Hvitvaskingsloven og Know Your Customer
En innledning til de viktigste temaene i hvitvaskingsloven og sanksjonsregelverket.
Anti-hvitvasking og sanksjoner
Hvitvaskingsloven pålegger alle banker å følge nærmere angitte regler om kundetiltak, undersøkelser og om rapportering til Økokrim. Derfor er det viktig at både DNB og den enkelte partnerbank har klart for seg hvilke plikter som påligger partene, slik at vi sammen kan minimere risikoen for hvitvasking gjennom de tjenestene vi tilbyr våre kunder.
Norsk rett påbyr ikke norske aktører å følge sanksjoner som ikke er gjennomført i Norge ved lov eller forskrift. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomf øre sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, og som praktisk hovedregel slutter Norge seg opp om og gjennomfører de tiltak som EU anbefaler. I tillegg til lovpålagte sanksjonsregler er også det amerikanske sanksjonsregelverket av betydning for norske banker og deres kunder. Brudd på sanksjonslistene fra OFAC kan føre til bøter, og i verste fall utestengelse fra dollar-markedet. I korte trekk innebærer dette at sanksjonslister fra EU, FN og USA må overholdes.
Tips og samhandling
- Utarbeid egen kontaktliste over øvrige rapporteringspliktige
- DNB - dersom det haster - ring AML Investigations i arbeidstid - følg opp med e-post.
AML Investigations:
Telefon: 482 25 841
E-post: hvitvasking@dnb.no
AML Sanctions:
Spørsmål relatert til internasjonale transaksjoner via DNB: sdd.sanctions@dnb.no
Kontaktopplysningene til DNB skal ikke oppgis til kunde eller tredjepart.
Antihvitvaskingsarbeidet skal være risikobasert
Grunnprinsippet i hvitvaskingsloven er at banker, og andre rapporteringspliktige, skal foreta en risikobasert tilnærming til antihvitvaskingsarbeidet. Det innebærer at den rapporteringspliktige skal tilpasse sin ressursbruk til å møte den risikoen for hvitvasking som en gitt kunde eller tjeneste representerer.
Det er den enkelte bank som selv er ansvarlig for å identifisere hvilke deler av sin virksomhet som representerer høy risiko for hvitvasking. Grunnprinsippet om en risikobasert tilnærming til hvitvasking tilsier dermed at hver enkelt bank skal prioritere å holde et ekstra godt øye ved kundene som gir en slik høy risiko for hvitvasking, og tilsvarende, at banken bruker mindre tid og krefter på å følge opp kundene der slik risiko er lavere.
Know Your Customer (KYC)
For å kunne avgjøre hvilken risiko en kunde representerer, er det nødvendig å kjenne kunden. Banker skal kjenne sine kunder gjennom ulike kundetiltak, og KYC innebærer en rekke plikter og rutiner som skal gjennomføres ved inngåelse av ett nytt kundeforhold, og ved den løpende oppfølgingen av kunden.
Bankene skal blant annet bruke den informasjonen kunden har oppgitt ved avtaleinngåelse for å forsikre seg om at kundens adferdsmønster stemmer overens med opplysningene som er gitt. Dermed skal den rapporteringspliktige kunne identifisere når en kunde benytter bankens tjenester på en måte som ikke er forenlig med den risikoklassifiseringen som denne kunden er lagt til.
Lovverket forplikter hver enkelt bank å ha tilstrekkelig kontroll ved etablering av kunder, med fokus på reelle rettighetshavere, risikobasert vurdering av kunde og PEP (Politically Exposed Person).
Hvitvaskingsloven åpner for at den enkelte bank kan benytte tre typer kundetiltak av ulik intensitet og hyppighet. Der en kunde anses å representere en høy risiko for hvitvasking skal forsterkede kundetiltak gjennomføres, mens det for tilfeller av lav risiko kan iverksettes forenklede kundetiltak. Det er ingenting i veien for at banken internt oppretter underkategorier av risikoklassifisering utover dette. Poenget er igjen at bankens risikovurdering skal legge grunnlaget for å imøtegå den risiko som hver enkelt kunde representerer. Det er svært viktig å merke seg at Finanstilsynet stiller strenge krav til dokumentasjon av gjennomførte kundetiltak. Slik forsikrer Finanstilsynet seg om at den enkelte bank utfører de kundetiltak som følger av loven.
Undersøkelses- og rapporteringsplikt
Dersom det foreligger forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking skal det foretas nærmere undersøkelser. Dersom det etter nærmere undersøkelser er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking skal rapporteringspliktige oversende melding om mistenkelig transaksjon (MT-rapport) til Økokrim. Mistankekravet er lavt, men det er ikke tilstrekkelig med en generell risiko for hvitvasking. Det må foreligge visse objektivt konstaterbare holdepunkter for at rapporteringsplikten utløses.
Dersom slik mistanke foreligger, skal det sendes MT-rapport til Økokrim.
Rapporteringspliktige forbys å avsløre at det er foretatt undersøkelser eller rapporteringer overfor den aktuelle kunden eller eventuelle tredjepersoner. Videre må personvernhensyn ivaretas. Hvitvaskingsloven gjør enkelte unntak fra avsløringsforbudet, men disse bør som utgangspunkt benyttes med varsomhet.
Relevante lovverk og kilder knyttet til hvitvasking
- Hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften
- EUs hvitvaskingsdirektiv
- FATF 40 anbefalinger rundt hvitvasking og terrorfinansiering
- Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven
- Enheten for finansiell etterretning
- Hvitvasking.no
Sanksjoner
Sanksjoner er et viktig virkemiddel for å utøve politisk press på ulike stater. Sanksjonslistene fra EU, OFAC og FN gir viktig informasjon om kundeforhold og transaksjoner som innebærer høy risiko for terrorfinansiering og hvitvasking. Alle norske banker er forpliktet til å følge slike sanksjoner, og det kan få store konsekvenser å bryte de.
DNB har en tjeneste som leser alle transaksjoner online mot sanksjonslister. Denne tjenesten tilbys alle bankene som har avtale med oss om oppgjør av utlandstransaksjoner. Dersom vi får treff på sanksjonslister, blir det tilbakemeldt den banken som «eier» kunden. Hver enkelt bank må selv saksbehandle treffet og eventuelt melde saken videre til aktuell myndighet.
Kundekontroll (etablering og løpende kontroll), inkludert screening mot sanksjonslister (FN/EU og OFAC) og rapportering er hver enkelt bank sitt eget ansvar.
Sanksjonsregelverket er dynamisk og kan svinge mye. Her er det særlig viktig at partnerbanken holder seg oppdatert på nye sanksjoner, og kontinuerlig jobber mot at sanksjonsregelverket overholdes relativt til hver enkelt kunde.
Erfaringsmessig har mange norske kunder relasjoner til Russland, Krim og Sevastopol, og det kan derfor være grunn til å holde ekstra øye med kunderelasjoner tilknyttet disse områdene.
DNB vil ikke foreta betalinger som vil ha omdømmerisiko eller som bryter lovverket.
Relevante lovverk og kilder knyttet til sanksjoner
- Sanksjonsloven og tilhørende sanksjonsforskrifter
- Utenriksdepartementets liste over sanksjoner og tiltak
- Utenriksdepartementes veiledning om frysbestemmelsene
- Finans Norges minimumsstandard for screening av egen kundedatabase mot sanksjonslistene (frysveilederen)
- Lenke til OFACs gjeldende sanksjoner
Nyttig om sanksjoner
