å spare ekstra i fond frem til det er på et "komfortabelt nivå" Gjerne under 60 % som er grensen for et rammelån i de fleste banker, og som gir deg mulighet for gode rentebetingelser. Les mer

Avkastning er den økonomiske gevinsten eller tapet du får på pengene du har plassert i et fond. Når verdien på selskapene fondet har investert i stiger, øker også verdien på dine fondsandeler.

Avkastning oppgis vanligvis i prosent (%) og viser hvor mye investeringen din har vokst i en bestemt periode (for eksempel siste år, tre år eller fem år).

I DNBs fondslistekan du se oppdatert utvikling for over 600 fond som vi tilbyr.

To typer avkastning du må kjenne til:

• Aktiv avkastning: Hvor mye bedre (eller dårligere) et aktivt forvaltet fond har levert sammenlignet med det markedet fondet investerer i (referanseindeksen).

• Årlig gjennomsnittlig avkastning: Viser den årlige veksten over en lengre tidsperiode.

Når du vurderer historisk avkastning på fond hos DNB, ser du på hvordan fondet har prestert bakover i tid. Selv om historikken gir en god indikasjon på forvalterens dyktighet og fondets risikoprofil under ulike markedsforhold, er den ingen garanti for fremtiden.

Hvorfor analysere fondets historikk?

• Måle mot referanseindeksen: Har fondet levert bedre enn markedet generelt over tid? For eksempel vil et globalt aksjefond ofte måles mot MSCI World Index.
• Vurdere svingninger (volatilitet): Historikken viser hvor store verdifall fondet har tålt under tidligere børskrakk eller økonomiske nedgangstider.
• Konsistens: Leverer fondet stabil avkastning over fem og ti år, eller skyldes resultatene ett enkelt, flaksent år?

Den endelige avkastningen du sitter igjen med som investor hos DNB, påvirkes i hovedsak av fire nøkkelfaktorer:

• Markedsutviklingen: Går børsene opp eller ned? Dette har størst betydning for fondets kortsiktige verdiøkning.
• Forvaltningskostnader: Lave kostnader betyr at mer av avkastningen tilfaller deg. DNB Indeksfond har lavere kostnader enn aktive fond, noe som gjør at du beholder en større del av kaken selv.
• Forvalterens dyktighet: I aktive fond betaler du for at eksperter skal håndplukke aksjene for å slå markedet.
• Valutaeffekt: Investerer du i globale fond (for eksempel i amerikanske dollar eller euro), vil svingninger i den norske kronen påvirke avkastningen din direkte.