Resultatbasert honorar (R-klassen)

Et aktivt forvaltet fond har som mål å slå indeksen det måles mot. Derfor koster også disse fondene noe mer enn et indeksfond. Med lavere fastpris og et resultatbasert honorar deler vi risikoen med kunden. Det resultatbaserte honoraret betaler du først dersom fondet faktisk gjør det bedre enn sin indeks. Det resultatbaserte honoraret kommer dermed i tillegg til fondets lave fastpris. Fondets totalkostnad vil dermed avhenge av hvor godt fondet ditt gjør det. Vi mener at dette er en oversiktlig og rettferdig måte å prise aktivt forvaltede fond på.

Modellen rundt det resultatbaserte honoraret modell bygger på prinsipper som er i andelseiernes interesser og i tråd med bransjeanbefalingen fra Verdipapirfondenes forening (VFF) for asymmetrisk resultatbasert honorar. Dette innebærer en lav fastpris med følgende prinsipper:

Det resultatbaserte honoraret knyttes mot en relevant indeks som fondet måles mot.

Dersom fondet gjør det dårligere enn indeks betaler ikke kunden noe ekstra. Dersom forvaltningen bidrar til at fondet gjør det bedre enn indeks, betaler kunden et resultatbasert honorar. Merk at resultatbasert honorar også belastes i fallende markeder, så lenge forvalteren slår indeksen fondet er målt mot.

Fondet har høyvannsmerke. Det betyr at mindre avkastning i forhold til fondets indeks fra tidligere år må innhentes før resultatbasert honorar kan belastes fondet. Det resultatbaserte honoraret påvirkes ikke av den generelle markedsutviklingen, kun av meravkastningen målt mot fondets indeks. Det er satt en øvre grense for hvor mye man må betale i fast og resultatbasert honorar i fondet.

Kundene kommer normalt bedre ut: Dersom vi tar utgangspunkt i de fondene som får ny andelsklasse med resultatbasert honorar, viser våre beregninger at kundene ville kommet bedre ut i ca. 80 prosent av tilfellene i løpet av de siste 5 årene.

Hvis vi tar utgangspunkt i den historiske avkastningen til de fondene som får ny andelsklasse med resultatbasert honorar, hvordan ville det gått? Ved å ta utgangspunkt i årlige avkastningstall, vil man oppleve å få andre estimater enn vi har publisert. Her kommer en forklaring på noen av de elementene som gjør at tallene kan avvike.

1. Ha korrekt data og nok data

For å omregne en gammel fondsklasse til en ny klasse, må man ha daglige data og regne om effektene pr dag.

2. Ha samme forutsetninger ift starttidspunkt

Siden fondet må ta igjen tidligere mindre-avkastning før nytt resultatbasert honorar påløper (høyvannsmerket), så er starttidspunkt viktig. Hvis man starter med en periode med negativ relativ avkastning så vil man måtte vente en god stund inn i den positive perioden før du må betale resultatbasert honorar.

3. Ta hensyn til tegning og innløsning i fondet

For å beregne helt korrekte tall må det justeres for daglig tegning og innløsing i fondet

Oppsummering

En enkel beregning kan gi et «ok» svar i mange tilfeller, men elementene ovenfor er noen av forklaringene hvorfor det kan oppstå større avvik mellom en presis og en enkel beregning.

Siden vi i Norge praktiserer FIFO prinsippet (First Inn, First Out) ved beregning av skatt, er vi nødt til å ivareta historisk informasjon på alle transaksjoner. En konsekvens av dette er at det ved flytting mellom andelsklasser kan bli svært mange transaksjoner (vil fremgå i transaksjonsoversikten). Dessverre behandles dette også på denne måten innen for ASK og IPS, selv om det ikke er nødvendig. Skattemessig får det ingen effekt.

Bytte av andelsklasse innenfor samme fond ikke har noen skattemessige konsekvenser.