Verdipapirlån (shorthandel)

Hva er shorting?

Shorting, eller short-handel, betyr at du selger aksjer du ikke eier, men aksjer du har lånt.

Slik fungerer shorthandel:

Du låner et visst antall aksjer (mot å betale en rentesats/leie). Du selger så de lånte aksjene til dagens aksjekurs. Dette gjør du fordi du mener aksjekursen er høyere nå enn hva den vil være når du må levere dem tilbake.

Hvis du har rett, og kursen faller før du må levere aksjene tilbake, så kan du kjøpe samme antallet billigere enn hva du solgte for, før tilbakelevering. Dermed tjener du på prisnedgangen.

Eksempel shorting

Du låner 100 aksjer og selger dem med en gang til dagens aksjekurs på kr 50,-. Totalt får du inn 5.000 kroner.

Du har en avtale om å levere de 100 aksjene tilbake om 14 dager.

Etter 10 dager er kursen på aksjene du lånte nede i 40 kroner. Du kjøper da 100 aksjer for 40 kroner, og leverer dem tilbake innen fristen.

Etter din lille shorthandel sitter du igjen med 1000,- kroner (minus lånekostnad)

Hadde du tatt feil om prisutviklingen på aksjen, ville utfallet blitt helt motsatt.

Les om risiko på neste spørsmål.

Hvilken risiko innebærer shorting?

Shorting innebærer svært høy risiko: Du kan tape ubegrensede summer

Årsaken til at vi skriver "ubegrensede summer" er fordi prisen på aksjene du har lånt i teorien kan stige uendelig mye innen du rekker å kjøpe tilbake antallet du har lånt. Utviklingen kan gå fort i aksjemarkedet!

Risikoen ved shortsalg er langt høyere enn ved tradisjonell aksjehandel. Du bør vite hva du holder på med.

Ved vanlig aksjehandel, der du kjøper et verdipapir og satser på prisoppgang på litt lenger sikt, risikerer du kun å tape summen du faktisk har investert (hvis prisen faller til 0). Det er en risiko det er enkelt å forstå.

Shorthandel er mer risikofylt. Les under:

Eksempel på shorthandel

En investor låner 10.000 aksjer av DNB Carnegie. Kursen per aksje er 10 kroner, men investoren tror kursen vil falle mye de neste dagene. Han låner derfor og selger de i markedet til dagens kurs, 10 kroner per aksje. Han får inn 100.000 kroner.

Hans "veddemål" er at aksjen skal falle til rundt fem kroner de neste dagene, slik at han kan kjøpe samme antall for 50.000 kroner innen aksjene må leveres tilbake.

Plutselig slippes imidlertid en nyhet i markedet om selskapet som gjør at prisen på aksjen går kraftig opp. I løpet av et par timer stiger aksjekursen til 30 kroner! Investoren er nå nervøs for at tapet kan bli enda større. Han skynder seg å kjøpe 10.000 aksjer for 300.000 kroner for å få levert tilbake de 10.000 aksjene i tide. Dette kalles for "å lukke shortposisjonen".

Tapet hans blir på 200.000 kroner. Fire ganger mer enn gevinsten han så for seg.

Hva betyr dekket og udekket shortsalg?

I hovedsak skiller vi mellom to typer shortsalg, dekket og udekket. Den førstnevnte er når investoren som selger verdipapirene faktisk har tilgang til disse på salgstidspunktet. I verdipapirmarkedet betyr gjerne det at investoren har lånt papirene av en annen investor før han selger, eller har en sikker avtale om å kunne låne dem. Dekket shortsalg vil på denne måten garantere at investoren i realiteten kan levere de papirene han selger.

I Norge er det kun lov å handle med dekning (dekket shortsalg). Ref. Verdipapirhandelloven § 3-14.

Udekket shortsalg innebærer at investoren ikke har tilgang til papirene på salgstidspunktet, men planlegger å skaffe disse på et senere tidspunkt før levering. Dette lar seg gjennomføre i alle markeder hvor leveringstidspunktet på aktiva er senere enn salgstidspunktet. For aksjemarkedet er ofte leveringen av aksjene (også kalt «oppgjør») to dager etter kjøp eller salg. Investoren må da kjøpe eller låne aksjene, slik at han har dem til levering for det salget han først utførte. Skulle investoren ha solgt aksjer han ikke greier å levere, kan investoren bli holdt økonomisk og rettslig ansvarlig.

Hvem låner ut aksjer?

Långiver er ofte et meglerhus, en bank eller større institusjonelle investorer.

Utlån kan også organiseres igjennom lånepooler for å effektivisere markedet mellom långivere og låntakere.

Långiveren må være oppmerksom på at det er enkelte ulemper ved å låne ut aksjene sine. Avhengig av betingelsene rundt lånet vil långiver kunne være begrenset i hvor fort han kan forlange å få innløst lånet. I mellomtiden er det ikke mulig å selge aksjene eller å stemme med dem. Eventuelt utbytte vil bli betalt til den som har aksjene, men långiver vil bli kompensert for dette. Långiver kan også få en motpartrisiko med låntager som går konkurs og ikke kan levere tilbake papirene. For å kompensere for disse ulempene må låntager betale en rente til långiver.

DNB Carnegie megler utlån av aksjer.

Gå til siden for aksjelån her.

Hva betyr hedging?

Innen finans betyr uttrykket hedging at du investerer med mål om å fjerne eller minimere risiko ved å legge til en annen investering. Enkelt forklart skal hedging fungere som en forsikring for investor.

Hedging skal altså redusere den totale risikoen i en portefølje. Samtidig innebærer hedgingen at du tjener mindre. Du kan sammenligne det med å forsikre bilen din, selve forsikringen vil koste deg litt, men det kan du synes det er verdt den dagen bilen blir stjålet eller du krasjer brutalt.

Enkelt eksempel på hedging

Du investerer i Tesla. Bilindustrien er syklisk, noe som betyr at Tesla selger flere biler når det er oppgangstider i økonomien, og færre når det går dårlig.

En måte å hedge her vil være å kjøpe aksjer i noe som går bra når økonomien generelt går dårlig. Dagligvareindustrien er en slik bransje. Hvis investoren i Tesla i tillegg kjøper en del aksjer i dagligvare vil snittverdien i porteføljen holde seg bedre også gjennom nedgangstider.

Les mer om hedging i Store norske leksikon