Gå til hovedinnhold
Til DNB.no

Pengebruk

Så stor buffer bør du egentlig ha

En bufferkonto er den økonomiske livbøyen for alle livets ødelagte vaskemaskiner og akutte tannpiner.

Uforutsette utgifter har en lei tendens til å dukke opp med jevne mellomrom, og ikke alle kan trylle frem tusenlappene på kommando. Ifølge tall fra SSB bor hele 24 prosent av nordmenn i en husholdning som ikke har mulighet til å takle en uforutsett regning. Med lite oppsparte midler kan en oppvaskmaskin som ryker, eller en bil på verksted, fort bli en utfordring. Da er det fort gjort å hente frem kredittkortet eller ta opp rådyre forbrukslån, som igjen kan hindre deg i å få grep om økonomien. Derfor er det å ha en bufferkonto det første og viktigste du bør foreta deg for å få større økonomisk trygghet.

Livssituasjonen avgjør

Så hvor stor skal bufferkontoen være? De fleste eksperter er enige om at bufferkontoen bør være på minst én og helst to månedslønner, men størrelsen kan variere ut ifra hvor i livet du er. Som ung og student har du gjerne få eiendeler som kan gå i stykker, men det kan likevel dukke opp ting som en visdomstann som må trekkes. Du bør derfor ha noen tusenlapper i bakhånd. Er du singel, uten barn og eier ikke bil eller bolig, trenger du heller ikke noen stor buffer, og du vil trolig klare deg med én månedslønn. Er dere en familie med barn, bolig, bil og mange eiendeler, øker sannsynligheten for at det vil komme utforutsette utgifter. Da kan en god bufferkonto gjerne være på 2–3 månedslønner. Den gylne regelen, uansett livssituasjon, er: Mange eiendeler – stor buffer. Få eiendeler – mindre buffer.

Hvordan bygge opp en bufferkonto?

Det finnes mange måter å spare til bufferkontoen på. Du kan for eksempel starte med mikrosparing – hvor et lite beløp overføres hver gang du trekker bankkortet. Å sette opp et månedlig trekk til kontoen på lønningsdagen er en annen smart metode for å komme i gang. Starter du med en 500-lapp i måneden, har du spart 6000 kroner på ett år! Men ikke tenk at du må komme i mål med idealsummen så fort som mulig – det viktigste er at du kommer i gang.

Unngå denne tabben

Før du starter buffersparingen, er det viktig ikke å begå tabben å la pengene stå fritt tilgjengelig på brukskontoen – da forsvinner de fortere enn svint til alskens forbruk. Opprett derfor en egen bufferkonto i nettbanken din, og velg gjerne en sparekonto med høyere rente og en maksgrense for uttak per år. Da får du en høyere terskel for å bruke pengene på annet enn det den er ment for. Det kan også være en god idé å skjule bufferkontoen i mobilbanken din – da gjør du den mindre tilgjengelig for deg selv.

Tips

Bufferpenger må være tilgjengelig når de plutselig trengs. Derfor bør de stå på en sparekonto, gjerne en høyrentekonto. Synes du det er vanskelig å finne rom for fast sparing, kan du sette inn litt ekstra når feriepengene kommer, du får igjen noe på skatten eller du sparer penger månedlig siden det nå er lave renter på boliglånet.

Finn spareformen som passer deg

Visste du at...

før koronakrisen manglet 1,2 millioner nordmenn – hver fjerde norske husholdning – en god nok økonomisk buffer og hadde under én månedslønn å tære på? I alt 39 prosent av alle husholdninger har et bankinnskudd på minst et halvt års inntekt.

Kilde: SSB

Nå dine sparemål med Spare-appen

Trenger du en bufferkonto?

Det kan du enkelt gjøre her.

Opprett konto

Trenger du noen å snakke med om økonomi?

Book et møte med en av våre rådgivere og få gode råd tilpasset deg.

Snakk med en rådgiver

Hovedkontor

Dronning Eufemias gate 30

0191 Oslo

Postadresse

DNB

Postboks 1600 Sentrum

0021 Oslo

Org. nr.

DNB Bank ASA

984 851 006

Sosiale medier

FacebookYouTube

© DNB

English