Årets skattemelding - verdt å vite!

Årets skattemelding sendes ut i disse dager. Innleveringsfristen er 30. april for privatpersoner, og 31.mai for selskaper og selvstendig næringsdrivende.

Alle som skal betale eiendomsskatt, får også tilsendt eiendomsskatteseddel. Mer informasjon om dette finner du i slutten av artikkelen.

Artikkelen er skrevet av juristene i DNB Private Banking.

Nytt og nyttig i skattemeldingen

For svært mange er alt ferdig utfylt, og det er bare å gå gjennom for å se at alt stemmer. Hvis alt stemmer, kan du forholde deg passiv eller levere en uendret skattemelding. Har du penger til gode kan det være lurt å levere skattemeldingen tidlig, slik at skatteoppgjøret kommer raskere.

Plikten for å påse at alle opplysningene stemmer ligger hos deg som skattyter. Er noe feil eller uteglemt, må du endre dette på eget initiativ for å unngå tilleggsskatt. Vi ser at det kan oppstå feil dersom tredjeparter har vært for sene med innrapporteringen. Husk også at du kan ha rett på fradrag som ikke er forhåndsutfylt.

Tidligere har lån og gjeldsrenter blitt skatterapportert på den som er registrert som hovedlåntaker i banken. Fra inntektsåret 2023 ble dette endret slik at skatteetaten nå fordeler lån og gjeldsrenter likt i skattemeldingen mellom de som har lånet sammen. Alle som har lån sammen med andre bør derfor sjekke at den prosentvise fordelingen i skattemeldingen er riktig i forhold til det dere har avtalt dere imellom. Du kan lese mer om dette nedenfor.

Dette bør du sjekke om du har investeringer i aksjer og fond

Alle norske selskaper og norske fondsleverandører plikter å rapportere inn utdelinger/utbytte, beregne skjerming og gevinst/tap samt oppgi formuesverdiene. Tilbyder av aksjesparekonto og investeringskonto plikter også å rapportere til skattemyndighetene. Normalt rapporteres norske investeringer korrekt, og dette skal være ferdig utfylt i din private skattemelding. Har du kjøpt, solgt eller mottatt avkastning/utbytte på aksjer eller fondsandeler, sjekk at dette er kommet med i skattemeldingen.

Eier du aksjer i utenlandske selskap, eller utenlandske fond (utenfor aksjesparekonto og investeringskonto) er det varierende hvorvidt dette er rapportert inn og kvaliteten på det som er rapportert. Ved feil eller mangler må du føre opp dette selv under kortet «Finans» eller «Ønsker du å oppgi andre opplysninger?».

Ved innløsning av andeler i verdipapirfond må det beregnes gevinst/tap. Dersom dette ikke allerede er rapportert og fremkommer i den forhåndsutfylte skattemeldingen, må det fylles ut. Gevinsten/tapet beskattes ulikt avhengig av hva verdipapirfondet har investert i. Har du investert i fond som både kan investere i aksjer og renter, er skattereglene om verdipapirfond noe mer komplisert. Aksjeandel i fondet per 1. januar har betydning for hvor stor andel som skal beskattes som aksjer og renter. Skatteetaten har en veldig fin beskrivelse om dette her:

Beskatning av andeler i verdipapirfond - Skatteetaten

Sjekk disse punktene om du må føre opp, eller justere noe i skattemeldingen selv:

• Har du mottatt utbytte på utenlandske aksjer utenfor aksjesparekonto, er det viktig at du beregner skjermingsfradrag for å redusere skatteplikten. Merk at eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fremføres til senere år.
• Har du betalt skatt på utbytte fra selskap i utlandet, kan du kreve kreditfradrag i skattemeldingen for å unngå dobbeltbeskatning. Dette finner du under det aktuelle stikkord «kreditfradrag».
• Merk at rentefond kan dele ut overskuddet 31.12 og dette skjer enten ved at du mottar nye andeler i fondet eller mottar kontanter. Verdien av det du mottar beskattes hos deg som investor som renteinntekt.
• Har du solgt aksjer eller aksjefond, må du beregne gevinst/tap som er differansen mellom inngangsverdi og salgsvederlag. Her er det viktig å sjekke at din inngangsverdi (kostpris, transaksjonsutgifter, ubenyttet skjermingsfradrag) er kommet med. Reglene om skjermingsfradrag er viktige å få med seg nå når skjermingsrenten er økt betydelig, fordi det vil kunne redusere skattepliktig utbytte/-gevinst. For utenlandske aksjer rapporteres ikke inngangsverdi eller skjermingsfradrag, slik at dette er en manuell jobb i skattemeldingen.

Les mer om beregning, skjermingsfradrag på skatteetatens sider:

Finn ditt skjermingsfradrag - Skatteetaten

Siden renteinntekter og aksjeinntekter (utbytte/gevinster) skal beskattes ulikt så vil aksjeinntekt utover skjermingsfradraget justeres opp med en faktor på 1,72 før det beskattes med 22 prosent (slik at det gir en effektiv skatt på 37,84 prosent). Dette vil fremkomme i meldingen som om du har mottatt ett høyere utbytte/gevinst enn det du har mottatt på aksjene. Tilsvarende faktor skal brukes på tap som er fradragsberettiget.

Den samme faktoren gjelder også for utenlandske investeringer i aksjer/aksjefond.

Fordeling av gjeld og gjeldsrenter

Tidligere har hele lånet og gjeldsrenter blitt skatterapportert på den som er registrert som hovedlåntaker i banken. Fra inntektsåret 2023 ble dette endret slik at lån og gjeldsrenter nå blir fordelt likt i skattemeldingen mellom de som har lån sammen med andre.

Har du hjulpet barn inn på boligmarkedet og står som medlåntaker, vil lån og gjeldsrenter nå skatterapporteres i begges skattemeldinger med en halvpart på hver. Er det barnet som betjener rentene og er ansvarlig for lånet, så må barnet øke gjeldsandelen og rentefradraget til 100 prosent og du må redusere tilsvarende slik at summen totalt blir 100 prosent.

Dersom du og din ektefelle/samboer begge er ansvarlige for boliglånet, vil lånet nå være fordelt med 50 prosent på hver i skattemeldingen. Det samme gjelder rentene. Har dere avtalt en annen fordeling så må dere selv endre denne fordelingen i samsvar med hva som er avtalt internt om hvem som har ansvar for lånet slik at summen ikke blir mer enn 100 prosent.

Ektefeller står fritt til å fordele gjeldsrenter fritt slik de ønsker. Dersom kun en har inntekt, kan det være en fordel at hele rentefradraget føres på den som har inntekt slik at man får benyttet rentefradraget det aktuelle året. Samboere har ikke samme fleksibilitet og skal føre rentefradrag og gjeld i samsvar med hva som er avtalt internt om ansvaret for lånet.

Private lån?

Har du tatt opp et privat lån vil ikke dette være forhåndsutfylt, og du må føre opp dette som gjeld. Er du långiveren, må huske å føre opp fordringen som formue. Avtalte renteutgifter og renteinntekter må føres opp hos de respektive.

Har du som privatperson lånt penger til et selskap og ikke til en person, så merk at rentene beskattes på en litt annen måte. Renter fra selskapet utover skjermingsrenten skal ekstrabeskattes. Det er ikke noe vilkår at du er aksjonær, deltaker eller på annen måte har eierandel i det selskapet lånet er ytet til. Du har plikt til å føre opp både opptjente renter og renter som skal ekstrabeskattes i din skattemelding. Dette gjelder også for renter utbetalt fra tilsvarende utenlandsk selskap. Du finner mer informasjon om dette her:

4 Ekstra skatt av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper - Skatteetaten

Dette bør du vite om formuesskatt

Alle eiendeler du eier per 1. jaunar i skattefastsettingsåret inngår i beregning av formuesgrunnlaget, etter fradrag for gjeld (nettoformue).

Ved fastsettelse av formuesgrunnlaget er utgangspunktet at eiendeler verdsettes til virkelig verdi. For enkelte eiendeler finnes det særskilte verdsettelsesregler (tidspunkt for verdsettelse mv.), og noen eiendeler innrømmes en rabatt ved beregning av formuesgrunnlaget. Nedenfor følger en tabell som viser hvordan formuesgrunnlaget skal fastsettes for ulike eiendeler.

Eier du eiendeler i utlandet, er det de samme verdsettelsesregler og rabatter som skal legges til grunn ved beregning av formuesskatt til Norge.

Eier du eiendom og mener eiendommen er ført opp med en høyere verdi enn det du antar er markedspris, så kan du søke om å nedsette markedspris på eiendom. Les mer om dette og prosedyren for slik søknad her:

Endre formuesverdien av egen bolig (primærbolig) - Skatteetaten

Formuesverdi av næringseiendom - Skatteetaten

Terskelbeløp og satser for 2024

Det er først når all formue etter fradrag for gjeld (nettoformue) overstiger 1,7 millioner kroner per person at det ilegges formuesskatt (samlet 3,4 millioner kroner for ektefeller). Nettoformue opp til 20 millioner kroner beskattes med 1 prosent, mens nettoformue utover 20 millioner kroner (samlet 40 millioner kroner for ektefeller) beskattes med 1,1 prosent (satser for inntektsåret 2024). For ektefeller foretas det en felles beregning av formuesskatt og ektefellers totale formuesskatt blir den samme uavhengig av hvem som står oppført med den enkelte eiendel/gjeld.

Gjelden kommer i utgangspunktet fullt til fradrag, men vær klar over at dersom det er beregnet rabatt på eiendelen for eksempel aksjer/aksjefond (20 prosent rabatt), så vil en forholdsmessig andel av gjelden bli tilsvarende avkortet ved beregning av nettoformue. I skattemeldingen vil man kunne se hvordan rabatten er beregnet og gjeldsavkortningen. Merk at verdsettelsesrabatt på bolig og fritidsbolig ikke fører til avkortning av gjeld.

Utvalgte tema som er lett å glemme

Her er utvalgte temaer som vi ser det er lett å glemme i skattemeldingen:

Tips til deg som har flyttet til utlandet i 2024

Har du meldt flytting til utlandet i løpet av 2024 må du fylle ut kortet «Utflyttingsskatt». Dette kortet fremkommer litt skjult, men ligger helt nederst i skattemeldingen under «Ønsker du å oppgi noen andre opplysninger?»

Under «Utflyttingsskatt» i nedtrekksmenyen kan du legge inn informasjon om hvilken måte du har meldt utflytting på. Under «Aksjer og andre finansprodukter omfattet av utflyttingsskatten» skal du liste opp de aksjene, verdipapirene, mv. som du eide ved utflytting, samt latent gevinst knyttet til disse på utflyttingstidspunktet.

Noen synes det er vanskelig å beregne latent gevinst og du finner god informasjon om dette på skatteetaten.no i rettledning til tidligere og nå utgått RF-skjemaer for utflyttingsskatt:

Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting (UTGÅTT) - Skatteetaten

Skatt når du flytter til utlandet - Skatteetaten

Eiendomsskatt for 2025

I disse dager sendes eiendomsskatteseddel for 2025 ut. Man har en klagefrist på seks uker fra man mottar eiendomsskatteseddelen (evt. fra eiendomsskattelistene kunngjøres for din kommune).

Eiendomsskatt er en kommunal skatt og skattesats, regler for taksering og innkrevingsmetode vil variere fra kommune til kommune. Som utgangspunkt ligger eiendomstakstene fast for ti år av gangen, men kommunene har mulighet til å gjennomføre retakseringer innenfor tiårs perioden.

Vi anbefaler deg å undersøke hvorvidt det er gjennomført en retaksering av eiendommer i din kommune for 2025, og i så fall vurdere hvorvidt den nye taksten samsvarer med kommunen prinsipper for taksering.