Pensjon fra A til Å

Viktige begreper rundt pensjon

Alleårsopptjening

Nytt begrep i landets nye pensjonssystem som innebærer at alle år med arbeidsinntekt, fra det året du fyller 13 år og til det året du fyller 75 år, teller med i opptjeningen av alderspensjon i Folketrygden. Dette betyr at besteårsregelen og førtiårsregelen fra det gamle pensjonssystemet opphører.

Arbeidsufør

Mangelen på evne til å ha inntektsbringende arbeid på grunn av sykdom eller ulykke. Det normale er at man er ervervsufør (arbeidsudyktig) hvis man er mer enn 50 prosent ufør. Det er ulike krav til varighet på uførhet før utbetaling, dette varierer i forhold til det produktet som er kjøpt.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP er en førtidspensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO ved lønnsoppgjøret i 1988. Fram til 1. januar 2011 kunne ansatte som sluttet helt eller delvis i virksomhet med AFP-avtale ta ut førtidspensjon mellom 62 år og 67 år – fram til tidspunkt for uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Etter pensjonsreformen kom er ikke AFP i privat sektor lenger en førtidspensjon. Det er en tilleggspensjon som fritt kan kombineres med arbeidsinntekt og alderspensjon fra folketrygden. AFP-tillegget er livsvarig og størrelsen øker ved senere uttak. Se Fellesordningen for AFP. AFP-ordningen i offentlig sektor påvirkes lite av pensjonsreformen og er i hovedsak den samme som tidligere.

Basispensjon

Basispensjon ble innført som et begrep i forbindelse med nytt regelverk for folketrygdens alderspensjon. Basispensjon utgjør summen av de tidligere begrepene grunnpensjon og tilleggspensjon, og anvendes ved beregning av alderspensjon for personer som omfattes av gammel opptjeningsmodell (født i 1962 eller tidligere).


 

Barnepensjon

Noen har en forsikring i sin tjenestepensjon som gjør at det ved forsikredes død, utbetales barnepensjon frem til de fyller 18 eller 21 år.

Basispensjon

Basispensjon utgjør summen av de tidligere begrepene grunnpensjon og tilleggspensjon, og anvendes ved beregning av alderspensjon for personer som omfattes av gammel opptjeningsmodell (født i 1962 eller tidligere).

Delingstall

Delingstall er knyttet til begrepet levealdersjustering og brukes for å beregne årlig pensjon for personer født etter 1962. Benyttes kun ved ny opptjeningsmodell i pensjonsreformen. Deler man den enkeltes samlede pensjonsbeholdning i Folketrygden på delingstallet, som er et uttrykk for hvor lenge ditt årskull anslås å leve, får man en beregnet årlig pensjon fra en bestemt uttaksalder. Jo høyere delingstall, jo lavere blir den årlige pensjonen.

Ektefellepensjon

Pensjon som utbetales til gjenlevende ektefelle dersom forsikret person dør. Ektefellepensjon utbetales over en bestemt periode.

Fleksibelt uttak

Ble innført 1. januar 2011 og innebærer at du har mulighet til å starte utbetaling av alderspensjon fra 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Du kan benytte fleksibelt uttak i både folketrygden, tjenestepensjonen din og på fripoliser. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis, gradert som 20, 40, 50, 60, 80 prosents uttak. Man kan fritt kombinere dette med jobb uten at det fører til redusert pensjon.

Folketrygd

Alderspensjon fra folketrygden er den pensjonen du opparbeider deg og har krav på fra staten. For hvert år du jobber, spares det 18,1% av din pensjonsgivende inntekt (opp til 7,1 G) til din pensjonsbeholdning i folketrygden. Folketrygden har nylig vært gjennom store endringer, og vil derfor gi betydelig mindre penger til fremtidens pensjonister.

Forholdstall

Forholdstall brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer født i tidsrommet 1943–1962. For personer født i perioden 1954-1962 vil alderspensjonen beregnes ved en kombinasjon av forholdstall og delingstall.

Fripolise

En fripolise er en pensjonsavtale det ikke lenger betales inn penger på, for eksempel fordi du ikke lenger er ansatt hos samme arbeidsgiver, eller fordi man har byttet pensjonsavtale på jobben. En fripolise kommer fra en kolllektiv ytelsesbasert pensjonsavtale. Fripoliser har en garantert rente. Du må som regel ha jobbet i 12 måneder hos en arbeidsgiver for å få fripolise.

Fortsettelsesforsikring

Når en arbeidstager slutter å jobbe i en bedrift som har pensjonsavtale, får arbeidstageren normalt tilbud om å fortsette sparingen i pensjonsavtalen gjennom en fortsettelsesforsikring. Forsikringspremien betales i så fall av arbeidstakeren selv.

Garantipensjon

Nytt begrep som kom med pensjonsreformen. Garantipensjon erstatter begrepet minstepensjon i det gamle pensjonssystemet. Denne ytelsen gis til personer med ingen eller liten opptjening av inntektspensjon, og sikrer at alle pensjonister får en pensjon som minst tilsvarer garantipensjonsnivået.

G = Grunnbeløp

Grunnbeløpet benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Folketrygdens grunnbeløp (G) fastsettes hvert år av Stortinget.

 

Innskuddspensjon

I en innskuddsbasert tjenestepensjon betaler arbeidsgiver årlig et innskudd til pensjonsordningen for sine ansatte. Avtalt innskudd er vanligvis en prosentsats av den ansattes lønn, mellom 0 og 12 G. Innskuddet og avkastningen du får på pengene som spares, utgjør din pensjonskapital. Du kan selv velge investeringsprofil for pensjonsavtalen din.

Innskuddsfritak

Hvis du blir arbeidsufør, vil innskuddene til din alderspensjon fortsatt bli innbetalt. Det er krav om 100 prosent arbeidsdyktighet for å bli omfattet av innskuddsfritaket.

Investeringsvalg og -profil

Innskuddspensjon med investeringsvalg har spareprofiler med ulik aksjeandel. Andelen som ikke er plassert i aksjer er plassert i obligasjoner og pengemarked. Høy aksjeandel gir høyere avkastning over tid, men er også mer utsatt for svingninger i markedet. Lav aksjeandel gir mindre risiko for tap, men også lavere forventet avkastning. Ved at den ansatte selv tar valget, har man mulighet til å optimalisere sparingen ut fra egen risikovilje og alder.

IPS – Individuell Pensjonssparing

IPS er en individuell skattemotivert pensjonssparing, hvor pengene er bundet frem til pensjonsalder. Du kan spare inntil 15.000 kroner årlig og dette gir fradrag i skattepliktig inntekt på 4.200 kroner. Når du får pensjonen utbetalt beskattes den som pensjonsinntekt. Skattereglene for pensjonsinntekt er endret fra 2011 og skatten vil utgjøre ca. 40 prosent hvis du har en pensjonsinntekt på ca. 160.000 kroner eller høyere.

Levealdersjustering

Vi nordmenn lever stadig lenger, noe som betyr stadig økte pensjonsutgifter for staten. Levealdersjustering ble innført med pensjonsreformen i januar 2011 og skal ta høyde for forventet levealder i befolkningen. Levealder justering brukes ved beregning av alderspensjon fra folketrygden og skal sammen med andre reguleringer bidra til at landets pensjonssystem forblir økonomisk bærekraftig i framtiden.

I praksis vil levealdersjustering si at de ulike årskullene får fastsatt et forholdstall eller delingstall det året man fyller 61 år. Dette gjenspeiler forventet gjenstående levealder ved uttak av pensjon – tidligst fra 62 år. Hvis nye kull av pensjonister forventes å leve lenger enn tidligere kull, vil den årlige alderspensjon fra folketrygden bli noe lavere.

Livsforsikring

Ikke alle av oss opplever å bli alderspensjonist på vanlig måte. Noen blir syke eller rammes av en ulykke som gjør dem arbeidsufør. Andre faller fra. Når man mister arbeidsinntekten – helt eller delvis – endres både livssituasjon og økonomien dramatisk. En livsforsikring kan gi utbetaling ved dødsfall eller ved uførhet som inntreffer i perioden som forsikringsavtalen gjelder for. Forsikringen kan også gi utbetaling ved avtalens sluttpunkt. En livsforsikring tegner du privat.

Minstepensjon

Den minste alderspensjon fra folketrygden for personer med liten eller ingen opptjening av tilleggspensjon. Gis for å sikre alle et garantert minimumsnivå i pensjon fra folketrygden. Med pensjonsreformen er minstepensjon blitt erstattet av begrepet garantipensjon.

Nedvekting

Nedvekting vil si å redusere risikoen i sparingen din når du nærmer deg pensjonsalder. Ved å ha mindre aksjer og mer renter, vil svingningene bli lavere. Slik unngår du å ha for høy risiko på pengene dine når det nærmer seg pensjonsalder.

OTP - Obligatorisk tjenestepensjon

OTP er en minimumsordning innen innskuddspensjon.

Loven setter visse krav til en OTP-avtale:

  • Det årlige innskuddet skal være på minimum 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G (G er grunnbeløpet i folketrygden)
  • Utbetaling skal skje i minimum 10 år fra pensjonsalder, 15 år dersom man starter uttaket av pensjon ved 62 år. Pensjonen skal utbetales til minimum 77 år.
  • Ordningen skal inkludere innskuddsfritak ved uførhet, (det vil si at livsforsikringsselskapet dekker fremtidige innbetalinger frem til 67 år dersom en arbeidstaker blir ufør)

Offentlig tjenestepensjon

Pensjon fra arbeidsforhold i stat eller kommune. Ordningen er en ytelsespensjon, hvor de ansatte vil få 66 prosent av pensjonsgivendeinntekt (begrenset oppad til 12 G) som pensjonister. Arbeidstaker blir trukket 2 prosent i lønn.

Har du vært ansatt i en offentlig bedrift og slutter vil man få en oppsatt pensjonsrett i den tjenestepensjonsordningen man har vært tilknyttet. Dette forutsetter at man har vært medlem i tjenestepensjonsordningen i minimum tre år. Parallellen til en oppsatt rettighet i privat sektor er fripolise (fra ytelsespensjon) og pensjonskapitalbevis (fra innskuddspensjon).

Pensjonsbeholdning

For hvert år du jobber, spares 18,1 prosent av lønnen til din fremtidige pensjon i folketrygden. Det du får i pensjon er pensjonsbeholdningen din delt på antatt levetid som pensjonist. Har du høy inntekt, over 7,1 G, får du ikke opptjent pensjon på lønnen din som overstiger dette.

Pensjonskapitalbevis

Pensjonskapitalbevis er en pensjon som er oppspart fra en innskuddsbasert pensjonsordning i et tidligere arbeidsforhold. Du må som regel ha jobbet i 12 måneder hos en arbeidsgiver for å få med den oppsparte pensjonen.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjoner er fellesbetegnelsen for pensjonsordninger som tjenes opp gjennom arbeidsforhold. Fra 2006 skal i prinsippet alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, være omfattet av en tjenestepensjonsordning. Det finnes flere ulike ordninger av tjenestepensjon og det varierer hvor gode de er (se mer om det dette under innskuddspensjon og ytelsespensjon)

Ytelsespensjon

Denne pensjonsordning gir deg en prosent av lønnen din når du blir pensjonist. Det mest vanlige er at du får 66 prosent av lønnen. Det er summen av folketrygd pluss tjenestepensjon som blir din samlede pensjon på 66 prosent.

For å oppnå full pensjon må den ansatte være med i bedriftens pensjonsordning i minst 30 år.  I tillegg må vedkommende være i pensjonsordningen fram til opptjeningsalder. Dersom den ansatte slutter i bedriften, vil vedkommende få en fripolise. En ytelsespensjon i henhold til lov om foretakspensjon skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon.

Kontakt oss
Hele døgnet, alle dager
915 04800