Generasjonsskifte

En modningsprosess

Du har sikkert stilt deg spørsmålet; "når er det riktig tidspunkt å slippe arvinger inn på eiersiden og når er det riktig å gi helt slipp?" Mange kvier seg for å la verdiene og styringen gå videre til neste generasjon, og noen ender opp med en forhastet og lite gjennomtenkt overføringsprosess, eller med å vente for lenge.

Et fremtidig generasjonsskifte er en modningsprosess, ikke bare for deg, men også for arvinger og andre involverte. Det kan ofte ta lang tid å komme frem til en god plan og et godt fremtidig rammeverk for deg og familien. For å sikre gode og overveide beslutninger er det derfor lurt å starte prosessen tidlig.

Har du planen klar, men tenker det fortsatt er litt for tidlig å gjennomføre generasjonsskifte? Da er det viktig å få planene nedfelt i fremtidsfullmakt og testamente, slik at generasjonsskiftet kan gjennomføres slik du ønsker om noe utforutsett skulle skje. Samtidig kan det være fornuftig å involvere arvinger i forvaltningen eller bedriften, selv om de ikke blir eiere helt ennå.

Arveavgiften ble avviklet i 2014 og siden dette har familier hatt godt tid til å gjøre veloverveide valg med tanke på overføring til neste generasjon. Men i perioder der rykter om gjeninnføring av arveavgiften har verset har enkelte tatt forhastede beslutninger. Vi går snart inn i en valgkamp hvor arveavgift/skatt kan bli et høyaktuelt tema. Vi anbefaler alle kapitaleiere å ha tenkt gjennom hvordan et eventuelt generasjonsskifte burde gjennomføres.

Merk at det fra og med 1. januar 2025 ikke bare er exit-skatt på gaver, men det er også innført exit-arveskatt på aksjer, verdipapirer mv. som overføres ved arv dersom arvingen er bosatt i utlandet. Dette er kanskje ikke hensyntatt i dine planer?  

Nedenfor følger en kort oppsummering av noen forhold som du burde vurdere.

Kartlegging av eiendeler, og hvem som burde overta

Når et generasjonsskifte skal planlegges burde man starte med å kartlegge hvilke verdier man eier. Sitter man på aksjer og andre verdipapirer, fast eiendom eller næringsvirksomhet/bedrift? Hvordan er eierskapet strukturert og er verdiene heleid av deg, eller må føringer i aksjonæravtaler, gjeld eller avtaler med andre tredjeparter hensyntas?

Når du har kartlagt hvilke verdier og eiendeler du besitter må det tas stilling til hvem som burde overta hva, hvordan og når.

Er man aktiv i virksomheten er det første spørsmålet man bør stille seg om noen av barna er egnet, eller har lyst til å drive virksomheten videre. Eier du en bedrift som du har bygget opp fra grunnen, eller arvet fra forrige generasjon kan det være ekstra mange følelser involvert når disse beslutningene skal tas. Ser man at ingen av barna er egnet, eller har andre yrker og interesser, må man vurdere om en eksterne kan drifte virksomheten videre for familien, eller om det beste er å selge bedriften for å sikre verdiene.

Har man flere arvinger bør man stille seg spørsmålet om de kan overta verdiene i fellesskap, og hvorvidt de skal motta lik eierandel hver. Passer ikke dine arvinger til å eie ting i fellesskap kan det noen ganger være en bedre løsning å splitte opp verdiene, slik at hver arving mottar sin andel eller ulike eiendeler hver seg. Er det ønskelig, eller nødvendig at arvingene skal eie alt eller noe sammen burde fremtidig felles eierskap reguleres gjennom vedtekter og/eller avtale (familieavtale/aksjonæravtale for aksjeselskap, sameieravtale for eiendom mv.). Bor noen arvinger i utlandet må man avdekke konsekvensene med tanke på exit-skatt/exit-arveskatt.

Kartlegging av struktur

Når samtlige verdier og eierskap er kartlagt må man vurdere om dagens struktur er hensiktsmessig med tanke på et generasjonsskifte eller salg. Hvilke struktur som egner seg kommer an på hvordan man ønsker at den fremtidige forvaltningen og eierskapet skal være. For noen vil det være hensiktsmessig å eie eiendelene sammen via et felles holdingselskap, slik at forvaltningen holdes samlet og at man ved et eventuelt senere salg kan få skattefritak under fritaksmetoden. Hvorvidt det er behov for at arvingene nå eller senere skal ha egne holdingselskap må også vurderes.

Dersom dagens eierstruktur ikke er hensiktsmessig kan man vurdere om man burde restrukturere nå eller før generasjonsskiftet. Det finnes særlige skatte- og selskapsrettslig regler for reorganisering som gjør det mulig å opprette holdingselskaper, slå sammen eller dele opp eksisterende selskap, uten at det medfører beskatning for selskapene eller aksjonærer.  

Gradvis overføring - for den som ikke er helt klar for å "gi slipp"

Er man ikke helt klar for å gi fullstendig slipp på kontrollen over verdiene, eller har man arvinger som ikke er helt modne for å overta ansvaret som kapitaleier kan man gjøre et delvis generasjonsskifte.

Ligger verdiene allerede i et holdingselskap og man ønsker en tidlig overføring uten å miste kontrollen, kan man opprette ulike aksjeklasser hvor du som eier blir sittende med A-aksjer med vetorett, mens arvingene mottar aksjer i en annen aksjeklassen med begrenset/ingen stemmerett, men øvrig rettigheter som utbytte.

Ved en delvis overføring av aksjer til fremtidig arvinger kan man vurdere om din familie burde ha en aksjonæravtale, som regulere hvordan selskapet skal drives og hvilke rettigheter (styreplass, utbytte mv.) de ulike aksjonærene har.

Per i dag kan du som kapitaleier overføre verdier til arvinger ved arv, gave/gavesalg, uten at det ilegges arveavgift. Når verdier overføres ved gave anbefales det å opprette et skriftlig gavebrev. Et gavebrev vil være dokumentasjon ovenfor skattemyndigheter og andre arvinger eller tredjeparter på at overføringen har funnet sted. Dette kan være særlig viktig dersom det etter høstens valgkamp blir aktuelt å gjeninnføre arveavgift/skatt. Vi minner om exit-skatt på gaver til arvinger som er bosatt i utlandet.

Testament og fremtidsfullmakt

Ønsker man å avvente generasjonsskifte eller gjennomføre et delvis generasjonsskifte burde man opprette en fremtidsfullmakt og et testament hvor din plan for endelig generasjonsskifte er nedfelt. Arvelovens fordeling passer ikke for alle og gjennom et testament kan du sikre at dine og familiens ønsker gjennomføres om noe uforutsett skulle skje. Testament burde særlig opprettes dersom man ønsker å bestemme at arven skal være mottakers særeie, og/eller har mindreårige arvinger og ikke ønsker at Statsforvalteren skal styre over arven.

Som kapitaleier og aksjonær burde man også opprette fremtidsfullmakt for det tilfellet at du på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred ikke lenger skulle være i stand til å ivareta dine interesser. Gjennom fremtidsfullmakten kan du bestemme at noen du stoler på (ektefelle, barn eller andre) skal ta vare på dine verdier, og hvordan de skal forvaltes. Om fullmektigen skal ha myndighet til å gjennomføre et generasjonsskifte (før din død) må det uttrykkelig fremkomme av fremtidsfullmakten. Uten fremtidsfullmakt vil det være Statsforvalteren som skal forvalte dine verdier og stemme på generalforsamlingen i sitt selskap, noe som sjelden er verdiskapende.

Bidrag til veldedige formål

Vi ser at flere kapitaleier ønsker å gi noe tilbake til samfunnet og veldedige formål, enten som gave i live eller gjennom testament. Gave til visse veldedige organisasjoner er skattefrie og fradragsberettiget. Sitter man på betydelige verdier kan også opprettelse av en stiftelse være aktuelt. Merk at overføringer til stiftelser vil være endelige og underlagt kontroll fra Stiftelsestilsynet. Stiftelses formål og vedtekter for forvaltningen bør gjennomgås nøye ettersom det er vanskelig å gjøre endringer etter at stiftelsen er opprettet.

Den fremtidige kapitaleieren

Det kan være mye nytt å sette seg inn i som fersk kapitaleier. Hvordan forvalte verdiene på best mulig måte? Hvilke kompetanse krever det, og hvilke ansvar innebærer det å være aksjonær, medlem av et styre eller lede en virksomhet? Hvordan beskattes de ulike eiendelene og investeringene, og hvilke skatteregler berører meg som kapitaleier?

Dette er bare noen overordnede punkter som er nyttig å vurdere når du og dine skal starte planleggingen av et generasjonsskifte. Vi i DNB Private Banking bistår gjerne som en sparringspartner, enten du nettopp har startet modningsprosessen eller er på vei til å gjennomføre en overføring og ønsker en prat. Vurderer du et salg av din bedrift, næringseiendom el. har DNB Markets en egen avdeling som kan bistå deg som eier.

Som Private Banking-kunde får man nyttig og relevant informasjon for deg som kapitaleier. Dersom du ønsker mer informasjon, ta kontakt med DNB Private Banking.