Opprette testamente

Det kan være ulike grunner til at det både er ønskelig og nødvendig å opprette testament.

Derfor er det viktig å opprette testament:

Mindreårige arvinger: Er arvingen mindreårig, kan det i et testament reguleres at den mindreåriges arv skal unntas fra Statsforvalterens (vergemyndighetenes) tilsyn, regnskapsplikt og forvaltning og at det i stedet er en annen person som testator har pekt ut som skal forvalte og disponere over arven på vegne av den mindreårige. Nytt ved arveloven som trådte i kraft i 2021, er at dette kan besluttes også for pliktdelsarven fra første krone. Det er også anledning til å bestemme at «forvalteren» har dette oppdraget frem til barnet når en viss alder. For pliktdelsarven gjelder dette kun frem til barnet er fylt 25 år, men utover pliktdelsarven er det ingen begrensning.
Særeie: Testator kan bestemme at arven skal være arvingens særeie.
Arve bestemte eiendeler: Etter arveloven blir arvingene sameiere i dine eiendeler etter sin arveandel dersom de ikke seg i mellom blir enige om en fordeling på skiftet. Dersom du ønsker en annen fordeling av dine verdier/eiendeler enn det som følger av loven, må du gjøre dette via ditt testament. Nytt ved arveloven – og veldig praktisk, er at du kan regulere at et barn kan overta en bestemt eiendel, f.eks en eiendom, som verdimessig overstiger dennes arveandel mot å betale resterende verdi til boet. Det er også anledning til å bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter.
Arvingen dør før fylte 18 år: Nytt ved arveloven er at det gis anledning til i testament å bestemme hvordan en mindreårigs pliktdelsarv videre skal fordeles for det tilfellet at livsarvingen dør før fylte 18 år.

Flere grunner til å opprette et testamente

Enslige uten barn

Enslige uten egne barn har stor testamentarisk fleksibilitet da de verken må forholde deg til pliktdelsregler eller minstearv. Er du ikke tilfreds med lovens regulering av hvem som er dine arvinger (foreldre, ev. søsken om foreldre ikke lever, osv.), må du opprette testament.

Har du verdier som du eksempelvis har fått i gave og/eller som forskudd på arv fra mor og eller fra far og det ikke er ønskelig eller naturlig at mor og far skal arve deg 50/50 dersom du faller fra før dem, er det viktig å opprette testament. Typisk kan det være at en ønsker at det er en eller flere søsken som skal arve.

Samboere

Samboere har en veldig begrenset arverett etter hverandre og dette er også videreført i den nye arveloven. Samboere med felles bolig og/eller barn bør derfor være ekstra opptatt av dette spørsmålet og vurdere opprettelse av testament for å sikre blant annet gjenlevendes bosituasjon. Dersom det ikke er ønskelig å tilgodese hverandre i et testament, f.eks fordi samboerforholdet er ferskt, kan en forsikring være en god løsning. Vi minner om at avdøde kan ha god forsikring som utbetales samboer/barn som begunstiget, f.eks fra arbeidsforholdet, og at dette derfor er et viktig sjekkpunkt.

Om retten til uskiftet bo kan du lese om under hovedbolken «Hvem arver dersom det ikke er laget testament»

Ektefelle

Også for ektefeller kan det være viktig å få på plass et testament, dersom det er ønskelig å utvide eller begrense ektefelles arverett. Gjenlevende ektefelle har arverett i avdøde ektefelles nettoformue – herunder i dennes særeie og/eller i skjevdelingsmidler, og om du ønsker at disse verdier skal arves direkte av barna ved din bortgang, må dette nedfelles i testament.

Ektefeller som har møtt hverandre i voksen alder og har hvert sitt sett med særkullsbarn kan også ha behov for å opprette testament. Enkelte par ønsker ikke å arve hverandre utover minstearven (4G/6G), eller ønsker å sikre at gjenlevendes arv etter førstavdøde ektefelle ikke tilfaller gjenlevendes barn, men også førstavdødes barn.

Også ektefeller uten barn kan ha behov for å opprette testament fordi de eksempelvis ønsker å gi den gjenlevende fullstendig arverett fremfor at 50 prosent går til avdødes foreldre, ev. søsken om foreldre ikke lever osv.

Særkullsbarn

For gjenlevende gjelder ingen lovmessig rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særkullsbarn. Særkullsbarn har rett på sin andel av arven etter sin avdøde mor eller far. Det kan derfor være viktig både for særkullsbarnet og for den gjenlevende at en er seg bevisst hva dette innebærer ved et skifte.

Eksempelvis er det ofte viktig for gjenlevende å kunne bo i eget hjem - også etter et skifte. Dette kan sikres på flere måter via testament, enten ved at gjenlevende arver andelen i boligen (eventuelt med en såkalt sekundærklausul der førstavdødes barn arver huset når gjenlevende dør eller gifter seg på nytt) eller gis en bruksrett. Alternativt kan det innhentes samtykke fra særkullsbarnet for gjenlevende til å sitte i uskiftet bo - om mulig og ønskelig. Noen tegner en livsforsikring hvor gjenlevende er begunstiget slik at det frigjøres kapital til å utbetale avdødes særkullsbarn hva angår boligen.

Om retten til uskiftet bo kan du lese om under hovedbolken «Hvem arver dersom det ikke er laget testament»

Mange ser på sine særkullsbarn som egne barn, men de vil ikke arve etter loven. Du må derfor opprette testament om du ønsker at din partners særkullsbarn skal arve deg.

Testament - arvelovens regler om pliktdelsregler og minstearv

Ved opprettelse av testament, er det visse regler i tillegg til formkrav som må ivaretas for at testamentet skal være gyldig. Pliktdelsarv ovenfor egne livsarvinger (barn) og minstearv til ektefelle er de viktigste. Så lenge disse reglene er overholdt, er det normalt stor fleksibilitet til å regulere hva du måtte ønske.

Hvordan gjøre testamentet gyldig?

Pliktdelsarven til egne livsarvinger er økt

Livsarvinger har som nevnt krav på pliktdelsarv fra sin mor og fra sin far. Det betyr at ved opprettelse av testament må denne ivaretas. Pliktdelsarven utgjør i utgangspunktet 2/3 av avdødes nettoformue, men denne er beløpsmessig begrenset. Ved utredningen av den nye arveloven var det flere forslag om størrelsen på denne pliktdelen ved større arveformuer. Det er i den nye arveloven vedtatt en økt grense for hva en arvelater i testament er pliktig til å gi hvert barn, fra 1.000.000 kroner til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag tilsvarer ca 1.779.300 kroner. Lever ikke eget barn, gjelder vedkommendes pliktdelsarv likevel for dens barn. I store formuer er det derfor fortsatt mulig å begrense barnas arverett og fordele resterende til ektefelle og/eller andre.

Det er i dag også anledningen i testament til å fastsette begrensninger for livsarvingens råderett også over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Dette betyr blant annet at en testator kan bestemme at arven skal være unntatt Statsforvalterens (vergemyndighetenes) forvaltningen, tilsyn og regnskapsplikt også for pliktdelsarven og at andre testator har tillit til kan ivareta arven til det beste for arvingen helt frem til fylte 25 år. I den forrige arveloven var det kun mulig å legge begrensninger for arv utover 1.000.000 kroner.

Har du opprettet testament hvor du har begrenset arv til 1.000.000 kroner, er det ikke sikkert at du må opprette nytt testament selv om grensen er økt til 15 G. Et testament skal alltid tolkes ut fra hva testator har ment, så i de fleste tilfeller vil nok den gamle reguleringen stå seg. Har du laget et veldig konkret testament, er det viktig å sjekke at de andre ønskene økonomisk kan oppfylles selv om pliktdelsbeløpet øker. Er du i tvil, bør du imidlertid kontakte advokat. Den nye arvelovens pliktdelsregler skal først legges til grunn dersom arvelater dør mer enn ett år etter den nye lovens ikrafttredelse, dvs hvor arvelater dør etter 1. januar 2022.

Minstearv til ektefelle

Hvor mye en ektefelle arver sin avdøde ektefelle etter loven, avhenger av hva som er avdødes formue og om avdøde har barn eller ikke. Du kan lese mer om dette under hovedbolken "Hvem arver dersom det ikke er laget testament"

I et testament kan en øke eller redusere arven, men ikke frata ektefeller arv fullstendig. En ektefelle har krav på en viss minstearv som er 4 ganger folketrygdens grunnbeløp der hvor avdøde har egne livsarvinger og 6 ganger folketrygdens grunnbeløp hvor avdøde ikke etterlater seg livsarvinger.

Vitner, gyldighet og oppbevaring

Det finnes i dag flere formkrav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. Vi går ikke nærmere inn på alle disse, men ett av formkravene er at vitnene må være til stede samtidig. I den nye arveloven er ikke samtidighetskravet for vitnene videreført for at et testament skal være gyldig.

For reglene om gyldigheten av et testament, skal dette spørsmålet avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Har du opprettet et testament etter regler i den forrige arveloven og som er gyldig med tanke på form og opprettelsesregler, trenger du ikke av den grunn å opprette et nytt testament, selv om det nå er trådt i kraft en ny lov. Vi minner dog om at det er et sjekkpunkt dersom du i ditt testament har begrenset arv til livsarvinger til 1.000.000 kroner (pliktdelsarven), om verdiene fortsatt går opp.

Testamente

Oppbevaring av testament

Endring eller tilbakekall av testament

Hvilke regler gjelder når?