Markedsobservasjon

Finansmarkedene påvirkes av oljepris-sjokk

Med konflikten i Iran er det en ny hendelse som fanger markedet og opinionens oppmerksomhet. Økt geopolitisk usikkerhet har vært høyt på agendaen hos de fleste markedsaktører de senere årene. Amerikansk politikk og spesielt handelspolitikk har hatt "ledertrøya" på dette området de siste månedene, godt fulgt av krigen i Ukraina. Konflikter i Midtøsten er noe vi har sett før, og kraftige utslag i oljemarkedet har vi opplevd flere ganger gjennom historien. Det vi imidlertid er opptatt av er hvordan dette påvirker andre deler av finansmarkedene.

Forskjell på kortsiktige og langsiktige effekter

Finansmarkedet kan påvirkes på flere måter av denne type hendelser;

På kort sikt medfører økt uro endringer i risikopremier. Økte risikopremier medfører alt annet like høyere oljepriser, og lavere aksjemarkeder. Hvor store effektene er varierer imidlertid kraftig, og avhenger typisk av størrelsen på uroen og mulige konsekvenser av denne. De kortsiktige endringene i risikopremier går som regel ganske raskt over, og markedene kommer tilbake.

Dersom sjokket medfører realøkonomiske konsekvenser kan markedseffektene bli større. I finansmarkedet priser vi verdiskaping, og dersom denne påvirkes enten varig, betydelig eller begge deler, kan markedseffektene bli større. Blir konsekvensene økonomisk tilbakegang eller resesjon kan effektene bli en desto større markedskorreksjon, eller et mer vedvarende «bear»-marked.

Geopolitisk uro skaper alltid overskrifter, men det er varighet og konsekvens – ikke dramatikk alene – som flytter markeder for alvor.

Historien gir innsikt

Vi har flere historiske paralleller til Midtøsten-konflikten. I 1973 innførte OPEC, og spesielt de arabiske oljeproduserende landene en oljeembargo – oljeboikott – mot land som støttet Israel under Yom-Kippur krigen. Dette medførte en firedobling av oljepris høsten ’73, og blant annet bensin ble rasjonert i Norge og andre deler av den vestlige verden. Rasjonering medførte store økonomiske konsekvenser. Amerikansk økonomi gikk inn i resesjon i ‘74, og aksjemarkedene målt ved S&P500 i USA falt med over 40% fra topp til bunn.

I 1979 førte den Iranske revolusjonen til en ny runde med uro i oljemarkedet. Dette medførte imidlertid ingen økonomiske effekter ut over i Iran, og dermed ingen smitte inn i andre deler av finansmarkedene.

I 1990 invaderte Irak Kuwait og vi fikk en kraftig oppgang i oljeprisen. Konflikten medførte sterk internasjonal intervenering - ledet fra USA - og usikkerheten og risikoen steg kraftig.

Aksjemarkedet målt ved S&P500, falt nesten 20%, før amerikanerne tok kontroll, og Kuwait igjen ble selvstendig. Da fikk vi en kraftig rekyl og etter litt over en måned var markedet tilbake.

I mars 2003 invaderte USA Irak for å stoppe produksjon av atomvåpen og styre Saddam Hussein. Oljeprisen hadde steget over 40% fra høsten ’02, men falt kraftig etter den USA-ledede invasjonen. S&P500 fulgte samme mønstret – med et fall på noe over 10% frem mot invasjonen for så å stige kraftig umiddelbart etter.

I februar 2022 medførte Russlands invasjon av Ukraina sterke sanksjoner mot russisk olje. Oljeprisen steg med over 35%, og holdt seg på et høyt nivå – med stor volatilitet de neste 3 til 4 månedene før den skled ned igjen. Utslagene i andre deler av finansmarkedene var relativt kortvarige – med unntak av i russiske aksjer.

Oljepris-sjokk har sjeldent gitt mer enn kortsiktig støy

Til tross for store bevegelser i oljepriser og geopolitisk uro har aksjemarkedet historisk målt ved S&P500 vært relativt motstandsdyktig mot større oljesjokk. Figuren under viser utviklingen i S&P 500-indeksen i tolv måneder før og tolv måneder etter ni historiske oljerelaterte sjokk. I gjennomsnitt har aksjemarkedet steget 4 prosent i løpet av de tolv påfølgende månedene. Det som trekker kraftig ned er oljekrisen i 1973, hvor S&P500 var ned over 15% etter 6 måneder, og over 40% etter 12 måneder. Kjennetegnet med oljekrisen i ’73-’74 var at rasjonering og langvarig prishopp bidro etter hvert til resesjon. Med andre ord kan det se ut som store realøkonomiske konsekvenser atter en gang er det vi skal se opp for. Aksjer drives av verdiskaping, og fall i verdiskaping gir klare negative utslag.

Dagens situasjon, hvor oljeprisen har steget over 20% etter angrepet på Iran, faller foreløpig godt innenfor rammen av tidligere erfaringer. Bevegelsene i finansmarkedene til nå vært relativt små. Med mindre konflikten eskalerer betydelig, og påvirker vekst og verdiskaping i større grad peker også historien i retning av at markedseffektene ikke blir dramatiske. Større realøkonomiske konsekvenser kan komme, men det krever sannsynligvis en mer vedvarende stopp av større deler av energitilførselen fra Persiabukta.

Oljepris-sjokk og aksjer - Oslo børs

Norske aksjer, målt ved Oslo Børs-indeksen, har også historisk vist seg å være relativt robust gjennom, og etter geopolitiske kriser som har gitt store utslag i oljemarkedet. I lys av seks oljesjokk og kriser etter 1985 viser utviklingen på Oslo Børs at markedet sjelden har vist vedvarende stor svakhet.

Unntaket er det svake markedet etter Gulfkrigen, imidlertid sammenfaller dette også med bankkrisen i Norge, som nok var en like stor grunn til den svake utviklingen.

Generelt har markedsutviklingen vært relativt flat på Oslo Børs med unntak etter den nevnte Gulfkrigen og etter Irak-krigen i 2003 hvor markedet kom kraftig tilbake, Dette året bidrog nok også den generelle oppturen etter Dot com-boblen ekstra positivt.

Ansvarsfraskrivelse

Denne presentasjonen, inkludert materiale som er vedlagt, («Informasjonen»), er utarbeidet av DNB Wealth Management Investment Office, DNB Bank ASA («DNB Wealth Management Investment Office»). DNB Wealth Management Investment Office er en enhet i forretningsområdet Wealth Management. DNB Bank ASA er et selskap i DNB-konsernet. 

Denne Informasjonen er kun ment for mottakeren og er ikke ment for videredistribusjon. Personer som mottar denne Informasjonen må ikke distribuere den eller sende den til USA, Canada, Australia eller Japan. Å videreformidle denne Informasjonen kan utgjøre en overtredelse av de aktuelle lands verdipapirrett.* Informasjonen er strengt konfidensiell og kan ikke videreformidles uten samtykke fra DNB Wealth Management Investment Office.

Informasjonen er ment som generell veiledning og er ikke ment å utgjøre juridisk, finansiell, kommersiell, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Informasjonen er videre ikke ment som et personlig råd på noen måte, og utgjør ikke personlig investeringsrådgivning. 

Mottakeren av Informasjonen må ikke foreta strategiske beslutninger på basis av denne Informasjonen, og bør foreta sin egen individuelle vurdering av hvorvidt en strategi eller en handling er egnet eller hensiktsmessig. 

DNB Wealth Management Investment Office kan ikke garantere at Informasjonen er eksakt, korrekt eller komplett, og har ingen forpliktelse til å oppdatere Informasjonen. DNB Wealth Management Investment Office fraskriver seg ethvert ansvar for direkte eller indirekte tap som skyldes tolkning eller bruk av denne Informasjonen.

DNB Bank ASA er registrert i foretaksregisteret med organisasjonsnummer NO 984 851 006 og er under tilsyn av Finanstilsynet. Detaljer om regulering av lokale tilsynsmyndigheter utenfor Norge er tilgjengelig på forespørsel.