DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

Bilde av en hacker som sitter med tre dataskjermer
Økonomisk kriminalitet, som omfatter arbeidslivskriminalitet og hvitvasking, er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet, samtidig som det undergraver et sunt næringsliv. Vi arbeider systematisk for å forhindre at våre produkter og tjenester benyttes til kriminell aktivitet. Vårt mål er å være den kundene har størst tillit til når det gjelder å levere trygge digitale banktjenester i en moderne økonomi med stadig større grad av digitalisering.
 
Vi jobber med å bekjempe økonomisk kriminalitet for å redusere økonomisk tap for samfunnet, for våre kunder og for DNB, og samtidig opprettholde tilliten til bankens produkter og tjenester. Dette arbeidet er avgjørende for vår samfunnskontrakt og etterlevelse.  

Mål og ambisjoner

Illustrasjon av mobil, sikkerhetslås og penger
  • DNB melder fra om alle mistenkelige transaksjoner
  • DNB skal være aktøren med størst tillit til å levere banktjenester i en moderne, digital økonomi
  • DNB er forpliktet til å behandle og benytte data og KI (kunstig intelligens) på en måte som sikrer et rettferdig, demokratisk og inkluderende samfunn

Hva vi har oppnådd

Illustrasjon av utmerkelse, penger og sikkerhetslås
  • 1.180 millioner kroner av bedrageriforsøk mot kunder og konsernet som ble stanset av DNB i 2020
  • I 2020 meldte DNB 1.230 saker til økokrim med mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering
  • 10.197 personer i DNB gjennomførte i 2020 kurs i antihvitvasking og antiterrorfinansiering
  • I 2020 ble det håndtert 16.967 cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser som ble håndtert uten alvorlige konsekvenser for kunder og konsernet
 

Bekjempelse av hvitvasking

Hvitvasking av penger er en forutsetning for de fleste former for kriminalitet, fra ulovlig handel med våpen og narkotika til menneskesmugling og terrorisme. Setter vi en stopper for hvitvasking, bidrar vi derfor til å skape tryggere samfunn. For DNB har effektive tiltak mot hvitvasking (AML) og mot terrorfinansiering (CTF) derfor høyeste prioritet. Dette er også en klar forventning fra samfunnet rundt oss. 
 

Forsvar mot bedrageri og svindel

Økokrims trusselvurderinger viser at digitalisering og globalisering har gjort massebedragerier enklere å gjennomføre, selv over store avstander. I dagens digitale verden er du så godt som alltid tilgjengelig på nett, og bedragere fra hele verden kan når som helst kontakte deg, ofte på ditt eget språk.
 
Som finansinstitusjon sitter vi tett på kundene og eier infrastrukturen. Det betyr at vi er nærmest til både å kunne oppdage og stoppe transaksjoner som kunder er blitt lurt eller lokket til å gjennomføre. Å hindre slike transaksjoner og stoppe bedragerne ser vi på som en viktig del av vårt samfunnsansvar. 
 
Effektivt samarbeid mellom banker og myndigheter er nøkkelen til å få stanset bedragerne og bedrageriene. DNB arbeider derfor tett med både finansnæringen, Økokrim og andre myndighetsorganer for å sikre kundene og samfunnet for øvrig mot bedrageri. 

Trygge og driftssikre IT-systemer

Norge er i global sammenheng et høydigitalisert samfunn, og finansnæringen har stått sentralt i å utvikle løsningene for blant annet betaling og identifikasjon som benyttes av nordmenn flest i dagliglivet. Nordmenn flest er ivrige brukere av digitale tjenester, og forventer at disse er tilgjengelig hele døgnet, året rundt.  
 
Dette innebærer at behovet for å sikre den finansielle infrastrukturen mot ondsinnede angrep, er et samfunnsmessig anliggende av høyeste betydning. DNB anser såkalt cyberrisiko, eller trusler mot den digitale infrastrukturen, som en av de største truslene mot det finansielle systemet og mot samfunnet vårt.  
 
DNB bruker derfor betydelige ressurser både på å sikre våre egne plattformer og den norske finansnæringens felles infrastruktur. Videre har vi et omfattende samarbeid med offentlige myndigheter om samfunnssikkerhet og beredskap om operative løsninger for å bekjempe cyber-trusler. Kunder og samfunn skal kunne være trygge på at deres midler og deres informasjon er trygge hos DNB.  
 

DNB håndterte 5043 svindelforsøk i 2020

Antall svindelsaker økte med 25 % i 2020 sammenlignet med året før, og svindel er fortsatt den formen for kriminalitet folk flest mest sannsynlig blir offer for. Likevel opplever vi fortsatt liten grad av bevissthet rundt digital sikkerhet og manglende forståelse for hvor alvorlig trusselen kan være. DNB jobber aktivt for å øke bevisstheten rundt bedragerier og ønsker å øke folks digitale trygghet. 

» Les om bedrageri mot eldre
 

Svindel finnes i mange former

Investeringssvindel, direktørsvindel, kjærlighetssvindel og phishing er noen av typene våre kunder blir utsatt for. Den største økningen ser vi i phishing-angrep og investeringssvindel på falske handelsplattformer på nett, ofte utført med falske annonser profilert av uvitende kjendiser.

Totalt forsøkte kriminelle å stjele 387 MNOK fra 927 av våre kunder ved hjelp av slike plattformer. Til tross for en stor økning i antall kunder som ble bedratt lyktes DNB å redusere tapene pr.offer med 55%. 
 

Nye svindelmetoder i 2020

Svært mange bedragerisaker knytter seg til fisking av informasjon, såkalt phishing. I 2020 var det en klar utvikling mot at de falske e-postene eller SMSene ble bedre og bedre og vanskeligere å avsløre. I fjor så vi en ny vri på svindeltmetoden phishing hvor kunder opplevde å få en automatisk oppringning som meldte om at kontoen var sperret.

Svindlerne sendte ut SMS hvor det så ut som DNB var avsenderen. Deretter ble kundene lurt til å gi fra seg kort- og BankID-detaljer og denne private informasjonen ble brukt til å opprette en falsk digital lommebok og det ble forsøkt kjøpt ekstremt dyre varer i Dubai.  

» Hvorfor skal jeg ikke dele min BankID?
 
Defrauded customers
Vi ser også eksempler på at organiserte kriminelle utnytter utsatte grupper, som for eksempel flyktninger. Det begås ID-tyveri og det søkes om usikrede lån og billån i de svindledes navn ved hjelp av forfalsket lønnsinformasjon. I 2020 har vi også utredet og anmeldt lånebedragerier i forbindelse med statsgaranterte lån grunnet Covid-19 pandemien. 

I 2020 etterforsket og rapporterte Financial Cyber Crime Center (FC3) 72 saker til politiet. Sakene er omfattende og flere av dem gjelder massebedragerier. 
 
Total fraud in NOK