• Chatbot
  • Kundeservice

SFTR-forordningen trådte i kraft januar 2016

SFTR-forordningen

EU-forordningen "Securities Financing Transaction Regulation" skal redusere systemrisiko i markedet for verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFTs).

Bjørvika Arobaten bro

Bildet viser Akrobaten bro som går fra Grønland over til Bjørvika i Oslo. DNBs hovedkontor skimtes til venstre.

En forordning med mål om å redusere systemrisiko i transaksjoner

SFTR er en forordning fra EU/ESMA som trådte i kraft januar 2016. Regelverkets formål er å redusere systemrisiko i markedet for verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFTs) gjennom økt gjennomsiktighet og overvåkning. Transaksjonsrapportering av SFTs startet 11 juli 2020 med en trinnvis innfasing av rapporteringsforpliktelsen basert på motpartskategorier.

  • Fase 1: Investeringsbanker og kredittinstitusjoner*
  • Fase 2: Sentrale finansielle aktører (CCPs) og meglerhus (CSDs)*
  • Fase 3: Andre finansielle aktører, f eks forsikring, Ucits-fond, investeringsselskap, pensjonsfond **
  • Fase 4: Ikke-finansielle aktører (NFCs)**

*11 juli 2020 ** 11 oktober 2020 *** 11. januar 2020

Regulering av finansmarkedene i kjølvannet av finanskrisen

Rådet for finansiell stabilitet (FSB) og det europeiske råd for systemrisiko (ESRB) igangsatte i kjølvannet av finanskrisen og økt fokus på regulering finansielle markeder et arbeid med å kartlegge risiko forbundet med «shadow banking»-aktiviteter, eller kredittformidling utenfor det ordinære banksystemet.

Securities financing-transaksjoner (SFTer) og gjenbruk av sikkerhet stilt i forbindelse med SFTer ble identifisert som en slik finansieringskilde med behov for regulering. Arbeidet ledet etter hvert frem til en FSB policy med støtte i G20 og SFTR er Europakommisjonens svar på denne.

SFTR ble publisert i Official Journal of the European Union den 23. desember 2015 og gir EU ESMA fullmakt til å utforme de tekniske standardene for tilsyn (RTS) og de tekniske standardene for implementering (ITS) av SFTR-forordningen.

SFTR-forordningen

SFTR-forordningen fastsetter regler om gjennomsiktighet for verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerhet.

SFTR-forordningen tilsvarer i stor grad EMIR-forordningen for derivatmarkedet.

Les mer om EMIR her.

Et sentralt formål med forordningen er å skaffe myndighetene informasjon om risiko knyttet til bruk av SFTs gjennom rapportering av SFTs til transaksjonsregistre.

Les mer om SFT-rapportering på ESMAs sider.

Forordningen oppstiller tre hovedtiltak for å kunne oppnå dette:

  1. Krav om transaksjonsrapportering av verdipapirfinansieringstransaksjoner for både finansielle og ikke-finansielle motparter. Som for EMIR innføres det med SFTR krav om transaksjonsrapportering av SFTs ved inngåelse, endring og opphør.
  2. Opplysningsplikt for UCITS og AIF'er om deres bruk av SFTs og total return swaps. Halvårlig/årlig oversikt over aggregert transaksjonsdata og viktigste motparter. Informasjonskrav i prospekt/fondsdokumentasjon
  3. Materielle krav for å kunne stille sikkerhet med mulighet for gjenbruk av de finansielle instrumenter som er mottatt som sikkerhet. Gjelder både for bruksrett til pant og for overføring til eie. Krav om informert forhåndssamtykke til gjenbruk av sikkerhet. I praksis oppfylt med avtale om finansiell sikkerhetsstillelse og et standard SFTR Art.15 Information Statement utarbeidet av bransjeorganisasjonene ISDA, ICMA, ISLA etc.

Hvilke produkter omfattes av SFTR?

En verdipapirfinansieringstransaksjon eller SFT er definert i SFTR art. 3(1) (11) som:

  1. en gjenkjøpsavtale
  2. et lån eller et utlån av verdipapirer eller varer
  3. en kjøp-gjensalgsavtale («buy/sell-back») eller en salg-gjenkjøpsavtale («sell/buy-back)
  4. en avtale om marginlån (prime broker)

Hvem gjelder SFTR for?

SFTR gjelder i utgangspunktet for alle motparter som er inkorporert i EU, inkludert alle filialer uavhengig av hvor disse er lokalisert. SFTR gjelder også for motparter i tredjeland dersom SFTs er inngått som en del av motpartens aktiviteter gjennom filial lokalisert i EU. Både EU-motparter og motparter i tredjeland som ikke selv er direkte omfattet, men som handler med en EU-motpart må klassifiseres for å kunne avgjøre når rapporteringsforpliktelsen inntrer (Fase 1-4).

SFTR opererer med følgende kundeklassifisering:

  • Finansielle motparter (FC): Verdipapirforetak, kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond (UCITS), forvaltere av alternative investeringsfond (AIFM/AIFs), pensjonskasser, sentrale motparter (CCPs) og verdipapirsentraler (CSDs)
  • Ikke-finansielle motparter (NFC): Andre selskaper enn FCs etablert i EU eller tredjeland
  • Små- og mellomstore ikke-finansielle motparter (SME NFC-): SME NFC- er små NFCs som ikke overskrider grenseverdiene for minst to av de tre følgende kriterier: balanseregnskap på EUR 20 millioner, en nettoomsetning på EUR 40 millioner og gjennomsnittlig 250 ansatte i regnskapsåret

SFTR i Norge

SFTR-forordningen er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen, men er EØS-relevant. Finansdepartementet sendte den 27 juni ut Finanstilsynets forslag til gjennomføring av SFTR på høring. Høringsfristen var 1 oktober 2019. Forordninger skal i henhold til EØS-rett inkorporeres i norsk rett slik de er. Man forventer ikke at det gjøres noen spesielle tilpasninger i EØS-komiteens beslutning bortsett fra endringer av datoer for ikrafttreden og presiseringer om ESMAs myndighet og oppgaver.

Inntil SFTR er gjort til norsk lov får ikke SFTR direkte anvendelse for DNB. Det betyr at DNB p.t. ikke er rapporteringspliktig i henhold til SFTR. DNB ville vært klassifisert om en fase 1-motpart om SFTR hadde gjeldt fra samme tidspunkt i EØS som i EU.

Krav under SFTR

1. LEI - Legal Entity Identifier

Fra ikrafttreden av rapporteringsforpliktelsene under SFTR (opprinnelig april 2020, men utsatt til juli 2020 pga. covid-19) er det nå obligatorisk med LEI (Legal Entity Identifier) ved inngåelse av en SFT. Uten LEI vil det ikke være mulig å rapportere transaksjonen til et transaksjonsregister (TR).

Det finnes flere autoriserte tilbydere av LEIs. Se bla. GLEIF for mer informasjon om hvordan du skaffer deg LEI.

2. Transaksjonsregistre, parring og matching

Et transaksjonsregister (TR) er en sentral database som skal ta imot informasjon om inngåtte SFTs for deretter å offentliggjøre denne informasjon på aggregert nivå. TRs skal samtidig gjøre den samme informasjonen tilgjengelig på detaljnivå for lokale tilsynsmyndigheter og ESMA. Rapporteringen har likhetstrekk med tilsvarende rapportering av informasjon om derivatkontrakter under EMIR. TRs skal godkjennes og registreres av ESMA og er underlagt tilsyn av ESMA.

Det finnes p.t. fire TRs registrert i samsvar med SFTR:

  1. DTCC Derivatives Repository Plc (UK)
  2. Regis-TR S.A. (Luxembourg)
  3. UnaVista TradeEcho B.V. (Netherlands)
  4. Krajowy Depozyt Papierów Wartosciowych S.A. (Poland)

DNB har valgt DTCC som vårt hoved transaksjonsregister for SFTR. DTCC er også valgt som TR for delegert rapportering, både frivillig (Fase 3) og obligatorisk (Fase 4).

Der begge parter er underlagt rapporteringsplikt under SFTR vil begge parter hver for seg rapportere SFTs til hver sin TR. TR vil forsøke å pare de to sidene av transaksjonene med utgangspunkt i en såkalt UTI-kode. TR vil foreta paring av transaksjonen mot eget og andre TR-registre. Når en SFT er paret vil TR deretter foreta matching i tråd med ESMAs tekniske standarder. En majoritet av de totalt 155 rapporterbare datafelter under SFTR er gjenstand for matching og det er lav toleranse for avvik i rapporteringen under de respektive datafelter.

3. UTI (Unique Transaction Identifier)

Enhver SFT skal tildeles en unik global transaksjonskode (i.e. unique transaction identifier eller UTI). UTI skal utveksles mellom partene i forkant av innrapportering av SFTs til en TR. Partene må før rapportering avtale seg imellom hvem som skal ha ansvaret for å generere og dele UTI. I mangel av slik avtale følger UTI-genereringsprosessen ESMAs anbefalte fossefallsmetodikk for fastsetting av UTI. Parten med ansvar for å generere UTI skal dele denne med motparten på egnet elektronisk format innen rimelig tid slik at begge parter kan oppfylle sine rapporteringskrav på T+1.

DNB vil såfremt ikke annet er eksplisitt avtalt generere og dele UTI med våre SFT-motparter gjennom IHS Markit. Dersom motparten også ønsker å generere UTI vil vi legge til grunn ESMAs fossefallsmetodikk.

4. IHS Markit

DNB har inngått avtale med IHS Markit/Pirum om generering og deling av UTI samt muligheten til å "read/check/control" rapporteringsfiler før disse overleveres til en TR, herunder ligger også muligheten til å gjennomføre pre-matching.

Ved bruk av ESMAs fossefallsmetodikk vil DNB benytte IHS Markit til å motta og tildele UTI. Dersom det ønskes delegert rapportering på dine vegne vil DNB hjelpe motparten med tilgang til IHS Markit Non-member løsning som gir innsyn i prosessen selv om parten ikke selv er medlem hos IHS Markit.

5. Pre-matching

SFTR opererer med korte frister for rapportering (T+1). Antallet datafelter som skal matches mellom partene og begrensede matching toleranser har skapt et behov for løsninger som kan håndtere matching avvik mellom partene på transaksjonsdato (T) og løse disse før rapporteringsfristen (T+1). Det er flere tjenesteleverandører som leverer pre-matching tjenester. DNB er tilsluttet IHS Markit/Pirum sin pre-matching plattform. DNB vil sende sine rapporter gjennom IHS Markit/Pirum for pre-matching av rapporten før den videresendes til TR. Pre-matching vil hjelpe begge parter med å kontrollere sine rapporterte data og avdekke eventuelle avvik i forbindelse med rapportering av SFTs til TR. Dette forutsetter at også motparten også er på IHS Markit/Pirum.

Delegert rapportering

Med delegert rapportering menes at delegerende part (i.e. en part som er underlagt rapporteringsforpliktelsen under SFTR) delegerer rapporteringen av SFTs til den rapporterende part, typisk den finansielle motparten i en SFT, som da vil rapportere for begge parter.

SFTR skiller mellom obligatorisk delegert rapportering og frivillig delegert rapportering.

  • Obligatorisk delegert rapportering gjelder for SME NFC- og betyr at den finansielle motpart (FC) får ansvaret og er ansvarlig for at SFTR-rapporteringen er riktig og fullstendig der motparten i en SFT er en SME NFC-. En SME NFC- skal likevel sørge for at FC får de obligatoriske faste dataene som trengs til rapporteringen. Obligatorisk delegert rapportering vil gjelde fra fase 4 i EU (januar 2021).
  • Frivillig delegert rapportering krever i motsetning til obligatorisk delegert rapportering særskilt avtale mellom den delegerende og rapporterende part. Det er kun selve jobben med å rapportere som kan delegeres - ikke forpliktelsen. Ved frivillig delegert rapportering vil det formelle ansvaret for rapportering og ansvarligheten for riktig og fullstendig informasjon fortsatt ligge hos den delegerende part, ikke hos den rapporterende part. DNB vil tilby frivillig delegert rapportering for motparter i fase 3 og fase 4 fra oktober 2020. Tjenesten vil være kostnadsfri og basert på standarddokumentasjon utarbeidet av ISDA og andre bransjeorganisasjoner (i.e. master regulatory reporting agreement).

Obligatoriske faste data

Sektorkode (Sector code) eksempelvis CDTI (kredittinstitusjon), ytterligere sektorkoder (Additional sector code) og kundeklassifisering (client type) eksempelvis Finansiell motpart (FC) eller ikke finansiell motpart (NFC), er tre datafelter som er viktige i SFTR-rapportering og som må oppgis selv om man velger å delegere rapporteringen.

Kundeklassifisering benyttes til å fastslå fasetilhørighet og derfor fra hvilket tidspunkt rapporteringsforpliktelsen inntrer for deg.

Sanksjoner

SFTR pålegger det enkelte lands myndigheter å fastsette sanksjoner for overtredelser av Art. 4 (rapportering av SFT-er) og Art. 15 (gjenbruk av sikkerheter). Et aktuelt og særlig fremhevet sanksjonsmiddel er overtredelsesgebyr. I Norge vil Finanstilsynet få hjemmel til å ilegge sanksjoner. SFTR fastsetter maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr på enten EUR 5 millioner eller EUR 15 millioner avhengig av hvilken bestemmelse som er overtrådt og om gebyret skal ilegges fysiske eller juridiske personer. EU/EØS land kan fastsette enda høyere beløp i sin lokale lovgivning. Dette er ikke foreslått i Norge.

For brudd på rapporteringsforpliktelsen under Art. 4 kan det for fysiske personer ilegges et overtredelsesgebyr på inntil EUR 5 millioner (NOK 50 millioner). Foretak som overtrer Art. 4 kan ilegges et overtredelsesgebyr på inntil EUR 5 millioner (NOK 50 millioner) eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen i henhold til siste godkjente årsregnskap. I begge tilfeller vil overtredelsesgebyret kunne fastsettes til tre ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen. Dette gjelder selv om dette skulle medføre et høyere gebyr enn ellers.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med oss i DNB Markets hvis du har spørsmål relatert til SFTR og informasjonen på denne siden.

Footer navigasjon

Hovedkontor

Dronning Eufemias gate 30

0191 Oslo

Postadresse

DNB

Postboks 1600 Sentrum

0021 Oslo

Org. nr.

DNB Bank ASA

984 851 006

DNB Nettsteder

DNB Eiendom#huninvestererDNB NyheterDNB Tech BlogSbanken.no

Internasjonalt

DNB LuxembourgDNB SverigeDNB Danmark

Sosiale medier

Vilkår for brukPersonvernInformasjonskapslerPrislisteJobb hos ossSammenlign våre priser med andre selskaper på Finansportalen.no

© DNB