Fellestrekk ved sertifikater og obligasjoner
  • Et verdipapir registrert i Verdipapirsentralen (VPS)
  • Instrument for finansiering for ulike grupper profesjonelle låntagere
  • Minimum lånebeløp er normalt 25 millioner
  • Tegnes av långivere (investorer) i andeler á spesifiserte størrelser
  • Kan omsettes i annenhåndsmarkedet under løpetiden
Forskjellen på et sertifikat og en obligasjon
Sertifikater Obligasjoner
Løpetid inntil 12 måneder Løpetid over 12 måneder
Tegnes normalt i andeler á 1 mill Tegnes normalt i andeler á 10.000,-
Rentemetode: act/365 (faktisk antall dager dividert med 365 dager) Rentemetode i obligasjonskursen: 30/360 Rentemetode påløpt kupong: act/365
En del av disse punktene vil bli ytterligere omtalt senere.
 
Emisjonsforskrifter, lover og regler
Utstedelse, eller emisjon, av sertifikater og obligasjoner er underlagt lover og forskrifter. Viktigste kontrollorganer er Oslo Børs og Kredittilsynet, samt Nordic Trustee.

Ved emisjon av obligasjoner skal det utarbeides lovpålagt dokumentasjon. For børsnoterte lån består dokumentasjonen av:
  • Lånebeskrivelse/Tegningsinnbydelse- og blankett
  • Låneavtale (knyttet til Nordic Trustee)
  • Prospekt (regnskapstall)
Ofte er det tilstrekkelig med forenklet prospekt bestående av årsrapport og delårsrapport. Børsforskriften krever at lånet skal annonseres. I tillegg krever børsen en ansvarserklæring fra utsteder, og en erklæring om at alle nødvendige godkjennelser er til stede (ref. informasjonkrav til utsteder).
 
For ikke-børsnoterte lån rekker det normalt med lånebeskrivelse og låneavtale. Verdipapirloven sier at det for ikke-noterte lån der tilbud rettes mot mer enn 50 investorer, skal dokumentasjon sendes til Foretaksregisteret for registrering.
Se Oslo Børs nettsider 
 
Tillitsmannens rolle
De fleste sertifikatlån - og alle obligasjonslån skal ha en tillittsmann.  Nordic Trustee er et frittstående selskap, som har overtatt dominansen i markedet. De fleste store banker og meglerselskap er på eiersiden sammen med en del institusjonelle investorer.
 
For alle obligasjonslån blir det oppnevnt en tillitsmann. Nordic Trustees rolle er å ivareta obligasjonseiernes interesser i forhold til lånet og debitoren. Tillitsmannen overvåker at alle de formelle betingelsene er ivaretatt, som:
  • Låneavtale
  • Etablering av sikkerhet
  • Nødvendige fullmakter for låneopptaket
  • Godkjennelse fra Oslo Børs og Norges Bank
Tillitsmannen har ingen forpliktelse til å vurdere låntagerens soliditet. Dette må hver enkelt investor selv vurdere på bakgrunn av årsregnskap, prospekt og låneavtale.
 
Etter lånets utbetaling vil tillitsmannen overvåke at vilkårene knyttet til obligasjonslånet oppfylles, så som at rente- og avdragsbestemmelser overholdes, og at rentereguleringer gjennomføres korrekt.
 
Se Nordic Trustees nettsider
 
Ulike grupper av låntakere
Sertitikater og obligasjoner kan inndeles i fire grupper avhengig av låntaker (utsteder):
  • Den norske Stat
  • Statsforetak
  • Fylker/Kommuner
  • Banker, Kredittforetak
  • Private foretak
Prisingen av sertifikater/obligasjoner vil variere avhengig av utsteder. Årsaken til dette er ulik kredittrisiko for de forskjellige utstederne. Stat anses ikke å ha kredittrisiko. I motsatt ende av skalaen finner vi sertifikater og obligasjoner med private foretak som utstedere.
 
Se de ulike låntakergruppene (pdf).

Kredittrating
Det kan være store forskjeller på kredittrisiko mellom utstedere. For å skape et mer effektiv marked eksisterer det internasjonale skalaer som hjelper investor å skille mellom risiko. For selskaper som ikke har en offisiell rating, lager DNB Markets analyser der vi estimerer ratingen. Beskrivelse av de enkelte ratingkategoriene følger av linkene under.
  Nibor og Renteswapper
Nibor benyttes for å beregne kupongrenter og markedsrenter/kurser i sertifikater. Tilsvarende benyttes IRS (renteswapper) for bestemme disse verdiene i en obligasjon.

Vi anbefaler derfor at du leser litt mer disse instrumentene før du går videre med Sertifikat- og Obligasjonsteorien.
  
Sertifikat teori
Sertifikater er korte lån som er verdipapirisert - det vil si at de er gjort omsettlige i annenhåndsmarkedet. Løpetiden er som tidligere nevnt maksimalt 12 måneder.

Renten på sertifikater oppgis som Simpel annualisert rente (Nibor +/-), men med ulik kvotering:
   
 Statssertifikater: kvoteres på Pris, sekundært ved Effektiv rente (men også omtalt som Nibor minus en margin).
 Øvrige sertifikater: kvoteres ved Simpel annualisert rente (Nibor +/-)
Renteberegningsmetoden er aktuelle dager/365, med etterskuddsvis rentebetaling.
 
Hvilke faktorer er avgjørende for prisen på et sertifikat?
  • Markedsrenten ( Nibor)
  • Kupongrenten (fastsatt i samarbeid med lånekunden)
  • Gjenstående løpetid
Her kan du se (pdf):
-Formelen for beregning av prisen på et sertifikat
-Eksempel på prising av et kredittsertifikat
-Hvordan vi beregner avkastningen på et sertifikat som skal selges i sin løpetid
 
Obligasjons teori
En obligasjon er (normalt) et rentebærende gjeldsbrev med løpetid over 1 år, som er verdipapirisert og omsettlig i annenhåndsmarkedet. Obligasjonene kan være notert på Oslo Børs, eller unotert (omsetningen registreres ikke på børs, og det stilles ikke "offisielle" kurser i papiret).
 
Krav til likvide obligasjoner
I takt med målsetningen om et velfungerende obligasjonsmarked blir det stilt krav til de obligasjoner som skal fremstå som likvide:
  • det skal være enkelt å beregne verdien på dem
  • de skal muliggjøre sammenligning av verdiutvikling/avkastning med andre instrumenter
Komponenter av betydning i en obligasjon (struktur)
  • Løpetid = tiden til forfall
  • Kupongrenten = størrelse (%) og hyppighet
  • Opsjoner = retten til å kunne si opp lånet før forfall (call/put)
  • Skattestatus
  • Bullet (avdragsfrihet) eller avdrag (serie eller annuitet)
  • Utstedt totalvolum
  • Lukket/åpent lån (om lånebeløpet kan økes eller ikke)
  • Kredittrisikoen - risikoen for at kontantstrømmen ikke blir betalt > er foretaket ratet?
  • Likviditet - hvor lett kan den omsettes i annenhåndsmarkedet
Metode for verdsetting av obligasjoner
Obligasjonens verdi avhenger av markedsrente (yield), kupongrente og løpetid.
 
   
 Yield er avkastningsrenten kalkulert som en internrente
 Internrenten viser hvilken rente som gjør nåverdien (NPV) av kontantstrømmen i obligasjonen lik null (inklusiv prisen betalt). Den forenklede matematiske formelen for utregning av prisen finnes i senere link til PowerPoint-presentasjon.
 Kupongrenten kan være fast (lik i hele løpetiden) eller flytende (endres med markedet med faste intervaller). Kupongrenten på en serie obligasjoner kan være forskjellig pga at de er utstedt på forskjellig tidspunkt, og med ulik løpetid (eller forfallsdato)
 Løpetid Gjenstående levetid for obligasjonen (fra i dag og frem til forfallsdato)
Alt taler for samme avkastningskrav på to obligasjoner med samme risiko, kontantstrøm og forfallsdato. I et velfungerende kapitalmarked vil investor identifisere feilprising, og via arbitrasje medvirke til at avkastningen på disse instrumentene blir lik.
 
Empiri
Tilhører obligasjonenes pris og yield.
  • En obligasjon priset til pari (100,00) vil ha yield lik kupongrenten
  • Hvis kursen er mindre enn 100,00 er yield større enn kupongrenten (eller omvendt)
  • Hvis kursen stiger, synker avkastningskravet (yield)
  • Dersom yield'en ikke endrer seg over obligasjonens levetid, vil kursen nærme seg pari verdi (rabatten eller premien som er
  • betalt vil nærme seg null)
  • Hvis yield'en ikke endrer seg over obligasjonens levetid, vil kursen nærme seg pari raskere jo nærmere vi kommer forfall
  • Et relativt fall i yield'en på obligasjonen vil øke kursen mer enn en tilsvarende stor økning i yield'en vil redusere kursen. Denne
  • egenskapen kalles konveksitet. Konveksiteten endrer seg over tid.
  • Jo lavere kupongrenten er, dess høyere vil den prosentvise endringen i obligasjonskursen være som et resultat av endringer i yield'en.
Her kan du se (pdf):
- hvordan man beregner prisen på en obligasjon ved å beregne nåverdien av de ulike kontantstrømmene som kupongene gir opphav til.
 
Pris versus Kurs på obligasjoner
Det er uheldig å benytte Pris som verdimål på en kupongbærende obligasjon. Den forstyrres unødig av kupongens innvirkning på prisen etter hvert som det blir færre dager igjen til kupongutbetaling.
 
Derfor benyttes heller Kurs som verdimål. Kursen er uavhengig av tiden frem til neste kupongutbetaling, og er således Pris eksklusive påløpt rente (også kalt "Clean Price").
 
K = P - Uc
der K = P hvis siste kupong nettopp er utbetalt
c = kupong
d = dager til neste kupong
K = kurs
P = pris
Uc = ((365-d)/365) * c
 
Se illustrasjon (pdf) 

Forskjellen mellom obligasjoner med fast og flytende kupongrente
Se illustrasjon (pdf) 

Durasjon (varighet)
  • Kursen på obligasjoner med samme forfallsdato, men ulik kupongrente, kan reagere annerledes til en gitt endring på rentekurven
  • Obligasjoner med samme Durasjon vil derimot ha omtrent samme reaksjonsmønster
  • En nullkupong obligasjon vil ha en durasjon lik resterende løpetid
  • En kupongbærende obligasjon vil derimot ha en durasjon mindre enn restløpetid
Durasjon er et mål for:
  • obligasjonens effektive løpetid
  • obligasjonens rentefølsomhet
  • løpetiden til en syntetisk nullkupong obligasjon
  • et slags mål på hvor raskt investeringen blir tilbakebetalt
  • Durasjon kalkuleres ved å regne nåverdien (NV) av hver kupongutbetaling (Cft) multiplisert med tiden (t) frem til utbetaling. Summen av disse nåverdiene divideres med markedsprisen (P).
     
    Her kan du se (pdf):
    - McCauley's formel for durasjon som mål på effektiv løpetid
    - eksempel på utregning av durasjonen på en obligasjon med 9,22 år til forfall

     
Kontakt oss
Debt Capital Markets og
Fixed Income Sales

DNB Markets
Telefon: 24 16 90 30
» Send e-post

Vilkår og avtaler