Alt om aksjer og børs

Hva er aksjer?

Aksjer er en eierandeler i et aksjeselskap. Eksempler på kjente aksjeselskap er f.eks DNB, Equinor og Tesla. Når du kjøper en eller flere aksjer i et aksjeselskap, blir du en av eierne.

Som aksjeeier har du rett på din andel av verdiene som skapes i selskapet.

Hva er "sykliske aksjer"?

Aksjer i et selskap som går bra når den generelle økonomien går bra og motsatt, kalles ofte for sykliske aksjer. Disse aksjene stiger normalt i verdi i oppgangstider og synker i verdi i nedgangstider. Les mer om sykliske aksjer her.

Hva er verdiaksjer og vekstaksjer?

Når investorer og analytikere snakker skiller de ofte mellom "verdiaksjer" og "vekstaksjer".

Verdiaksjer: Aksjer i selskap med en omsetning og en inntjening som har høy verdi i dag.

Vekstaksjer: Aksjer i selskap som prises høyt i dag ut fra forventninger om fremtidig omsetning og inntjening.

Les mer om aksjer i Store norske leksikon

Hvorfor kjøpe i aksjer?

Det kan være flere gode grunner til å kjøpe aksjer i et aksjeselskap. Her er tre vanlige årsaker:

1. For å tjene penger

Den vanligste grunnen til å investere i aksjer er for å tjene penger på dem. Bak en investering ligger gjerne en forventning om å få bedre avkastning enn i banken på kort eller lenger sikt.

Aksjonærer* kan tjene penger på to måter:

1. Ved å motta et årlig utbytte hvis, eller når aksjeselskapet går bra
2. Ved å selge aksjene sine igjen for mer enn hva de kjøpte dem for

Et selskap som drives godt vil ofte kunne skape verdier som over tid overgår risikofri rente (bankrente). Øker verdien av selskapet vil normalt også aksjene øke i verdi.

Som aksjonær får du verdiøkningen som gevinst når du selger aksjene igjen. Du kan også få avkastning underveis dersom selskapet har en utbyttepolitikk, det vil si gir ut deler av overskuddet hvert år til sine aksjonærer. Les mer om utbytte her

2. For å påvirke selskapet

Noen vil investere i et selskap for å få muligheten til å endre hvordan selskapet drives. Det kan f.eks være fond som går inn og kjøper opp aksjer i et selskap for å påvirke selskapet til å drive grønnere eller mer sosialt bærekraftig. Som aksjeeier har man også stemmerett på selskapets generalforsamling.

3. For å hjelpe noen i gang

Noen vil kjøpe aksjer i et selskap fordi de ønsker å hjelpe en venn eller et familiemedlem å skape sin egen arbeidsplass, eller i å utvide/redde driften. De går da inn med penger så den som driver selskapet får kapital til oppstart eller drift, mot å få aksjer og stemmerett på generalforsamling i selskapet.

aksjonær = eier av aksjer i selskapet.

Du kan lese mer om investering i aksjer og andre investeringer på vår investeringsside.

Hvordan finne ut hvilke aksjer du bør kjøpe?

Dette er det ikke noe enkelt svar på. Hva du bør kjøpe avhenger av hvem du er, hvor god økonomi du har og hvilken risiko du er villig til å ta.

Det som er helt sikkert er at du ikke bør la det være helt tilfeldig. Les om de ulike selskapene du er interessert i, sett deg inn i hva de driver med og hvor gode framtidsutsikter de har.

Du bør kjøpe aksjer i selskap du har tro på selv!

Her får du vår aksjestrategs tips til hvordan du finner vinneraksjene!

Les analyser!

Er du ikke helt stødig på å lese regnskapstall og årsrapporter, støtt deg på analyser gjort av erfarne analytikere. Du kan lese våre analyser og anbefalinger her.

Analyser er som regel bedre enn ren tro.

Hva betyr risiko ved aksjekjøp?

Mange forbinder ordet risiko med tap, men ordet "risiko" i aksjemarkedet er et uttrykk for at verdiene kan svinge, både opp og ned:

• Høy risiko betyr at verdien på en aksje, eller et marked, kan svinge mye opp og ned
• Lav risiko betyr at verdien normalt ligger mer stabilt.

Høy risiko betyr med andre ord mulighet for både større gevinst og større tap.

Kunnskap gir deg bedre forutsigbarhet

Dersom du forstår hvorfor verdien på en aksje, eller markedet som helhet går opp og ned, kan du gjøre mye selv for å redusere risiko for tap.

Et godt råd er å lese seg godt opp på de aksjene du kjøper, så du forstår hva selskapet driver med og hva som skal til for at det tjener penger.

Et annet godt råd er å spre dine investeringer i forskjellige selskap i ulike bransjer, for å ikke være for avhengig av at ett selskap i en spesiell bransje gjør det bra.

Synes du det er krevende å finne ut av hva selskaper driver med og hvilke som må forventes å gjøre det godt og ikke? Da bør du heller overlate investeringsjobben til en profesjonell forvalter og spare i aksjefond. Les mer om aksjefond her.

Hvorfor utsteder selskaper aksjer?

For en bedrift er salg av aksjer en måte å få inn penger på. Aksjer er en finansieringskilde, ofte et alternativ til lån.

En bedrift trenger penger for å drive

Det holder sjelden med en god idé alene. Bedrifter trenger kapital for å etablere seg, og for å drive. Har ikke de som starter opp nok penger selv, kan de få inn penger ved å selge eierandeler, altså aksjer, i selskapet. Ved salg av aksjer får de inn kapital til investeringer og drift. De kan selge aksjer både når selskapet opprettes, og senere ved å foreta en emisjon (aksjeutvidelse).

Flere eiere er et alternativ til å låne penger

Å utstede aksjer og få inn flere eiere, er altså et alternativ til å låne penger. De som kjøper aksjer blir medeiere, eller "aksjonærer", i selskapet. Å få flere eiere inn innebærer både fordeler og ulemper. Alle eiere har en stemmerett per aksje og det skal kalles inn til generalforsamlinger hvor alle kan si sin mening om driften.

Fordelen med å låne penger i stedet er at de som startet bedriften i utgangspunktet beholder styringen. Ulempen med å låne, om det i det hele tatt er mulig å få lån, er jo at det må betales renter. Kanskje i mange år. Kostnader mange selskap ikke ønsker å pådra seg.

Hvordan kjøper og selger jeg aksjer?

Du kjøper og selger aksjer via en aksjehandel, som f.eks hos oss i DNB. Vår aksjehandel ligger i DNBs nettbank. Du trenger ikke være bankkunde i DNB for tilgang. Du kan opprette tilgang med Bank ID. Så snart du har tilgang kan begynne å handle.

Bestill tilgang til aksjehandel her.

Før du kan kjøpe en aksje må du gjøre dette

For å få kjøpt aksjer, må du ha penger på en handlekonto. Handlekonto får du når du blir kunde eller bestiller tilgang. Sørg for å overføre nok penger til kjøpet til f.eks ASK-kontoen din eller handlekontoen du har fått opprettet.

Velg deretter den aksjen du ønsker å handle og trykk "Kjøp". I kjøpsbildet som kommer opp må du legge inn antall aksjer og maks pris du vil betale (limit). Ønsker du å endre eller slette en ordre gjør du dette under fliken "mine ordre" i fanen for "Portefølje og ordre".

På denne siden kan du se video som viser klikk for klikk hvordan du går fram.

Hvordan selge aksjer?

Når du skal selge aksjer gjør du det inne i aksjehandelen. Klikk bare på selg og velg antall aksjer som skal selges. Husk å kontrollere at det antallet som skal selges er registrert på din VPS-konto. Vær oppmerksom på at du ifølge avtalevilkårene er ansvarlig for at du selger det antallet du faktisk eier. Hvis antallet aksjer som vises på din VPS-konto er feil må du ta kontakt med oss.

Hva koster det å kjøpe og selge aksjer?

Du må betale for å få utført selve handelen på børsen. Prisen på dette, ofte kalt kurtasjen, varierer noe ut fra hvilken type kunde du er.

Våre priser finner du på vår prisliste-side.

Hvor raskt får jeg pengene når jeg selger aksjer?

Når du har solgt aksjer vil pengene normalt bli tilgjengelig på handlekontoen umiddelbart. Dette for at du skal ha muligheten til å reinvestere i nye aksjer med en gang. Hvis du derimot ønsker å overføre pengene til en vanlig bankkonto, må du vente til endelig oppgjør for aksjene har funnet sted.

Aksjeoppgjør gjøres normalt to handledager etter at en handel er gjennomført, og det er først da at pengene for salget vil bli bokført mot handlekontoen. Ved uttak eller overføring før dette tidspunktet risikerer du at det vil påløpe overtrekksrente på kontoen.

Husk å sette av penger til skatt

Når du selger aksjer med gevinst fra en vanlig handlekonto utløses et skattegrunnlag. All gevinst gjennom året, minus tap, vil fremgå av aksjeoppgaven du får fra skattemyndighetene påfølgende år.

Er du personlig skatteyter kan du kjøpe og selge via en ASK-konto, da vil du ikke måtte skatte av eventuell gevinst før du tar pengene ut av ASK-kontoen.

På skatteetatens sider får du hjelp til å beregne riktig skatt

Merk: Oppgjørsfristen for handel i amerikanske og kanadiske verdipapirer vil finne sted tre handledager etter en handel.

Hva menes med makspris eller "limit" ved aksjekjøp?

Limit og makspris er to uttrykk som betyr akkurat det samme.

Kort sagt er makspris hva du maks vil by per aksje du vil kjøpe (ditt bud til en selger). Minimumsprisen er motsatt den laveste prisen per aksje du er villig til å selge for (motbud til en kjøper).

MERK: Det er begrensninger for hvilken limit/makspris som kan settes på en ordre. Oslo Børs godtar som hovedregel ikke ordre med en limit som avviker mer enn 20 prosent fra siste omsatte kurs. Ordrer med en limit som avviker mer enn 20 prosent fra siste omsatt kan bli kansellert av våre børsmeglere. Det samme gjelder for Stop Loss-ordre. Hvis ordrens limit avviker mer enn 20 prosent fra Stop Loss-kursen vil ordren normalt ikke bli sendt til børs.

Hva er en sluttseddel?

Sluttseddelen er din kvittering for at et kjøp, eller et salg, av aksjer er gjennomført.

Vi går over til "handelsbekreftelser"

Fra november 2024 går vi i DNB gradvis over til heller å sende ut handelsbekreftelser, som i prinsippet er det samme, en kvittering. Handelsbekreftelsen vil imidlertid også inkludere kvittering for eventuell handel av obligasjoner og derivater. Alt på ett sted.

Hvor finner jeg min kvittering på handel?

Er du nettbankkunde vil du motta dine handelsbekreftelser via postkassen i DNBs nettbank. Postkassen finner du øverst i høyre hjørne etter at du har logget deg inn.

Hva er en "Stop Loss"-ordre?

Stop Loss er en avansert ordrefunksjon som gir deg muligheten til å definere vilkår for at din ordre skal legges i markedet. Funksjonaliteten kan være nyttig hvis du ikke har anledning til å følge aktivt med på markedet selv, og du ønsker å selge aksjer du eier hvis aksjen skulle falle til et visst nivå.

En Stop Loss-ordre legges inn på følgende måte: Velg ordretype "selg med stop loss". Velg den VPS-kontoen som du har aksjene på, legg inn hvor mange aksjer du vil selge i feltet for antall og til hvilken kurs i feltet for limit. I feltet for stop loss legger du kursen som bestemmer når ordren skal aktiveres. Ved salg må verdien i feltet "Stop Loss"-feltet være høyere eller lik verdien angitt som "Limit". Hvis aksjen da faller ned til den kursen som du har lagt i "Stop Loss"-feltet vil ordren bli aktivert og sendt til børs. Stop Loss-ordre kan anses som en inaktiv ordre som blir aktivert når dine vilkår blir oppfylt

MERK! En Stop Loss-ordre innebærer en betydelig risiko i aksjer med begrenset likviditet. Det finnes flere eksempler på at aksjer er "ufrivillig" solgt betydelig ned i aksjekurs fordi volumet bak en Stop Loss-ordre har skapt et sterkt salgspress. Dette er også årsaken til at det er lagt sperrer på hvor langt fra sist omsatt kurs det kan legges limit på en Stop Loss ordre.

Vær også klar over at det ikke er mulig å legge inn en Stop Loss-ordre i aksjer som handles utenfor de nordiske landene.

Eksempel:

Markedskursen på din aksje er ca. kr 100,-. Du bestemmer at hvis kursen faller til kr 90,- vil du legge ut aksjene dine for salg i markedet.

Legg da inn en salgsordre på ønsket antall aksjer, sett kr 90,- i Stop Loss-feltet, og angi en limit under kr 90, eksempelvis på kr 85. Da vil ordren bli sendt til børs hvis det skjer en omsetning på 90 kr eller lavere. Ordren din vil da oppføre seg som en helt vanlig limitordre. I eksempelet vil din ordre bli solgt til kurser det er kjøpsinteresse for inntil volumet er fylt opp.

Hva menes med "åpent volum" når du kjøper aksjer?

Åpent volum brukes i tilfeller der du ikke ønsker å vise hele din ordre til markedet. Dette kan være smart hvis du har aksjer med lav likviditet (liten omsetning), eller hvis det totale antall aksjer du ønsker å selge er større enn de ordrene som normalt handles i aksjen.

Slik legger du inn en ordre på åpent volum:

1. Velg ordretype «Kjøp/Salg med åpent volum»
2. Fyll inn hvor mange aksjer du totalt vil kjøpe/selge i feltet for "Antall"
3. Angi en makspris ved kjøp og en minstepris ved salg i feltet for «Limit»
4. I feltet for "Åpent volum" skal du angi det antall aksjer som du ønsker å vise i markedet.

Vær oppmerksom på at du mister plassen i køen for hver gang det vises nye aksjer fra din ordre.

• Du skal selge 10.000 aksjer
• Du ønsker å vise kun 2.000 aksjer av gangen for salg ute i markedet.
• Du fyller ut 10.000 i rubrikken for "Antall aksjer"
• Du fyller ut 2.000 i rubrikken for "Åpent volum"
• Når 2.000 aksjer er solgt, vil systemet generere en ny salgsordre på 2.000 aksjer, helt til ordren er fylt opp.

MERK: Oslo Børs har satt en minimumsgrense for bruk av åpent volum. Denne grensen tilsvarer en ordreverdi på ca. 100.000 kroner.

Hva er en ETF?

ETF er en forkortelse for Exchange Traded Funds (børshandlede fond). Kort forklart er dette fond som omsettes på børs. En ETF kan bestå av ulike verdipapirer i ulike aktivaklasser, som for eksempel aksjer, råvarer eller en samling av flere underliggende aktivaklasser.

Forvaltningskostnadene er som regel lavere enn for tradisjonelle verdipapirfond.

Risikoen vil variere med de ulike aktivaklassene ETF-ene er knyttet opp mot, og om plasseringen er gearet (belånt) eller ikke.

Les mer om ETF-er på Oslo Børs sider.

(Kilde Oslo Børs).

Hva er en ETN?

ETN er en forkortelse for Exchange Traded Notes, altså børshandlede verdipapirer som ikke er rene aksjer. Ofte vil en ETN være tilknyttet en derivatstrategi, dvs et verdipapir som er koblet til utviklingen i en underliggende aksje, en aksjeportefølje, en råvare eller lignende.

ETN-er utstedes normalt av en finansinstitusjon og omsettes i andrehåndsmarkedet på lik linje med aksjer.

Les mer om ETN-er på Oslo Børs sider.

Hva er Euronext Growth?

Euronext Growth er en multilateral markedsplass som tilbyr selskaper og dets eiere en av Europas raskeste opptaksprosesser. Fra børsen mottar søknad fra et selskap til det tas opp til handel, kan det ta rundt 1-2 uker.

Både opptakskravene og de løpende rapporteringsforpliktelsene i etterkant av opptaket, er enklere og mindre omfattende enn på Oslo Børs og Oslo Axess, ettersom denne handelsplassen er en såkalt MTF (Multilateral Trading Facility).

Les mer om de ulike markedene på Oslo Børs' sider.

Hva er Nordic Growth Market?

Nordic Growth Market er en såkalt multilateral handelsfasilitet, eller handelsplass. Det innebærer at opptakskravene til selskapene som noteres på Nordic Growth Market er mindre strenge enn på hovedlistene Oslo Børs.

Nordic Growth Market er et tilbud til mindre selskaper som ønsker tilgang til kapitalmarkedet men som ikke oppfyller kravene for notering på et regulert marked.

Mindre informasjon og dårligere likviditet gir en høyere risiko

Merk deg at for selskaper notert på Nordic Growth Market er informasjonskravene mindre omfattende enn for selskaper notert på hovedlistene. I tillegg er det lavere krav til minimum markedsverdi før notering på Nordic Growth Market. Likviditeten i slike selskaper er også ofte svært dårlig på grunn av lavere krav til spredning i aksjen og antall aksjonærer i selskapet. Disse faktorene medfører en økt risiko ved handel i aksjer notert på Nordic Growth Market.

Valutasvingninger gir ytterligere risiko

Når du handler i utenlandske verdipapirer må du også være oppmerksom på en eventuell valutarisiko som kan medføre at det som ser ut til å være en positiv avkastning kan bli redusert, falle bort eller bli negativ. Disse faktorene medfører en økt risiko ved handel i aksjer notert på Nordic Growth Market

Hva er Spotlight Market?

Opptakskravene til selskap som vil noteres på en multilateral handelsplass som Spotlight Market er mindre strenge enn på hovedlistene til Oslo Børs.

Lavere informasjonskrav og krav til markedsverdi

Spotlight Market er et tilbud til mindre selskaper som ønsker tilgang til kapitalmarkedet og som ikke oppfylle kravene for notering på regulert marked. Merk deg at for selskaper notert på Spotlight Market er informasjonskravene mindre omfattende enn for selskaper notert på hovedlistene. I tillegg er det lavere krav til minimum markedsverdi før notering på Spotlight Market. Videre er likviditeten ofte svært dårlig på grunn av lavere krav til spredning i aksjen og antall aksjonærer i selskapet.

Disse faktorene medfører en økt risiko ved handel i aksjer notert på Spotlight Market.

Valutasvingninger gir økt risiko

Når du handler i utenlandske verdipapirer må du også være oppmerksom på en eventuell valutarisiko som kan medføre at det som ser ut til å være en positiv avkastning kan bli redusert, falle bort eller bli negativ. Disse faktorene medfører en økt risiko ved handel i aksjer notert på Spotlight Market

Hvorfor kan jeg ikke handle på Euronext Growth med ASK?

Euronext Growth er ikke en godkjent markedsplass for Aksjesparekonto. For å kunne handle aksjer på denne markedsplassen, må du benytte en ordinær aksjehandelskonto.

En ordinær aksjehandelskonto kan bestilles via «Min side» inne i aksjehandel i DNBs nettbank.

Kan jeg handle unoterte aksjer i nettbank?

Gjennom DNBs aksjehandel på nett kan du handle alle unoterte aksjer som er notert på Norges Fondsmeglerforbunds liste over unoterte aksjer, kalt NOTC-listen*.

Merk! Det vil ikke være mulig å endre på en aktiv NOTC-ordre under handleperioden, dvs. mellom klokken 09:00 og 16:30. Det er kun mulig å legge inn en ny ordre. Endring av en aktiv NOTC-ordre i handleperioden må ringes inn på tlf. 915 04800.

*NOTC står for Norwegian Over the Counter, en liste over unoterte aksjer som kun kan handles via godkjente meglere.

Kan jeg flytte aksjer mellom ulike VPS-kontoer?

Overføringer mellom dine egne VPS-konti i DNB kan gjøres kostnadsfritt via Investortjenester i nettbanken (Klikk på Investortjenester i menyen innlogget).

Som privatperson så kan du overføre mellom dine VPS-konti. Merk at dette ikke gjelder gaveoverføringer eller arv.

Om du skal overføre din beholdning fra VPS-konto i annen bank til VPS-konto i DNB, se svar på eget spørsmål om dette.

Hvor finner jeg årsoppgaven til min VPS-konto?

Årsoppgaver er nå kun tilgjengelig elektronisk i Investortjenester.

Meldinger i postkassen i Investortjenester finner du ved å logge deg inn i nettbanken. Investortjenester ligger som eget valg under menyen "Sparing og Investering".

Alternativt kan du logge inn på VPS med BankID

Om du ikke har tilgang til nettbank i DNB eller er bedriftskunde kan du bestille tjenesten her

Vil du flytte hele ASK-en din?

Dersom du har aksjer stående på en VPS-konto tilknyttet din aksjesparekonto (ASK) hos en annen tilbyder, kan du flytte hele ASK-en til oss.

Klikk her for å flytte din ASK til DNB

Vil du kun flytte aksjene, ikke hele ASK?

Dersom du ønsker å flytte deler av beholdningen, for eksempel kun aksjebeholdningen, vil tilvarende andel av kostpris, skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming også overføres. Aksjesparekontoen som det overføres fra vil ikke bli avsluttet når overføringen er gjennomført.

Her finner du skjema for overføring av beholdning innenfor ASK.

Hvordan bli kunde av aksjehandel?

Har du BankID kan du enkelt bestille Aksjehandel her, enten du skal handle privat eller på vegne av en bedrift.

Spesielt for bedrifter:

Skal du handle på vegne av en bedrift må du først bestille et Legal Entity Identifier (et LEI-nummer) for å få handlet. LEI kan du lese mer om her.

Koster det noe å ha tilgang til aksjehandel?

Det koster ingenting å opprette og å ha tilgang til aksjehandel hos DNB. Når du handler må du imidlertid betale litt for å få utført transaksjonen.

Se våre prislister på aksjehandel her.

Hva er en handlekonto for aksjer?

En handlekonto er en bankkonto som bare brukes til å kjøpe og selge verdipapirer. Du kan ikke bruke en vanlig brukskonto eller sparekonto til dette.

Det finnes to typer, aksjesparekonto (ASK) og vanlig, eller ordinær, handlekonto.

Les mer om forskjellene under.

Du må ha penger på en handlekonto for å få kjøpt aksjer

Når du handler aksjer i nettbank eller gjennom Spare, så vil betaling for kjøpte verdipapirer trekkes fra handlekontoen, og når du selger vil oppgjøret for verdipapirene utbetales dit.

Før du legger inn en ordre i aksjehandel må du passe på at du har nok penger disponibelt på din handlekonto.

Du overfører penger til kontoen som vanlig.

To typer handlekontoer

En Aksjesparekonto (ASK) kan, i likhet som en vanlig aksjekonto, brukes som handlekonto.

Når du skal kjøpe verdipapirer må du derfor bestemme deg for hvilken type handlekonto du vil bruke:

• Vanlig aksjehandelkonto, eller
• Aksjesparekonto (ASK)

Det går fint an å ha begge typer på en gang, men du må passe på at det er penger på den kontoen du vil benytte.

Det er noen viktige forskjeller på de to kontotypene som du bør sette deg inn i. Hovedforskjellen er at ASK har visse skattefordeler, men kun kan benyttes til å kjøpe aksjer innenfor EU, og på regulerte børser. En ordinær, eller vanlig handelkonto, har ingen begrensninger når det kommer til hvilke aksjer du kan kjøpe og selge, eller hvor. Kontotypen kan benyttes for samtlige av markedsplassene som vi tilbyr, både regulerte og uregulerte, i alle land.

Se våre korte demofilmer, så blir det lettere å velge riktig!

NB En handlekonto er ikke en VPS-konto. Du må ha en VPS-konto i tillegg for å handle aksjer. Les om hva en VPS-konto er under spørsmålet "Hva er en VPS-konto".

Hva er en VPS-konto?

Enkelt forklart er en VPS-konto en konto for oppbevaring av verdipapirer, ikke penger.

I tillegg til en VPS-konto må du ha en handlekonto, en handlekonto er for penger.

Alle som vil kjøpe eller eie verdipapirer registrert hos Verdipapirsentralen (VPS) må ha en verdipapirkonto (VPS-konto).

Dersom du blir aksjehandelskunde hos oss vil du automatisk få opprettet både en handlekonto og en VPS-konto.

En VPS-konto inneholder 12 siffer og starter alltid med tallet 0 i kontonummeret. Du finner en oversikt over dine eksisterende VPS-konti på Euronexts VPS-side.

Vi forteller mer om VPS-konto og viser deg hvordan du oppretter en, i våre demofilmer for aksjehandel.

Har du flere spørsmål om VPS-konto finner du flere svar her.

Hvem kan få tilgang til aksjehandel på nett?

Privatpersoner med norsk statsborgerskap som er myndige og har fylt 18 år kan få tilgang til vår aksjehandel.

Alle selskap med organisasjonsnummer.

Har dere noe opplæring for nybegynnere på aksjer?

Ja, du får mange gode tips og råd for nybegynnere på investering her.

Hver måned arrangerer vi dessuten gratis webinar for nybegynnere. Du kan melde deg på Aksjeskolen her.

Vi har også laget flere korte instruksjonsvideoer der vi tar deg gjennom aksjehandelsløsningen vår skritt for skritt.

Er aksjehandelen åpen hele døgnet?

Du kan legge inn din ordre 24 timer i døgnet, men utførelsen vil bare kunne skje i de ulike børsenes åpningstider.

For Oslo Børs er dette mandag til fredag fra kl. 09.00-16.25. De øvrige børsene vi tilbyr handel på har andre åpningstider.

Hva er en aksjekurs?

Aksjekurs er et annet ord for prisen på en aksje. Kursen vil avhenge av hva kjøpere er villige til å gi for aksjen, og hva selgere er villige til å selge for.

Her finner du aksjekurser og mer informasjon

Hvorfor er aksjekurser ofte 15 minutter forsinket?

Forsinkede aksjekurser leveres gratis fra de nordiske børsene. Sanntidskurser koster litt.

Som privatkunde gir vi deg gratis sanntidskurser fra Oslo Børs innlogget i vår aksjehandel. Bedriftskunder må imidlertid tegne et abonnement for sanntidskurser, dette på grunn av reguleringer hos børsen.

Hvordan bestiller jeg kurser i sanntid?

Sanntidsinformasjon (med eller uten ordredybde) aktiveres i vår aksjehandel og er gratis for alle privatkunder.

Bedriftskunder må bestille betalt abonnement på sanntidskurser under "Min side" i vår aksjehandel.

Se prisliste for sanntidskurser

Hva er en emisjon?

Hvis et aksjeselskap trenger mer penger kan de beslutte å selge flere aksjer i selskapet.

Nye aksjer utstedes og legges ut for salg til en forhåndsbestemt kurs. Dette kalles en emisjon.

Offentlig vs. rettet emisjon

En offentlig emisjon gir anledning for hvem som helst å kjøpe de nye aksjene (dvs. delta ved nytegningen).

En rettet emisjon, også kalt fortrinnsrettsemisjon, er en emisjon der kun et utvalg investorer får tilbud om å kjøpe de nye aksjene, gjerne de som har aksjer i selskapet fra tidligere.

En emisjon som spredningssalg

En emisjon kan også gjøres som et spredningssalg, dvs.et videresalg av en stor aksjepost til flere mindre investorer. Et slikt salg innebærer ikke forhøyelse av aksjekapitalen, og vi snakker således om "annenhåndsaksjer". For private investorer er det få praktiske forskjeller mellom emisjoner og spredningssalg. For dem betyr begge deler muligheten til å kjøpe aksjer i selskapet.

Hvorfor foreta en emisjon?

En emisjon gir den aktuelle bedriften frisk kapital til videre vekst og investeringer. De som deltar i emisjonen gjennom å kjøpe aksjer får til gjengjeld eierandeler som gir dem rett til utbytte fra selskapet. De kan også velge å selge aksjene videre på børsen som annenhåndsaksjer.

Den som ønsker å tegne eller kjøpe aksjer i en emisjon eller et spredningssalg, må innen den akseptfrist som selskapet har gitt, gi beskjed til tilretteleggeren av transaksjonen om hvor mange aksjer man ønsker å tegne/kjøpe.

Når akseptperioden er avsluttet vil aksjene bli fordelt til de som har meldt sin interesse for å kjøpe. Dersom etterspørselen er større enn det antall aksjer som legges ut for salg, fordeles aksjene etter en nøkkel som er bestemt av selskapet.

For å delta i aksjeemisjoner og spredningssalg via Internett må man være over 18 år og ha konto i en norsk bank.

Kan jeg kjøpe aksjer i en emisjon?

Ja, hvis det er en offentlig emisjon kan alle tegne seg for aksjer. Hvis det er en såkalt rettet emisjon, får du normalt tilbud om å tegne deg opp for flere aksjer hvis du har aksjer i selskapet fra før. Les mer om dette under spørsmålet "Hva er en emisjon?".

Slik finner du emisjonen i nettbank:

Når det åpnes opp for å tegne nye aksjer i en emisjon kan du som privatperson bestille aksjer via Investortjenester i nettbanken.

Du finner Investortjenester i hovedmenyen innlogget i nettbank*.

Les mer om emisjoner, tegningsretter og se demovideo på hvordan du går fram på vår side "Emisjon og børsnotering", klikk her.

*For å benytte deg av våre investortjenester må du akseptere avtale om investortjenester første gang du klikker deg inn på siden.

Hva er en tegningsrett?

Ved en emisjon mottar ofte eksisterende eiere, eller aksjonærer, et tilbud om å kjøpe x antall nye aksjer i selskapet. Det kalles for tegningsretter.

Tegningsrettene kan være attraktive, og de kan ofte selges dersom du ikke vil bruke dem selv.

Gjelder bare for en kort periode

Det er viktig å huske på at tegningsretter bare gjelder for en fastsatt periode. Lengden for en tegningsperiode kan variere, men det vanligste er en periode på to uker. Dersom man ikke bruker eller selger sine tegningsretter i denne perioden, mister de sin verdi. Det er derfor svært viktig å følge med, slik at ikke verdiene blir borte.

Fortrinnsrettsemisjon

Alle som er registrert som aksjonærer på et bestemt tidspunkt vil automatisk få tildelt tegningsretter ved en Fortrinnsrettsemisjon. Det opplyses i dokumentasjonen for emisjonen hvor mange eksisterende aksjer som gir én tegningsrett.

For å benytte en deg av tegningsrettene, kan du logge deg inn Investortjenester i nettbanken. Klikk på hendelser og videre på tegninger.

Kan jeg kjøpe eller selge tegningsretter?

Har du fått utdelt tegningsretter kan du kjøpe eller selge disse ved å benytte aksjehandelen til DNB. I tegningsperioden vil tegningsrettene (normalt) være notert på Oslo Børs.

Hvordan kjøpe tegningsretter?

Logg inn, gå inn i aksjehandel og søk etter tegningsretten du er ute etter. Tegningsrettene er normalt vanlig børsticker med en T på slutten. Eksempelvis har tegningsretter i Norwegian, hvor aksjen har børsticker NAS, en børsticker kalt NAST.

Søk, få den opp, så kjøper du slik du kjøper aksjer.

Selge tegningsretter?

Hvis du har fått utdelt tegningsretter i en emisjon så vil disse ligge i porteføljeoversikten din inne i aksjehandel.

Logg inn, gå inn i aksjehandel, klikk på fanen "portefølje og ordre". Finn deretter tegningsrettene i oversikten og klikk "S" for selge på den lille røde knappen på starten av raden. Deretter gjør du som når du selger aksjer.

Prislister for hva det koster å kjøpe eller selge tegningsretter finner du her

Hvordan betale for aksjer kjøpt i en emisjon?

Når du bestiller nye aksjer enten via internett, eller via en fysisk tegningsblankett, vil du måtte oppgi konto for belastning. Dette må være en norsk bankkonto. Den angitte bankkontoen vil bli belastet på en fastsatt dato som er oppgitt i prospektet og på tegningsblanketten.

Kan jeg trekke meg fra en ordre etter at den er sendt?

Nei, tegningen er en bindende avtale om kjøp.

Hva betyr overtegning?

Hvis det åpnes for "overtegning" kan du tegne deg for flere aksjer enn du har tegningsrettigheter til i utgangspunktet. Du vil imidlertid kun være sikret tildeling av det antall aksjer som dekkes av de tegningsrettene du har ved utløpet av tegningsperioden.

Du kan også kjøpe flere tegningsretter på Oslo Børs forutsatt at de kan handles på børsen. Disse gir deg normalt rett til å tegne deg for ytterligere én aksje pr. kjøpte tegningsrett, mens det andre ganger kreves flere tegningsretter for å tegne én ny aksje.

Hva er en aksjesplitt?

En aksjesplitt er når et aksjeselskap velger å dele opp verdien på en aksje. La oss si at du eier en aksje som er verdt 100 kroner. Så foretas en aksjesplitt som halverer verdien. Etter splitten eier du lik verdi, 100 kroner, men nå har du to aksjer verdt 50 kroner hver.

Aksjesplitting foretas gjerne når en aksje har økt så kraftig i verdi at de blir vanskeligere å omsette. La oss si en aksjene i et selskap har økt til en verdi på 10.000 kroner per stykk. Da kan selskapet velge å splitte verdien på 100, for å få hver aksje ned i 100 kroner. En aksje som koster 100 kroner vil flere ha råd til å investere i.

Eksempel: Tesla splittet verdien på sin aksje 30. august 2020 ved å dele aksjekursen per aksje på fem. Kunngjøringen om aksjesplitten kom etter at Tesla hadde steget kraftig i markedsverdi. Selskapet sa de håpet flere ville vurdere å investere i selskapet etter splitten. Kursen steg 6 prosent på nyheten. (ref artikkel i E24)

Les mer om aksjesplitt og -spleis her.

Hva er en portefølje?

Innen finans er portefølje et uttrykk for en samlet beholdning av verdipapirer og bankinnskudd.

Når ordet brukes om en persons sparing, så er portefølje den personens totale finansielle sparing, eksempelvis aksjer, fond, obligasjoner, grunnfondsbevis, bankinnskudd og spareforsikring.

Når portefølje brukes i forbindelse med fond og fondsforvaltning, brukes ordet om hvilke aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer som fondet for tiden eier.

Hvordan korrigere feil eller manglede kostpris i aksjeporteføljen?

Du kan endre kostpris på en aksje du eier ved å klikke på "flere valg", som du finner under fanen for portefølje og ordre i aksjehandelsløsningen.

Merk! Du kan endre kostpris kun på aksjer som har blitt overført/flyttet inn på din VPS-konto. Kostprisen for aksjer som er handlet i markedet vil det ikke være mulig å endre.

Hva gjør jeg dersom jeg ikke finner aksjen jeg vil kjøpe?

Først kan du sjekke om selskapet kanskje har byttet navn og dermed også ticker. Et enkelt google-søk bør holde.

Dersom du likevel ikke finner aksjen du ønsker å handle, kan det være at vi ikke tilbyr elektronisk handel av den på markedsplassene vi benytter i vår aksjehandel. I de fleste tilfeller har våre aksjemeglere mulighet til å handle aksjen på dine vegne.

Ta kontakt med DNB på telefon 915 04800 og be om aksjehandel.

Hvorfor blir ikke aksjeordren min utført?

En salgs- eller kjøpsordre vil ikke bli utført før kravet til makspris (limit) innfris. Det vil si at det må være en motpart i markedet som er villig til å selge eller kjøpe til den prisen du har lagt inn.

Eksempel: Du vil selge 200 DNB-askjer til 250 kroner stykk, samtidig er det ingen i markedet som vil kjøpe til den prisen. Da går ikke ordren din gjennom.

Kun så lenge det finnes mot-ordrer på samme nivå, er det stor sannsynlighet for at ordren blir utført. Når avviket mellom kjøps- og salgspris er for stort kan du ikke regne med at handelen blir noe av.

En annen årsak til at en ordre ikke blir effektuert kan være at aksjen ikke ble omsatt denne dagen. Ikke alle aksjer er like likvide (handles like mye).

MERK! På Oslo Børs gjelder prinsippet om "Først i tid - Først i rett". Dette betyr at hvis det finnes flere ordre med samme limit er det tidspunktet for når ordren ble registrert som er avgjørende for hvilke ordre som blir effektuert. Den som la inn ordren sin først, får først.

Hva betyr at en aksje er likvid?

En likvid aksje er en aksje som det normalt finnes godt med både kjøpere og selgere av. De vil altså være greit å få omsatt når du vil.

Er en aksje derimot illikvid er det gjerne ikke tilstrekkelig med antall kjøpere og selgere i markedet.

Hvorfor får jeg ikke handlet hele antallet aksjer?

Når du handler aksjer gjennom vår aksjehandel på nett vil ordren bli sendt inn som en såkalt «Fill any»-ordre. Det betyr at handelssystemet vil forsøke å fylle ut så mye som mulig på ordren.

I ytterste konsekvens kan det noen ganger resultere i at man får handlet helt ned til kun én aksje. I slike tilfeller vil det være hensiktsmessig å angi en noe lengre gyldighetsperiode på ordren slik at man gir handelsløsningen bedre tid til å tråle markedet og handle inn det antall aksjer som du ønsker.

Hvordan handle utenlandske aksjer på nett?

For å handle på internasjonale markeder, kreves det at du har inngått avtale om bruk av aksjehandel på internett gjennom DNB Markets, samt inngått en avtale om etablering av en VP Utland-konto.

Du kan enkelt inngå avtale om VP Utland-konto elektronisk i vår aksjehandelsløsning (innlogget) under fanen «Min side» .

Kan jeg handle aksjer i utlandet med min ASK?

Ja, men som hovedregel kan du bare handle utenlandske aksjer på markedsplasser innenfor EØS* med en Aksjesparekonto.

For å kunne handle aksjer i f.eks USA eller Canada, må du benytte en ordinær aksjehandelskonto. Dersom du ikke har denne kontotypen kan den bestilles under «Min side» i aksjehandelsløsningen (innlogget).

Husk at du også må inngå en avtale om VP Utland etter at kontoen er opprettet.

*Selskapet må også ha hovedkontor innenfor EØS-området.

Hvilke børser i utlandet kan jeg handle på?

Følgende børser er p.t. tilgjengelige for handel via vår aksjehandel på nett:

• Stockholmsbørsen, Sverige
• Københavns Fondsbørs, Danmark
• Helsinki Børs, Finland
• NYSE, AMEX og NASDAQ, USA
• London Stock Exchange, UK
• Deutche Börse Group Frankfurt, Tyskland
• Euronext Brussels, Belgia
• Euronext Paris, Frankrike
• Euronext Amsterdam, Nederland
• Swiss Exchanges, Sveits
• Madrid Stock Exchange, Spania
• Toronto Stock Exchange, Canada (1)

I tillegg kan du selvsagt handle på Oslo Børs.

(1) Handel på TSX Venture Exchange er ikke mulig.

Hvordan finner jeg utenlandske aksjekurser?

Vi tilbyr sanntidskurser for Norden (OMX) og for det amerikanske aksjemarkedet (USA). Sanntidskurser kan bestilles under "Min side" innlogget i aksjehandelsløsningen.

For de øvrige børsene kan du sjekke 15 minutter forsinkede kurser eller sluttkurser fra foregående børsdag, inne i vår aksjehandel. Vet du navnet på børsen eller indeksen, kan du enkelt google deg fram til kursene (se navn i forrige svar).

Når stenger de utenlandske børsene?

Stengetider norsk tid er 17.30 i de fleste land i Europa. Danmark stenger 17:00.

Stengetid i USA og Canada (norsk tid) er kl 22.00

Endringer kan forekomme, sjekk de enkelte børsenes hjemmesider for oppdaterte åpningstider.

MERK! Forbehold om sommertidsjusteringer.

Som kunde av oss fungerer oppgjør som ved handel i norske aksjer. Den samme handlekontoen blir benyttet for å trekke eller godskrive handelsbeløpet og kurtasjen.

Oppgjørsperioden er to virkedager etter handelsdato (T+2). Husk at oppgjørsperioden tar hensyn til helligdager i det landet som handelen utføres.

Det er kun mulig å legge inn Limit-ordrer som er gyldige ut handledagen. Dersom du legger inn en ordre etter at den aktuelle børsen har stengt, vil ordren være gyldig ut påfølgende handledag.

Kan jeg selge utenlandske aksjer jeg har via DNB?

Ja, har du kjøpt dem elektronisk i vår aksjehandel selger du de også der.

Har du kjøpt aksjene gjennom andre kanaler, f.eks. over meglerbordet, må du få aksjene overført til et online utenlandsdepot. Dette får du utført ved å kontakte Global Custody-avdelingen med følgende informasjon:

• Verdipapirnummer (ISIN)
• Antall aksjer
• Motpartsdetaljer (SSI til mottagende/leverende bank)
• Kontaktinfo til motpart
• Inngangsverdien på verdipapirer inn til DNB

Dersom du ønsker å overføre beholdning av utenlandske verdipapirer må overføringfullsmakt fylles ut og sendes oss og til nåværende kontofører. Det vil kun være mulig å flytte aksjer til en VP Utland-konto hos oss dersom aksjene er handlet på en av de børsene vi tilbyr elektronisk handel på.

Kostnadene for dette finner du i prislisten.

Hvordan oppbevarer DNB mine utenlandske aksjer?

Vi oppbevarer utenlandske aksjer på en klientkonto i en verdipapirsentral der DNB er medlem, eller på en klientkonto gjennom en agentbank i markeder der DNB selv ikke er medlem av verdipapirsentralen.

Dine aksjer oppbevares separat fra DNBs egne, og en eventuell agentbanks egne, midler. Aksjene vil ikke inngå i et eventuelt konkursbo. Alle aksjer oppbevares og flyttes i elektronisk form i henhold til regler i det lokale markedet.

Her finner du informasjon til deg som eier aksjer i USA

Låner DNB eller DNBs agentbanker ut mine aksjer?

Nei, verken DNB eller DNBs agentbanker låner ut aksjer tilhørende DNBs kunder uten eksplisitt instruks fra kunde.

Fremkommer jeg i aksjonærregisteret når jeg eier utenlandske aksjer?

Nei, ettersom aksjene blir oppbevart på klientkonto er det DNBs klientkonto eller DNBs agentbanks klientkonto som fremkommer i aksjonærregisteret, avhengig av registreringsform i det lokalet markedet. Beholdningene er da merket som klientmidler i aksjonærregisteret. For eksempel brukes begrepet «street name» i USA for å beskrive aksjer som oppbevares som klientmidler gjennom en agentbank.

Hva er "Stamp Duty"?

Stamp Duty er en britisk avgift, som legges på ved handel av verdipapirer i England. Avgiften går til den engelske staten.

Stamp Duty fremkommer ikke i ordrebildet når du legger inn en kjøpsordre, men vil bli fratrukket bankkonto på oppgjørsdag.

Når du kjøper aksjer på Londonbørsen, vil du bli belastet med 0,50 % av handlebeløpet utover kurtasjen. Dersom aksjen er irskregistrert vil Stamp Duty derimot være på 1 %. Merk at Stamp Duty betales kun i forbindelse med kjøp, og ikke ved salg.

DNB Carnegie stanset all handel med Russland ved invasjonen av Ukraina i 2022. Dette gjelder handel i aksjer i russiske selskaper og instrumenter med underliggende eksponering mot russiske selskaper notert på børsene i Europa og USA.

Dette skjedde som en følge av de omfattende sanksjonene som er innført mot Russland.

Hvordan får jeg brukt min stemmerett på generalforsamling (AGM) i USA?

Er du kunde av DNB og eier aksjer handlet og oppbevart i USA kan du delta på de fleste generalforsamlinger der.

Les mer om hvordan du går fram her.

Hva er et børshandlet fond, en ETF?

Exchange Traded Fund (ETF) er et fond du kan handle på børs. Disse fondene kan bestå av aksjer eller andre verdipapirer som følger kursen til en underliggende indeks.

Ved å handle ETF-er kan du få eksponering i aksjer, indekser, valutaer og råvarer like enkelt som du handler en aksje.

Noen av produktene gir muligheter for både kort og lang eksponering i de underliggende aktiva, samt økt eksponering gjennom gearing.

Hva er forskjellen på ETF og verdipapirfond?

Vanlige fond, eller verdipapirfond, kan du kjøpe direkte av banken din eller av en fondstilbyder. En ETF derimot handler du på børsen, som et verdipapir. Hos oss kan du handle ETF-er i aksjehandelen inne i nettbank.

Ingen forvaltning i ETF

Verdipapirfond forvaltes enten passivt (indeksfond) eller aktivt, av en profesjonell forvalter. En ETF forvaltes ikke, det er en ferdig "pakke" av forhåndsdefinerte aksjer eller verdipapirer. Et eksempel på en ETF er DNB OBX som består av alle aksjene i hovedindeksen på Oslo Børs.

Selv indeksfond som forvaltes passivt vil ofte ha et lite element av forvaltning i seg: For eksempel vil uetiske og miljøfiendtlige selskap bli plukket ut. Dermed er ikke et indeksfond helt lik indeksen de måler seg mot, men noe tilpasset. En ETF som investerer i en indeks derimot, vil ha alle selskapene i indeksen i seg, det foretas ingen utluking av selskaper.

En ETF er gjerne noe rimeligere

Fordi en ETF er en helt passiv speiling av en aksjeindeks eller prisindeks, vil et slikt fond også gjerne være rimeligere enn et verdipapirfond.

Hvor finner jeg ETF-ene DNB tilbyr?

Utvalget av norske og internasjonale ETF-er finner du i aksjehandelsløsningen. Når du er innlogget klikker du deg inn på oversiktssiden i aksjehandel og videre til «marked og kurser».

Flere av ETF-ene er registrert på utenlandske børser. For å kunne handle på de internasjonale børsene må du ha inngått en avtale om utenlandsdepot.

Denne avtalen kan opprettes ved å klikke deg inn på «min side» og velge «VP-utland».

Hva koster det å kjøpe og selge ETF?

For å kjøpe og selge ETF betaler du kun kurtasje for selve transaksjonen på børsen. Kurtasje for andeler i en ETF er lik den du betaler når du handler aksjer.

MERK: Kurtasjen kan variere noe på de ulike markedsplassene og børsene i ulike land.

Prisliste aksjehandel

Er det noe minstebeløp for kjøp av ETF?

Minstebeløpet for å handle en ETF er prisen for én andel i den aktuelle ETF-en. Dersom ETF-en eksempelvis omsettes for kr 67 vil minstebeløpet være det samme.

Hva er en råvare-ETF?

En råvare-ETF har råvarer som underliggende indeks, som eksempelvis kan være olje, elektrisitet eller gull.

Har du tro på oppgang eller nedgang i råvarepriser kan du kjøpe en råvare-ETF som er investert i den råvaren du ønsker. Verdien på ETF-en vil variere med prisutviklingen i råvaren fondet har investert i.

Hvilke typer råvare-ETFer kan jeg kjøpe via dere?

En oversikt finner du ved å klikke deg inn på oversiktssiden i aksjehandel og videre velge «marked og kurser». Her kan du benytte søkefunksjonen for å finne de aktuelle produktene.

Hvordan kan jeg følge med på verdiutviklingen?

Under fanen «portefølje og ordre» vil du kunne følge prisutviklingen på ETF-ene.

Hvordan kjøper og selger jeg ETF?

ETF-er handles i aksjehandel i nettbank, på akkurat samme måte som en aksje.

Her får du en forklaring på hvordan kjøpe.

Hva er shorting?

Shorting, eller short-handel, betyr at du selger aksjer du ikke eier, men aksjer du har lånt.

Slik fungerer shorthandel:

Du låner et visst antall aksjer (mot å betale en rentesats/leie). Du selger så de lånte aksjene til dagens aksjekurs. Dette gjør du fordi du mener aksjekursen er høyere nå enn hva den vil være når du må levere dem tilbake.

Hvis du har rett, og kursen faller før du må levere aksjene tilbake, så kan du kjøpe samme antallet billigere enn hva du solgte for, før tilbakelevering. Dermed tjener du på prisnedgangen.

Eksempel shorting

Du låner 100 aksjer og selger dem med en gang til dagens aksjekurs på kr 50,-. Totalt får du inn 5.000 kroner.

Du har en avtale om å levere de 100 aksjene tilbake om 14 dager.

Etter 10 dager er kursen på aksjene du lånte nede i 40 kroner. Du kjøper da 100 aksjer for 40 kroner, og leverer dem tilbake innen fristen.

Etter din lille shorthandel sitter du igjen med 1000,- kroner (minus lånekostnad)

Hadde du tatt feil om prisutviklingen på aksjen, ville utfallet blitt helt motsatt.

Les om risiko på neste spørsmål.

Hvilken risiko innebærer shorting?

Shorting innebærer svært høy risiko: Du kan tape ubegrensede summer

Årsaken til at vi skriver "ubegrensede summer" er fordi prisen på aksjene du har lånt i teorien kan stige uendelig mye innen du rekker å kjøpe tilbake antallet du har lånt. Utviklingen kan gå fort i aksjemarkedet!

Risikoen ved shortsalg er langt høyere enn ved tradisjonell aksjehandel. Du bør vite hva du holder på med.

Ved vanlig aksjehandel, der du kjøper et verdipapir og satser på prisoppgang på litt lenger sikt, risikerer du kun å tape summen du faktisk har investert (hvis prisen faller til 0). Det er en risiko det er enkelt å forstå.

Shorthandel er mer risikofylt. Les under:

Eksempel på shorthandel

En investor låner 10.000 aksjer av DNB Markets. Kursen per aksje er 10 kroner, men investoren tror kursen vil falle mye de neste dagene. Han låner derfor og selger de i markedet til dagens kurs, 10 kroner per aksje. Han får inn 100.000 kroner.

Hans "veddemål" er at aksjen skal falle til rundt fem kroner de neste dagene, slik at han kan kjøpe samme antall for 50.000 kroner innen aksjene må leveres tilbake.

Plutselig slippes imidlertid en nyhet i markedet som gjør at prisen på aksjen går kraftig opp. I løpet av et par timer stiger aksjekursen til 30 kroner! Investoren er nå nervøs for at tapet kan bli enda større. Han skynder seg å kjøpe 10.000 aksjer for 300.000 kroner for å få levert tilbake de 10.000 aksjene i tide. Dette kalles for "å lukke shortposisjonen".

Tapet hans blir på 200.000 kroner. Fire ganger mer enn gevinsten han så for seg.

Hva betyr dekket og udekket shortsalg?

I hovedsak skiller vi mellom to typer shortsalg, dekket og udekket. Den førstnevnte er når investoren som selger verdipapirene faktisk har tilgang til disse på salgstidspunktet. I verdipapirmarkedet betyr gjerne det at investoren har lånt papirene av en annen investor før han selger, eller har en sikker avtale om å kunne låne dem. Dekket shortsalg vil på denne måten garantere at investoren i realiteten kan levere de papirene han selger.

I Norge er det kun lov å handle med dekning (dekket shortsalg). Ref. Verdipapirhandelloven § 3-14.

Udekket shortsalg innebærer at investoren ikke har tilgang til papirene på salgstidspunktet, men planlegger å skaffe disse på et senere tidspunkt før levering. Dette lar seg gjennomføre i alle markeder hvor leveringstidspunktet på aktiva er senere enn salgstidspunktet. For aksjemarkedet er ofte leveringen av aksjene (også kalt «oppgjør») to dager etter kjøp eller salg. Investoren må da kjøpe eller låne aksjene, slik at han har dem til levering for det salget han først utførte. Skulle investoren ha solgt aksjer han ikke greier å levere, kan investoren bli holdt økonomisk og rettslig ansvarlig.

Hvem låner ut aksjer?

Långiver er ofte et meglerhus, en bank eller større institusjonelle investorer.

Utlån kan også organiseres igjennom lånepooler for å effektivisere markedet mellom långivere og låntakere.

Långiveren må være oppmerksom på at det er enkelte ulemper ved å låne ut aksjene sine. Avhengig av betingelsene rundt lånet vil långiver kunne være begrenset i hvor fort han kan forlange å få innløst lånet. I mellomtiden er det ikke mulig å selge aksjene eller å stemme med dem. Eventuelt utbytte vil bli betalt til den som har aksjene, men långiver vil bli kompensert for dette. Långiver kan også få en motpartrisiko med låntager som går konkurs og ikke kan levere tilbake papirene. For å kompensere for disse ulempene må låntager betale en rente til långiver.

DNB Markets låner ut aksjer.

Gå til siden for aksjelån her.

Hva betyr hedging?

Innen finans betyr uttrykket hedging at du investerer med mål om å fjerne eller minimere risiko ved å legge til en annen investering. Enkelt forklart skal hedging fungere som en forsikring for investor.

Hedging skal altså redusere den totale risikoen i en portefølje. Samtidig innebærer hedgingen at du tjener mindre. Du kan sammenligne det med å forsikre bilen din, selve forsikringen vil koste deg litt, men det kan du synes det er verdt den dagen bilen blir stjålet eller du krasjer brutalt.

Enkelt eksempel på hedging

Du investerer i Tesla. Bilindustrien er syklisk, noe som betyr at Tesla selger flere biler når det er oppgangstider i økonomien, og færre når det går dårlig.

En måte å hedge her vil være å kjøpe aksjer i noe som går bra når økonomien generelt går dårlig. Dagligvareindustrien er en slik bransje. Hvis investoren i Tesla i tillegg kjøper en del aksjer i dagligvare vil snittverdien i porteføljen holde seg bedre også gjennom nedgangstider.

Les mer om hedging i Store norske leksikon

Hva er en ETN?

ETN er en forkortelse for Exchange Traded Notes, altså et børshandlet verdipapir.

En ETN gir deg avkastningen fra et underliggende marked

En ETN er et såkalt finansielt instrument, som er konstruert slik at de gir deg en avkastning knyttet til utviklingen i et underliggende marked som f.eks. Oljemarkedet*. På den måten kan du investere i verdiutviklingen i oljemarkedet uten å kjøpe fysisk olje.

En ETN kan geares

En ETN kan settes opp slik at den gir en gearet eksponering mot markedet. Gearet betyr belånt. Investerer du i et gearet produkt så låner du altså penger samtidig, så du får en større eksponering enn du har penger til selv her og nå.

Kan påvirkes av valutakurser

Noen ETN-er innebærer også eksponering mot utenlandsk valuta i tillegg til mot det underliggende markedet. En ETN betaler ingen løpende kupong og er ikke kapitalbeskyttet.

MERK! Risikoen er svært høy, du må ikke investere mer enn du har råd til å tape.

*Avkastningen vil avvike noe fra det underliggende markedet fordi det trekkes fra et administrasjonsgebyr.

Hvordan kjøper jeg ETN?

DNB tilbyr en rekke ETN-er som er notert på Oslo Børs. Disse kjøpes og selges på samme måte som en aksje i vår aksjehandel. Du kan kjøpe produktene til gjeldende markedspris i børsens åpningstid.

Les mer om hvilke ETN-er vi tilbyr her.

Hva er kostnaden ved kjøp og salg?

Ved kjøp eller salg over børs påløper ordinær kurtasje til din megler. Velger du å realisere ved å innløse andeler mot DNB Bank ASA utenfor børs påløper et innløsningsgebyr beregnet ut fra daglig markedsverdi.

En investering i en ETN krever at du har en VPS-konto. Det vil påløpe et gebyr for VPS-kontoen(e) avhengig av total beholdning for ett personnummer eller foretaksnummer.

Må jeg ha VPS-konto for å kjøpe ETN?

Ja, du må ha handlekonto (for penger) og VPS-konto (for verdipapirer) for å handle på børs.

Les mer om VPS og handlekonto her.

Hva betyr gearing ?

Gearing betyr belåning. Kjøper du et produkt med en gearing x2, så låner du samtidig samme sum som du investerer for. Det dobler gevinstmuligheten din, og det dobler mulig tap.

Du kan lese mer om gearing her.

Eksempel:

Har du f.eks en gearingfaktor på 2 (=200 %) så vil du for hver hundrelapp investert kunne få gevinst som om du hadde investert to hundrelapper. Men faller markedet får du også dobbelt tap.

Gearingfaktoren settes som regel på daglig basis. Det er viktig å være klar over, fordi det betyr at avkastningen over tid kan avvike betydelig fra gearingfaktoren multiplisert med underliggende avkastning.

Daglig justering av eksponeringen er nødvendig for å opprettholde en fast daglig gearingfaktor.

MERK! Risikoen ved gearing er svært høy. Du må være forberedt på å kunne tape hele ditt investerte beløp.

Hvordan fungerer en ETN i råvarer?

For ETN-er der råvarer er underliggende er det egenskaper du som investor må være klar over.

I motsetning til aksjer, som er «evigvarende» fysiske eierandeler i et selskap, handles råvarer som tidsbegrensede kontrakter.

Forward og Futures

Kontraktene man handler med kalles forward- eller futures-kontrakter. Man handler råvarer i markedet med avtale enten om fysisk levering (forward) eller et kontantoppgjør (future) på en definert dato frem i tid. Dette er den klart vanligste måten som de fleste råvarer handles på i markedet.

Rullering

Dette innebærer at en ETN som henter sin eksponering fra råvarer, med jevne mellomrom må bytte underliggende råvarekontrakt, siden disse etter hvert vil forfalle. Et slikt skifte, der den gamle kontrakten selges og den nye kjøpes, kalles for en rullering. En rullering kan innebære at den nye kontrakten koster mer per enhet enn den gamle (contango i forwardkurven). En rullering kan også innebære at den nye kontrakten koster mindre pr enhet enn den gamle (backwardation i forwardkurven).

Kontrakter fornyes

I omtale av «strømprisen» eller «oljeprisen» baserer man seg gjerne på spotprisen eller den råvarekontrakten som til enhver tid har kortest tid til levering, og når det videre skrives om at «strømprisen» (over en lenger tidsperiode) har endret seg med x % eller «oljeprisen» (over en lenger tidsperiode) har endret seg med y %, vil det gjerne være snakk om en avkastning som det ikke er mulig å oppnå som investor, siden kontraktene etter hvert vil forfalle og vil måtte erstattes med nye med lenger løpetid, som ikke nødvendigvis koster det samme pr enhet. Dette vil imidlertid ikke påvirke produktets verdi i seg selv.

Rebalanseres hver dag for å beholde gearingfaktor

På samme måte som ETN-er basert på aksjer eller aksjeindekser må også råvarebaserte produkter rebalanseres hver dag for å opprettholde gearing-faktoren. I tillegg har ETN-er med råvarer som underliggende gjerne valutarisiko, siden underliggende råvarekontrakt gjerne handles i andre valutaer enn NOK.

Hvordan beskattes penger i ETN?

Nedenfor gis en generell beskrivelse av skattemessige forhold som er relevante ved tegning, besittelse og realisasjon av en ETN for Investorer bosatt eller hjemmehørende i Norge. Beskrivelsen er en generell orientering, basert på gjeldende norsk skattelovgivning. Beskrivelsen tar ikke sikte på å være noen uttømmende juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot den enkelte Investor. Potensielle Investorer bør derfor konsultere sine egne profesjonelle rådgivere.

DNB tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i skattebeskrivelsen eller beslutninger som helt eller delvis er basert på beskrivelsen.

Skatt av investorer som ikke er aksjeselskap

For privatpersoner og øvrige investorer som ikke er aksjeselskaper eller likestilte selskaper vil kapitalgevinster som følge av salg eller innløsning av andeler i en ETN være skattepliktig på andelshaverens hånd. Tilsvarende vil det gis fradrag for tap ved salg eller innløsning av slike andeler.

Kostnader som andelshaveren har hatt til ervervet av andelen (kurtasje) vil inngå i kostprisen og redusere en mulig gevinst som følge av realisasjonen.

Verdien av andeler i ETN-er inngår i grunnlaget for formuesskatt.

Aksjeselskaper og likestilte selskaper

Fritaksmetoden gjelder for finansielle derivater som i all hovedsak utleder sin verdi av underliggende aksjer mv. som selv faller inn under fritaksmetoden. Når fritaksmetoden kommer til anvendelse er gevinst ved realisasjon av derivatet skattefri, mens eventuelt tap ikke gir fradragsrett. Utenfor fritaksmetoden beskattes gevinst med 35,20 %* (22 % x 1,60 i oppjusteringsfaktor), mens tap gir tilsvarende fradragsrett.

Råvarer vil ikke falle inn under fritaksmetoden. Aksjer hjemmehørende utenfor EØS faller også typisk utenfor fritaksmetoden. ETN-er med slike underliggende vil derfor typisk falle utenfor fritaksmetoden. ETN-er med underliggende aksjer hjemmehørende innenfor EØS vil antakelig falle inn under fritaksmetoden (der aksjen også selv omfattes av fritaksmetoden). Men siden det relevante regelverket er basert på kriterier som involverer skjønn og som også kan utvikles over tid, foreligger ingen garanti for at denne forståelsen vil bli lagt til grunn ved ligningen.

Andelshavere som er norske aksjeselskaper er ikke pliktige til å svare formuesskatt.

*skattesats 35,20 % gjelder for skatteåret 2022