• Chatbot
  • Hjelp og veiledning
  • Finn ditt DNB-kontor
  • Avtal møte

Investering for nybegynnere:

Alt du trenger å vite for å få pengene dine til å vokse

Å investere handler om å sette penger i noe som kan øke i verdi over tid. Det kan være i eiendom, aksjer, fond eller i noe annet som kan stige i pris.

Les videre, så skal vi fortelle deg alt du trenger for å komme i gang med egne investeringer.

Hva ønsker du å lære mer om?

Viktige ord

Risiko er et uttrykk for verdisvingninger. Høy risiko betyr mulighet for både større tap og for større gevinst. Lav risiko betyr mindre verdisvingninger og dermed lavere taps- og avkastningsmuligheter.

Avkastning er det du tjener på investeringen etter at kostnader er trukket fra.

En investering er å kjøpe noe du tenker du kan selge for en høyere sum lenger fram i tid. Det kan være andeler i aksjefond, enkeltaksjer eller eiendom.

Trading er i motsetning til investering kjappe kjøp og salg, med håp om å tjene raske penger. Gjerne innenfor en dag. Trading innebærer ekstrem risiko og anbefales bare for profesjonelle investorer.

Et fond er en "pakke" av flere verdipapirer, f.eks. ulike aksjer, satt sammen av en profesjonell forvalter. Alle fond har en gitt investeringsprofil, som forvalter må holde seg til. Du og andre sparere kan kjøpe andeler i fondet. Du vil få eventuell gevinst eller tap ut fra hvor stor andel du eier.

En aksje er en eierandel i et aksje- eller allmennaksjeselskap. Når du kjøper en aksje blir du en av eierne i selskapet og kan stemme på generalforsamling.

Hva investering er og hva du bør tenke på

Hva er investering?

Å investere handler om å få pengene dine til å jobbe for deg.

Eiendom, aksjer og fond er godt egnet for investering.

Bankkonto derimot, er ingen investering. Rentene du får på sparekonto er for tiden lavere enn prisveksten på varer og tjenester, noe som betyr at penger på konto taper seg litt i verdi over tid. Bankkonto egner seg derfor best for kortsiktig og trygg oppbevaring av penger (under to år).

Ønsker du å tjene penger på pengene dine, må du investere i noe som normalt stiger i verdi over litt lenger tid.

Alle kan investere. I fond kan du starte med en 100-lapp!

Dette bør du tenke over:

Hvor god tid har du, og hva ønsker du å oppnå?

Å ha et klart mål vil hjelpe deg å velge investeringer som passer deg.

Ditt mål gir nemlig svar på hvor høy avkastning du vil trenge, med de pengene og den tiden du har til rådighet. Viljen du har til å ta risiko spiller også inn når du skal velge hva du vil investere i.

Under har vi oppsummert noen generelle råd alle nybegynnere vil ha nytte av.

8 råd for å lykkes som investor:

1. Sett deg konkrete mål.

Er målet å kjøpe en hytte om 15 år eller å pensjonere deg tidlig? Kanskje begge deler?

Regn på hvor mye penger du vil trenge, og når. Svaret vil gi deg en pekepinn på hvor mye du bør investere, og hvor høy risiko du er nødt til å ta for å kunne oppnå det du ønsker.

2. Forstå hva risiko er og kan gi.

Mange tenker på risiko kun som en mulighet for tap. Risiko er like mye en mulighet for gevinst. Innen finans er risiko et uttrykk for verdisvingninger.

Du må være ærlig med deg selv når det gjelder hvor store verdisvingninger du er villig til å tåle for å øke sjansene til god avkastning.

3. Forstå hva du investerer i.

Du har jobbet hardt for pengene dine, ikke «spill» dem bort! Før du putter pengene dine i noe, sett deg godt inn i hva det er. Er det en aksje, les om selskapet. Er det et fond, les om hvilke typer aksjer eller verdipapirer fondet investerer i. Det finnes masse informasjon.

Du bør aldri investere i noe du ikke forstår.

4. Sett deg inn i hvor viktig tid er.

Setter du penger i et marked som normalt stiger i verdi over lenger tid (6-10 år) , slik boligmarkedet og aksjemarkedet gjør, så vil tiden jobbe for deg. Da kan du etter hvert få avkastning på avkastningen. Noen kaller det også rentesrente-effekten eller "snøballeffekten".

Gjennom flere år kan mye bli mer, og mer.

5. Spre risikoen din.

Ingen vet hva som skjer om en uke eller et år, sprer du investeringene dine øker sjansen for mer stabil avkastning. Du trenger ikke investere i mye forskjellig for å få til dette, kjøper du fond kan du få det i ett produkt. Fond er som ferdige pakkeløsninger. Du kan velge mellom mange ulike typer fond.

Fond er smart å bruke for å spre risiko.

6. Vær beredt på nedturer, bruk dem til egen fordel.

Vær tro mot eget mål: Ligger sparemålet ditt mange år fram er det all grunn til å kjøpe, ikke selge, når prisene faller. Når andre selger i panikk, kan du gjøre gode kjøp.

Mange formuer er skapt i kjølvannet av store kriser.

7. Invester regelmessig.

Å sette av penger hver måned øker sjansen for å lykkes. Ved å kjøpe gjennom både opp- og nedturer sikrer du en god snittpris på investeringene dine. Det er en god forsikring mot å «bomme» på timingen.

Spareavtaler i fond er smart for å "automatisere" investeringene dine.

8. Skaff deg erfaring før du går «all in».

En ting er å lese om investeringer, noe annet er å gjøre det. Føl hvordan det er når pengene du har investert synker i verdi, for senere å stige igjen. Eller motsatt. Begynn med små beløp i f.eks aksjer og aksjefond.

Lær mest mulig før du går i gang med alt du har.

Verktøykasse for ferske investorer

Last ned appen Spare, få deg Aksjesparekonto og les på dnb.no

Les mer og last ned Spare-appenLes mer og bestill Aksjesparekonto (ASK)

Spare - En app som gir deg gode råd og som gjør det morsomt å investere. Les mer om Spare her.

Aksjesparekonto (ASK) er en skatteordning for å samle dine aksjeinvesteringer ett sted. Du kan kjøpe og selge aksjer skattefritt innenfor ordningen. Skatt utløses ikke før du tar ut gevinsten. Les mer om ASK her!

Kunnskap! Kunnskap er det beste redskapet for å lykkes. Til våre kurssider

Fakta om fond: På våre fondssider kan du lese investeringsprofil og sjekke fakta om alle fond. Da får du også en idé om verdisvingninger og kostnader. Gå til fondssidene

Kjenn til lover og regler: Handel med verdipapirer og verdipapirfond er strengt regulert. Sett deg inn i hvilke plikter du har til å forstå hva du kjøper, og hvilke plikter vi som tilbyder har. Gå til vår vilkårside.

Spare

Appen som gjør det gøy å bygge en formue!

Følg investeringene dine og hvordan de utvikler seg i Spare-appen

Les om og last ned Spare her

Investering i fond

Å investere i fond er enkelt og passer godt for nybegynnere

Når du kjøper andeler i et fond, får du en profesjonell forvalter på kjøpet. En som kjøper og selger verdipapirer i rente- og aksjemarkedet for deg.

Det er likevel ikke slik at forvalteren kan kjøpe og selge hva som helst for pengene dine. Hvert fond styres ut fra et visst regelsett, en investeringsprofil, som er spesifisert for fondet.

Før du kjøper fond bør du lese om fondet og hvordan det forvaltes. Da vet du hva du investerer i og hva du kan forvente.

Det finnes mange typer fond, med ulik risiko og ulik mulighet for avkastning.

Les fakta om de ulike fondene her

Kort om fond - verdipapirfond

Et fond er en samling av verdipapirer som er satt sammen til én pakke. Du kan kjøpe eierandeler i fondet. Pengene du og andre fondssparere setter i fondet, bruker forvalteren til å kjøpe verdipapirer for dere.

Et fond kan eie fra 16 til flere hundre ulike verdipapirer.

Et fond kan kjøpe både aksjer, obligasjoner og andre rentepapirer.

Jo større andel av aksjer det er i et fond, jo høyere risiko og avkastning kan du forvente. På grunn av kortsiktige svingninger passer aksjefond best for sparing på lang sikt.

Motsatt er risikoen, og avkastningsmulighetene, lavere jo mer renter det er i et fond.

Med lang sikt mener vi minst 6 år.

Det finnes 3 typer verdipapirfond

Aksjefond

Mer om aksjefond

Aksjefond er verdipapirfond som investerer minst 80 prosent av pengene i aksjemarkedet. Det kan være ulik risiko i aksjefond. Risikoen avgjøres av antallet aksjer og type aksjer det investeres i.

Rentefond er verdipapirfond som investerer alle pengene i ulike rentepapirer, f.eks. statsobligasjoner og andre lånepapirer.

Kombinasjonsfond er enkelt forklart en blanding av både aksjer og renter. Hvor stor andel aksjer kombinasjonsfondet investerer i avgjør hvor høy risikoen er.

Om aksjefond

Et fond hvor minimum 80 prosent av pengene investeres i aksjer

Mulighetene for å sette sammen fond er nærmest uendelige. Det har gjort tilbudet enormt, og det er vanskelig å velge.

Du har kanskje hørt om indeksfond, passive fond, aktive fond, bransjefond, sektorfond og geografiske fond?

Alt det er aksjefond.

De ulike beskrivelsene av aksjefond er laget for å si noe om hvordan de ulike fondene forvaltes, og hva slags type selskaper det investeres i.

Mange deler aksjefond inn i aktive og passive fond. Vi forklarer forskjellen på det under.

Film som forklarer aksjefond

Aktive fond og passive fond

Et passivt forvaltet fond er det samme som et indeksfond.

Et indeksfond kjøper aksjene som er i en gitt indeks (en indeks er et fast utvalg aksjer).

Forvalterne av indeksfond vil ikke analysere og plukke aksjer. De bare kjøper og selger i tråd med indeksen fondet følger*. Kjøper du f.eks DNB Norge Indeks så får du aksjene som er i hovedindeksen på Oslo Børs.

Slik forvaltning er rimeligere å utføre, og dermed er disse fondene også billigere å eie.

Vi tilbyr mange ulike indeksfond:

  • DNB Global Indeks
  • DNB Global Emerging Markets
  • DNB Europa Indeks
  • DNB Norden Indeks
  • DNB Norge Indeks
  • DNB USA Indeks
  • DNB Klima Indeks

*MERK: Våre indeksfond følger ikke indeksene slavisk, vi tar alltid ut aksjer som er miljøfiendtlige og uetiske.

Aktive fond - Når forvalterne «plukker» aksjer for deg

I et aktivt fond «plukker» forvalterne aksjer på bakgrunn av analyser og undersøkelser.

Forvalterne kjøper da de aksjene de har mest tro på vil stige i verdi. Målet er å skape bedre avkastning enn indeksen for fondseierne.

Du finner aktive fond innen både geografiske fond og bransjefond. Geografiske fond investerer bare i et visst område, f.eks i USA. Bransjefond kun i en bransje, eks. teknologi.

Aktiv forvaltning innebærer timer med analyser, besøk på bedrifter, samtaler med ledelsen i selskaper osv. Alt for å finne «vinneraksjene» som kan skape høyest mulig avkastning i fondet.

Den krevende forvaltningen gjør disse fondene litt dyrere å eie.

Før du eventuelt begynner sparingen, må du sette deg inn i forventet risiko, og priser.

Eksempler på geografiske fond:

  • DNB SMB – investerer i små og mellomstore bedrifter i Norge
  • DNB Global Lavkarbon – investerer i lavkarbonselskaper globalt
  • DNB Norge Selektiv – investerer i utvalgte selskaper i Norge
  • DNB Grønt Norden – investerer i miljøvennlige selskaper i Norden
  • DNB Global Emerging Markets – Investerer i selskaper i bl.a. i Kina, India og i Sør-Amerika

Eksempler på bransjefond:

  • DNB Teknologi – investerer i teknologiselskaper
  • DNB Health Care – investerer i medisin og andre helseforetak
  • DNB Telecom – investerer i telekommunikasjon
  • DNB Bioteknologi – investerer i bioteknologi
  • DNB Finans – investerer i bank, forsikring og andre finansforetak

Hvordan velger du riktig fond?

Ved å ta utgangspunkt i deg selv.

Når du skal velge fond bør du ta utgangspunkt i deg selv og målet du har. Svar på disse tre spørsmålene:

  1. Hvor lenge er det til du trenger pengene?
  2. Hvor høy avkastning trenger du for å nå målet ditt?
  3. Hvor høy risiko er du villig til å ta?

I tillegg kan du tenke over hva du selv tror, har du spesielt tro på vekst i noe marked fremover? Les litt om fondenes investeringsprofil og vurder litt selv.

Svarene du gir deg selv på disse spørsmålene bør avgjøre hvilke type fond du bør velge:

Aksjefond passer jo lenger du skal spare og jo høyere avkastningskrav du har. Rentefond passer bedre om du har kort horisont eller misliker verdisvingninger underveis.

Bruk gjerne spareveilederen i appen Spare.

Fond

Det finnes mange typer fond, med ulik risiko og avkastningsmulighet. Felles for alle er at de forvaltes av en profesjonell forvalter.

Les mer om fond her

Investering i aksjer

Investering i aksjer

Når du vil eie litt av et selskap, og har tid til å følge litt med

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Kjøper du aksjer i et selskap blir du altså en av eierne. Går selskapet godt, vil selskapet gjerne øke i verdi. Da går aksjekursen opp, og du kan selge aksjene dine dyrere enn hva du kjøpte dem for.

Eksempler på kjente norske aksjeselskap er DNB, Telenor, Equinor og Yara. Kjente amerikanske selskaper er Facebook, Apple, Netflix og Google.

Eierne av et aksjeselskap har rett på sin andel av verdiskapningen i selskapet. Hvis selskapet har en utbyttepolitikk og går med overskudd, vil du dessuten kunne motta et kontant utbytte per aksje du eier enten årlig, halvårlig eller kvartalsvis.

Som aksjonær kan du også påvirke hvordan selskapet drives. Alle eiere kan delta på selskapets generalforsamling og stemme.

Hvorfor investere i aksjer?

Ikke alle investerer i aksjer bare for å tjene penger.

1. Investere for å tjene penger

Den vanligste grunnen til å investere i aksjer er for å tjene penger på dem. Som investor kan du tjene penger på to måter:

  1. Ved å motta et årlig utbytte hvis, eller når aksjeselskapet går bra
  2. Ved å selge aksjene dine for mer enn hva du kjøpte dem for

Et selskap som drives godt vil ofte kunne skape verdier som over tid overgår risikofri rente (bankrente). Øker verdien av selskapet vil normalt også aksjene øke i verdi.

Som aksjonær (aksjeeier) får du verdiøkningen som gevinst når du selger aksjene dine igjen. Du kan også få avkastning underveis dersom selskapet har en utbyttepolitikk, det vil si gir ut deler av overskuddet kontant til sine aksjonærer.

Kjøp og selg aksjer her

2. Investere for å påvirke

Noen vil investere i et selskap for å få muligheten til å endre hvordan selskapet drives. Alle aksjonærer har rett til å gi forslag og stemme på selskapets generalforsamling. Du trenger gjerne mange aksjer for å få en sterk nok stemme til effektiv påvirkning, men det er mulig!

Har du ikke en stor formue å plassere selv, kan du gå sammen med andre i f.eks et miljøfond, og så la fondet kjøpe seg opp i selskap for å påvirke ledelsen til å drive mer bærekraftig og etisk.

Les mer om DNBs miljøfond.

3. Investere for å hjelpe

Noen vil kjøpe aksjer i et aksjeselskap fordi de ønsker å hjelpe en venn eller et familiemedlem å skape sin egen arbeidsplass, eller med å utvide eller redde driften.

Det finnes utallige små aksjeselskaper i Norge. Disse er gjerne såkalte familieselskap, eller unoterte selskap.

Viktige ord

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap, og aksjekursen er prisen på én eierandel. Kurs og pris er altså det samme!

En som eier en eller flere aksjer

En årlig kontant utbetaling fra et aksjeselskap til eierne. Gjerne i form av et kronebeløp per aksje.

Et fast utvalg aksjer som følges over tid for å måle verdiutviklingen som et gjennomsnitt.

En børs er en handelsplass der kjøpere og selgere møtes for å kjøpe og selge verdipapirer.

Kurtasje er et navnet på gebyret du betaler til et meglerhus for å få utført et kjøp eller salg av verdipapirer.

Det er viktig å sjekke hvor mye det koster, så ikke potensiell gevinst "spises" opp av kostnadene.

Hvilke aksjer skal du kjøpe?

Hvilke aksjer du bør investere i avhenger av hvem du er, hvor god økonomi du har og hvilken risiko du er villig til å ta.

Tips til hvordan du bør gå fram

Det som er helt sikkert er at du ikke bør la det være helt tilfeldig.

Les om de ulike selskapene du er interessert i, sett deg inn i hva de driver med og hvor gode framtidsutsikter de har.

Sjekk kostnader ved kjøp og salg (kurtasje), potensiell gevinst bør dekke kostnadene med god margin.

Hvordan gå fram for å kjøpe og selge aksjer?

Les mer og bli kunde

For å kjøpe og selge aksjer må du være kunde hos et meglerhus. DNB Markets er et meglerhus. Blir du kunde av dem får du tilgang til aksjehandel i vår nettbank.

Det kan være greit å ha alt på ett sted.

Aksjeskolen

Gratis Webinar for deg som vil lære mer om aksjer, fond, aksjesparekonto og andre finansielle investeringer.

Les mer og meld deg på

Investering i eiendom

Investering i Eiendom

Det finnes flere måter å investere i eiendomsmarkedet på

Ønsker du å investere i eiendom, har du flere muligheter.

Du kan investere i:

  1. Eiendom - fysiske boliger og næringseiendommer
  2. Eiendomsaksjer
  3. Verdipapirfond som investerer i eiendomsaksjer
  4. Børsnoterte fond (ETFer) som investerer i eiendom

De ulike valgene krever svært ulike investeringsbeløp.

Hvis du ønsker å ta del i verdiutviklingen i eiendomsmarkedet, uten å ha nok penger til å kjøpe en fysisk eiendom, så finnes altså muligheter for det.

Eiendomsaksjer og -ETFer får du kjøpt i vår aksjehandel. Eiendomsfond kan du handle via Spare eller nettbank med en Aksjesparekonto. Les mer om eiendomsaksjer her.

Er du mer interessert i direkteinvestering i bolig og utleiebolig? Scroll nedover.

Investering i bolig

Investere for å bo, eller for utleie?

Først og fremst bør du investere i bolig for å ha et sted å bo.

I Norge er det strenge regler for hvor mye du kan låne, nettopp for å hindre at for mange bruker bolig som et rent investeringsobjekt. Bolig skal i utgangspunktet være noe du kjøper for å bo i, ikke for å tjene penger.

Investerer du for å bo, i mange år, må du se et kjøp opp mot kostnaden ved å leie.

Eie eller leie? Les mer her

Boligmarkedet i Norge er ikke risikofritt. Gjennom historien har det vært flere kraftige fall.

Før du investerer i eiendom eller en bolig nummer to er det viktig å tenke nøye over hva som er realistisk:

  • Hvordan har markedet der du ønsker å kjøpe utviklet seg til nå?
  • Hvilke muligheter finnes framover? Er det til- eller fraflytting i området?
  • Hva med renteendringer? Har du råd til høyere rente?

Viktige ord

Å ha egenkapital betyr at du har mye sparepenger eller verdier. Boliglånsforskriften sier hvor mye egenkapital du må ha som sikkerhet før banken kan gi deg lån.

Rente er prisen du betaler for å låne penger.

En bolig nummer to, som du kjøper utover den du bor i. Skatteetaten bruker gjerne begrepet sekundærbolig.

Betalingsevne handler om hvor mye penger du tjener, at du har nok inn hver måned til å betjene lånet ditt. Også om renten går opp.

Betalingsvilje er viljen din til å spare og betale regningene dine. Det går på at du har orden i økonomien og et rimelig normalt forbruk.

Hva bør du tenke på før du kjøper en utleiebolig?

Låneevne. Markedet. Kostnader.

Verdien ved utleie ligger ikke bare i leieinntektene, men i eventuell verdiendring i boligmarkedet over tid. Boligprisveksten i store norske byer har vært høy de siste 20 årene, andre steder er utviklingen flatere.

Hvor mye du eventuelt sitter igjen med kommer an på utviklingen i "ditt boligmarked". Utfallet blir påvirket av dine utgifter til boliglån, vedlikehold, kjøp, salg og dokumentavgift.

Eiendomsmarkedet er ikke risikofritt. Gjennom historien har det vært flere kraftige fall.

Før du investerer i eiendom eller en bolig nummer to er det viktig å tenke nøye over hva som er realistisk:

  • Hvordan har markedet der du ønsker å kjøpe utviklet seg til nå?
  • Hvilke muligheter finnes framover? Er det til- eller fraflytting til området?
  • Hva med renteendringer? Har du råd til høyere rente?

Investering i utleiebolig

Hva må du tenke på? Hvordan regner du på potensiell lønnsomhet?

Les mer og se regnestykkene

Footer navigasjon

Hovedkontor

Dronning Eufemias gate 30

0191 Oslo

Postadresse

DNB

Postboks 1600 Sentrum

0021 Oslo

Org. nr.

DNB Bank ASA

984 851 006

DNB Nettsteder

DNB EiendomHun InvestererDNB UngDNB Nyheter

Internasjonalt

DNB LuxembourgDNB SverigeDNB Danmark

Sosiale medier

FacebookYouTube
Vilkår for brukPersonvernPrislisteSammenlign våre priser med andre selskaper på Finansportalen.no

© DNB