Personlig økonomi
Privatøkonomi
Din økonomi består av mer enn bare pengene du har på konto. Det handler alle økonomiske forhold for deg og din husholdning. Det omfatter alt fra inntekter, utgifter, sparing, investering, pensjonsplanlegging, forsikring og mye mer. På mange måter handler det om det vi bruker, tjener og låner av penger, og hvordan vi tar valg og planlegger for vår fremtid.
Måten vi forholder oss til vår personlige økonomi endrer seg i løpet av livet: Økonomien for en person med familiebudsjett, boliglån og sparing for barn skiller seg mye fra økonomien til en som er ung med studentbudsjett, leieutgifter og buffersparing.
DNB Forklarer
Budsjett
Finansrådgiver Hanne forklarer budsjett på 1-2-3.
Kredittkort
Kunderådgiver Margrethe forklarer hvilke fordeler kredittkort gir og hvordan det brukes fornuftig.
Pensjon
Pensjonsekspert Stian forklarer hvordan du kan bli pensjonsmillionær.
Kort og lang sparing
Investeringsrådgiver Nina forklarer forskjellene på kortsiktig og langsiktig sparing.
Forsikring
Kunderådgiver Tove forklarer hvilke forsikringer du må ha for å være godt forsikret.
Boliglån
Finansrådgiver Marte forklarer tre ting du må vite før du kjøper din første bolig.
Hytte og sekundærbolig
Finansrådgiver Madelen forklarer finansiering av hytte og sekundærbolig.
Finansering av kjøretøy
Kunderådgiver Markus forklarer hvordan kjøretøy finansieres.
Sparing for barn
Private banker Thomas forklarer hvordan du sparer for barn.
Budsjett
Finansrådgiver Hanne forklarer budsjett på 1-2-3.
Kredittkort
Kunderådgiver Margrethe forklarer hvilke fordeler kredittkort gir og hvordan det brukes fornuftig.
Pensjon
Pensjonsekspert Stian forklarer hvordan du kan bli pensjonsmillionær.
Kort og lang sparing
Investeringsrådgiver Nina forklarer forskjellene på kortsiktig og langsiktig sparing.
Forsikring
Kunderådgiver Tove forklarer hvilke forsikringer du må ha for å være godt forsikret.
Boliglån
Finansrådgiver Marte forklarer tre ting du må vite før du kjøper din første bolig.
Hytte og sekundærbolig
Finansrådgiver Madelen forklarer finansiering av hytte og sekundærbolig.
Finansering av kjøretøy
Kunderådgiver Markus forklarer hvordan kjøretøy finansieres.
Sparing for barn
Private banker Thomas forklarer hvordan du sparer for barn.
Økonomisk DNA
Personlighetstesten "Big 5"
Fem faktorer
«Big 5» er et rammeverk for personlighetstesting. Testen måler deg basert på fem faktorer: ekstraversjon, nevrotisisme, åpenhet for erfaringer, planmessighet og medmenneskelighet.
Hver av de fem faktorene er en personlighetsdimensjon, og sier følgelig noe om hvordan du er som menneske.
Testen forteller noe om hvordan du oppfører deg
Big 5 er ikke en nøkkel til all menneskelig atferd, men personlighetstester av denne typen kan si noe om hvordan du sannsynligvis vil reagere og oppføre deg i situasjoner over tid.
Testen sier noe om hvordan du sannsynligvis oppfører deg, men ikke hvorfor.
Bli bedre kjent med deg selv
Psykologer mener at testen først og fremst utdyper personligheten din – du kan blant annet bli mer klar over hva du bør holde fokus på, hva du bør forvente av andre og hva du trives med.
Oppdag din økonomiske personlighet
Ulike råd for ulike personligheter
Folk har en grunnleggende personlighet, og i likhet med det meste annet påvirker det hvordan man håndterer økonomi.
Din økonomi er unik, og de økonomiske rådene du får, bør derfor tilpasses deg og ditt liv. En fin start er å ta testen «Finn ditt økonomiske DNA». I testen svarer du på spørsmål både om din økonomi og din personlighet.
Testen bygger på den anerkjente «Femfaktormodellen» for personlighetstrekk, også kjent som «Big 5». Denne baserer seg på en psykologisk teori om at individers personlighet kan både forstås og beskrives ved å undersøke fem overordnete personlighetstrekk, eller egenskaper som får en til å handle på en viss måte over tid. Kort sagt: hvordan du i de fleste situasjoner kan antas å oppføre deg.
Sammen med klinisk psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren har vi tilrettelagt testens spørsmål og svar om personlighet slik at du finner ditt økonomiske DNA.
Ryddig eller rotete?
Det er ikke en nyhet at mennesker varierer mellom å være ryddig og rotete. Disse trekkene er en stor del av personligheten
Planmessighet handler om egenskaper som punktlighet, evne til å planlegge og forutsigbarhet. Sammen med IQ er det de to faktorene som har mest å si for din økonomiske trygghet. Hvis du scorer høyt på intelligenstester og er en ryddig person, har du ganske gode forutsetninger for å i det minste ha en stabil og trygg økonomi.
Hvis du ikke har et spesielt «ryddig» DNA, og heller ikke har vokst opp i en ryddig kultur, kan det i noen tilfeller bli en sirkel som må brytes. Det å score lavt på planmessighet betyr ikke at du er dømt til å være rotete, men det betyr at du må anstrenge deg litt ekstra. Det om hvordan vi som individer spiller kortene vi har fått på hånden.
Små seire – varig endring
Det sies at det tar tre uker å etablere en ny vane. Det er ingen enkel jobb.
I en verden som legger opp til stort forbruk, kan det være utfordrende å utøve selvkontroll – men ikke umulig. Et effektivt virkemiddel for endring er sosiale forpliktelser. Har man for eksempel tilbøyelighet til å være impulsiv og handle med kredittkort, kan den beste medisinen være å skaffe seg en venn å diskutere økonomi med. Det er nemlig vanskeligere å bryte løfter mot andre enn seg selv.
Da gjelder det å ha mennesker rundt seg som påvirker deg i riktig retning.
Miljøet du er en del av er med på å bestemme adferden din. Og miljø er ikke bare sosiale relasjoner, det handler også om hvor tilgjengelige fristelsene er.
Det viktigste for å lykkes med endring er å legge til rette for den gode følelsen man får av å oppnå små, men viktige seiere i hverdagen. Det er slik man gradvis bygger varig positiv endring.
Kilde: «Hvem er du? Hvordan forstå deg selv og andre», Rolf Marvin Bøe Lindgren og Petter Schjerven (Vigmostad & Bjørke, 2020).
Slik tar du bedre økonomiske hverdagsvalg
Følger du oftest magefølelsen, eller tar du godt overveide beslutninger? Ville du for eksempel impulshoppet en genser fordi den hadde så fin farge? Eller ville du sjekket hvilke gensere som allerede ligger i skapet ditt, og sammenlignet priser hos flere butikker før du kjøpte den? Svaret avhenger av din beslutningsstil.
I testen «Ditt økonomiske DNA» får du ikke bare en oversikt over din økonomiske personlighet, men også hvor intuitiv og rasjonell beslutningsstilen din er. Dette kan være lurt å ha et bevisst forhold til. For måten vi tar beslutninger på, henger nemlig tett sammen med hverdagsøkonomien vår.
Rasjonell eller intuitiv?
Beslutningsstil handler grovt sett om hvordan vi tar valg, og hva vi legger vekt på. Har du en rasjonell stil, trenger du mye informasjon og veier gjerne ulike alternativer opp mot hverandre. Har du en intuitiv stil, drives du mer av magefølelse.
Ta høyde for beslutningsstilen din
Det finnes ikke noen dårlig beslutningsstil, men det kan likevel være smart å være klar over tilbøyelighetene du har som forbruker. Ingen er imidlertid helt rasjonell eller helt intuitiv i måten vi tar beslutninger på – de fleste av oss ligger et sted midt på skalaen.
I likhet med personligheten din er beslutningsstilen din ganske stabil, og et resultat av både gener, oppvekst og erfaringer. Men du kan likevel lære måter å handle på. Og når du skal ta store beslutninger – for eksempel om sparing, huskjøp eller investeringer – kan det være lurt å korrigere litt for beslutningsstilen din.
Hvordan tar du en beslutning?
3 resultater
Impulskontroll
Minn deg selv på at du er en type som har en tendens til å reagere ganske impulsivt. Når du skal bestemme deg for noe som du vet du ofte gjør litt forhastet, kan du legge til rette for å bruke mer tid på det – og spørre andre om hjelp.
Hvilken versjon er du av deg selv?
Du er litt forskjellige utgaver av deg selv hele tiden. Når du er sliten og kommer hjem fra jobb, er du en litt annen utgave av deg selv enn når du har sovet godt og har masse overskudd. Husk at de fleste versjonene av deg selv bør kunne ta en beslutning hvis du skal kunne leve med den.
Alternativkostnader
Tenk på alternativkostnader. Det er alltid noe annet du kunne brukt pengene på. Ved boligkjøp kan det være lurt å tenke gjennom forskjellige scenarier. Det er fort gjort å forelske seg i én spesielt fin del av en bolig, for eksempel et kjøkken. Prøv å omformulere situasjonen ved å flytte fokuset mot andre ting, for eksempel ved å tenke over hvordan en dag ville ha sett ut hvis du hadde bodd der. Du ville vært på jobb, stresset til butikken, kanskje dratt på trening – kanskje ville du ikke vært innom kjøkkenet i det hele tatt? Å se valget sitt fra ulike vinkler er nyttig.
Beslutningsvegring
Dersom du har høy score på rasjonell stil og tilsvarende lav på intuitiv, tar du oftere veloverveide valg. Til gjengjeld kan det være en utfordring at du gjerne bruker for mye tid når du skal bestemme deg for noe.
Da kan det være nyttig å minne deg selv på at det nesten ikke er mulig å få full oversikt over alle muligheter, fordeler og ulemper rundt et valg. Det er grenser for hvor mye informasjon du kan innhente.
Økonomiske problemer
Hvordan skal du komme deg ut av pengekrisa hvis du har fått økonomiske utfordringer? Det finnes mange ulike økonomiske problemer du kan havne i. Kanskje er du blitt arbeidsledig eller permittert? Hva om du har mye kredittkortgjeld eller smålån?
Det aller viktigste er å vite hva du egentlig bruker penger på. Ved å ha oversikt kan du få bedre hverdagsøkonomi. Et godt tips er å sette opp en budsjett, men er du allerede i økonomisk knipe bør du sjekke ut våre tips og råd.
Budsjett
Det finnes mange gode grunner til hvorfor du bør sette av litt tid til å lage et budsjett – enten du ønsker å jobbe mot et konkret mål, eller bare vil ha bedre kontroll over egen økonomi. Denne motivasjonen kan være puffet i ryggen du trenger for å få økonomien din over på solsiden.
Fem gode grunner til å sette opp budsjett
Kickstart en sunn økonomi
Et budsjett er en mulighet til å ta grep om egen økonomi
Få oversikt og kontroll
Du må skaffe oversikt over alle inntekter og utgifter.
Bli en bevisst forbruker
Få et bevisst forhold til hva pengene dine faktisk går til
Begynn å spare eller investere
Kutt av unødvendige utgifter åpner sparemuligheter
Ro i sjelen
Unngå tilfeldigheter, ha økonomisk trygghet og få indre ro
Så stor buffer bør du egentlig ha
Den gylne regelen for hvor stor buffer du bør ha, uansett livssituasjon, er: Mange eiendeler – stor buffer. Få eiendeler – mindre buffer.
Uforutsette utgifter har en lei tendens til å dukke opp med jevne mellomrom, og ikke alle har tusenlapper å bruke når det skjer. Med lite oppsparte midler kan en oppvaskmaskin som ryker, eller en bil på verksted, fort bli en utfordring. Da er det fort gjort å ty til kredittkortet eller ta opp ugunstige forbrukslån. Slike raske løsninger kan hindre deg i å få grep om økonomien. Derfor er det å ha en bufferkonto viktig for å få større økonomisk trygghet.
Tips til buffersparing
Livssituasjonen avgjør
Hvor stor bufferkonto du bør ha avhenger av din livssituasjon. De fleste eksperter er enige om at bufferkontoen bør være på minst én og helst to månedslønner, og størrelsen kan variere ut ifra hvor i livet du er.
Som ung eller student har man som regel færre eiendeler som kan gå i stykker. Er du singel, uten barn og eier ikke bil eller bolig, trenger du heller ikke noen stor buffer, og du vil trolig klare deg med én månedslønn.
Er dere en familie med barn, bolig, bil og mange eiendeler, øker sannsynligheten for at det vil komme utforutsette utgifter. Da kan en god bufferkonto gjerne være på 2–3 månedslønner.
Hvordan bygge opp en bufferkonto?
Det finnes mange måter å spare til bufferkontoen på. Du kan for eksempel starte med mikrosparing – eller "morsom sparing" – hvor et lite beløp overføres hver gang du trekker bankkortet. Å sette opp et månedlig trekk til kontoen på lønningsdagen er en annen smart metode for å komme i gang. Starter du med en 500-lapp i måneden, har du spart 6000 kroner på ett år! Men ikke tenk at du må komme i mål med idealsummen så fort som mulig – det viktigste er at du kommer i gang.
Unngå denne tabben
Før du starter buffersparingen, er det viktig ikke å begå tabben å la pengene stå fritt tilgjengelig på brukskontoen – da er det enklere at de går til hverdagslig forbruk. Opprett derfor en egen bufferkonto i nettbanken din, og velg gjerne en sparekonto med høyere rente. Da får du en høyere terskel for å bruke pengene på annet enn det de er ment for. Det kan også være en god idé å skjule bufferkontoen i mobilbanken din – da gjør du den mindre tilgjengelig for deg selv.