Biden eller Trump?
De siste meningsmålingene antyder at USA vil velge en ny president den 3. november. Joe Biden har en stor ledelse, det skal sannsynligvis mye til for at denne vinden snur i favør Trump nå, men det er fortsatt noen dager til valget - og endringene var store de siste ukene i 2016 også. Dersom markedene er effsiente, og stoler på målingene, vil nok dette utfallet delvis være priset inn i dag. Det betyr i tilfelle at markedene er ganske godt forberedt på en demokratisk seier. Det er mulig at med den ledelsen Biden har i dag, blir det mer overraskende og større markedsutslag om Trump blir gjenvalgt.
Med Biden som president vil amerikanske politikk dreie i en noe annen retning. Det kan virke som Biden er mindre eiervennlig enn Trump, og vil vri skatteregningen sterkere mot bedrifter og den rikere delen av befolkningen. Dette kan legge press på aksjemarkedet- men det er også mulig som nevnt over, at et slikt utfall allerede er tatt høyde for. Det som ser ut til å være klart er at Biden vil ta USA tilbake til Parisavtalen, og endre retningen på amerikansk energipolitikk. Det vil ta USA tilbake på en fornybar vei, og vil kunne skape mer usikkerhet for fossile energikilder. Hva dette betyr for de globale aksjemarkedene er vanskelig å si noe, men det kan legge ytterligere press på markedene for fossile energikilder - noe som sjeldent er bra for blant annet den norske kronen.
Har et presidentvalg noe å si for markedene på kort sikt?
For å se nærmere hvordan presidentvalg har påvirket markedene, ser vi på markedsutviklingen 100 dager før og 100-dager etter alle valg siden 1948. Vi har indeksert dette slik at vi kan se på utviklingen før valget og etter valget i samme lys. Utviklingen for aksjemarkedet er her representert ved S&P500-indeksen og viser aksjemarkedet 100 dager før og 100 dager etter valg i USA.
Kilde: Macrobond
Holder vi de spesielle observasjonene fra finanskrisen utenfor (grå linje), ser vi at det generelt er vanskelig å si noe bestemt om utviklingen etter et valg. Markedet stiger i snitt noe, men ikke veldig mye mer enn det aksjemarkedet gjør til vanlig. Imidlertid virker utfallsrommet for aksjemarkedet å være større etter, enn før valgene. Det betyr at det er lite fra historikken som tyder på at markedet blir roligere etter valget. Det er selvsagt mye annet enn valget i seg selv, som påvirker utviklingen i aksjemarkedene rundt og etter valg, noe vår analyse ikke tar hensyn til. Det som imidlertid er verdt å vektlegge er at det er større spenninger og polarisering i amerikanske politikk enn på lenge, valget ser ut til å være av større betydning for veivalgene i for eksempel skatte- og avgiftspolitikken, og således kan det også skape større bevegelser i finansmarkedene enn vi vanligvis har sett.
Kilde: Macrobond
I figuren over er utviklingen i valutamarkedet etter valg siden 1976 gjengitt. Her er det litt klarere tegn til retning etter valg, og vi ser at amerikanske dollar (USD) har hatt en tendens til å styrke seg noe de første 100 dagene etter valg. Imidlertid er ikke bevegelsen veldig stor, men retningen ser ut til å være ganske klar. Det er bare etter ett valg siden 1976 at dollaren svekket seg etter 100 dager etter valget
Usikkerheten holder seg oppe
Corona-epidemien og usikkerheten i forbindelse med denne har gjort at aksjemarkedet priser usikkerhet noe høyere enn vanlig. Dette ser vi blant annet i markedet for volatilitet på S&P 500 indeksen, gjennom den såkalte VIX indeksen (noen kaller dette også fryktindeksen). Prisen på denne gir uttrykk for forventede svingninger i aksjemarkedet. Den handler nå på oppunder 30%. Det er lavere enn hva vi så i mars, når covid-19 pandemien slo inn i aksjemarkedene, men fortsatt klart høyere enn et “normalnivå” på under 20%. Sannsynligvis bidrar nok også usikkerheten frem mot valget til å holde prisingen av VIX-indeksen på et relativt høyt nivå.
For at usikkerheten skal komme ned etter valget er det vesentlig at et eventuelt skifte går rolig og ordnet for seg. Om det skapes usikkerhet om hvem som er valgets vinner, og om avklaringen trekker ut, vil uroen i markedet fort øke, og risikable aktiva kan fort falle i verdi.
Kilde: Macrobond
Pengetrykking og stimuli holder markedene oppe
Flere analytikere peker på at utviklingen i markedene ikke henger sammen med utviklingen i realøkonomien. De fleste aksjemarkedene har hentet seg godt inn etter det store fallet i mars. Mange av markedene rundt om i verden er i dag høyere priset, selv om realøkonomien viser at det fortsatt er mange utfordringer som følge av pandemien. Markedsutviklingene er nok i stor grad drevet av en ekstremt aktiv penge- og finanspolitikk i perioden etter utbruddet. Sentralbankene har både kuttet renten til null, og startet massive program for kjøp at obligasjoner for å hjelpe markedet gjennom en vanskelig tid. Disse kjøpene har presset aktørene til å allokere enda mer kapital inn i risikofylte aktiva som igjen fører til at prisene på risikoaktiva øker.
Kilde: Macrobond
I figuren over ser vi at samlet sett eier nå sentralbanken i verden obligasjoner som tilsvarer 43 % av verdens verdiskaping (BNP). Dette har mer enn doblet seg siden finanskrisen, og er nå på nivåer vi aldri har vært i nærheten av tidligere. Det er uten tvil at dette har påvirket markedene kraftig gjennom de siste månedene. Hvordan markedene vil bli påvirket dersom dette skal reverseres er uklart, men det vi vet er at det aldri har vært prøvd før.
Valg og usikkerhet, hva bør man gjøre?
Det er usikre tider vi går i møte. Gjennomgangen over antyder at det er svært vanskelig å si noe klart om hvordan et presidentvalg påvirker markedene, og særlig aksjemarkedet. Siden omstendighetene rundt valget nå i tillegg virker ekstra usikre, anbefaler vi kunder å være forsiktige med å ta store posisjoner over denne hendelsen. Utfallsrommet kan være ganske stort, og vi anbefaler derfor at man er forsiktig med å bruke risikokapasitet på posisjoner basert på et spesielt valgutfall. Vi anbefaler snarere at man er tro mot sin langsiktige strategi, og sørger for god diversifisering gjennom eksponering mot flere kilder til avkastning. Både valgutfallet og endringer i forholdet mellom stimuli og realøkonomisk utvikling vil sannsynligvis gi muligheter, men etter vårt syn er det for stor usikkerhet rundt retningen til at man bør anvende risikokapasitet på dette nå.
Artikkelen er skrevet av investeringsteamet i Private Banking ved Lars-Erik Aas og Tore André Lysebo.
»Les forbehold
